Alnaelva og jernbanen la grunnlaget

Alnaelva og jernbanen la grunnlaget

 

Med jernbanen og industrien langs Alnaelva kom arbeiderne. Dette la grunnlaget for Bryn vel, som runder 100 år den 11. november.

Tekst:

Publisert:

- Både Alnaelva og jernbanen hadde stor betydning for vellets etablering, sier Liven Buer Lærum, som blant annet er tidligere leder i Bryn Vel.

Elva sørget nemlig for arbeidsplasser langs Alnaelva. Med industrien kom også arbeiderne.

I tillegg fikk jernbanen en naturlig stopp på Bryn. Her måtte nemlig togene stoppe for å sette på de manuelle bremsene før de satte utfor bakken ned mot Oslo S, eller Østbanen som det het den gang.

- Det la grunnlaget for at det ble en togstasjon her, sier Buer Lærum.

900 innbyggere

Folk flyttet til Bryn for å jobbe i fabrikkene, og småhusbebyggelsen begynte å vokse fram. Tidligere hadde det kun vært et jordbrukssamfunn her. I 1900 bodde det 900 personer på Bryn og 2.600 langs hovedbanen i Østre Aker.

I tillegg utviklet det seg store sosiale problemer på Bryn, som følge av at Erlanger Bryggeri solgte øl i bøttevis til befolkningen direkte fra fabrikken. Dette gjorde at avholdsbevegelsen holdt sitt første møte på Bryn allerede i 1893. På stiftelsesfesten kom det 250 mennesker. Skomaker Pettersen drev søndagsskole i området fra 1900, og i 1897 ble Bryn kristelige ungdomsforening stiftet.

Da Bryn vel ble stiftet var det altså allerede andre foreningen i området.

Stasjonen i sentrum

«La oss tenke oss tilbake til året 1911. Alnaelva flyter stille og ganske ren forbi Bryn stasjon. Stasjonsmester Madsen står i stram positur og hilser på hver enkelt reisende. Det var ikke flere den gangen enn at han kjente dem alle. Sønnen Eugen prøver fiskelykken i elva og drar ganske riktig opp en og annen fisk, selv om det ikke var store greiene, var det i hvert fall fisk. Det var idylliske forhold den gangen og kjente en ikke medaljens bakside, skulle en ønske seg tilbake til den tiden.»

Dette ble skrevet i forbindelse med Bryn vels 40-årsjubileum. Da vellet ble stiftet var man allerede avhengig av jernbanen til både person- og godstransport, mens biltrafikken var lik null. Det gjorde også at Bryn stasjon var et sentrum. Det var der folk møttes, og det var der folk snakket sammen.

Veibelysningen

Det var den dårlige veibelysningen som førte til at vellet så dagens lys i 1911. Denne saken var også den første saken på vellets saksliste. Det ble samlet inn penger fra befolkningen og tatt opp et lån i Aker Sparebank. Allerede i oktober 1912 hadde Østensjøveien, Tvetenveien og Teisenveien fram til Østre Aker kirke fått en lysere vei. Ti år senere, i 1922, ble veibelysningen overtatt av Aker kommune. Da hadde Bryn vel 82 lamper i drift.

I 1915 diskuterte vellet for første gang spørsmålet rundt ordnet renovasjon. I starten konkluderte de med at søppelforholdene var ok. Ettersom befolkningen vokste måtte de i 1927 henstille til at det ble tegnet en ordning med privat renovasjon. Styret hentet inn anbud og fikk ha en tømmeplass på brukseier Stenersens eiendom Smalvold, mens det var Rolf Sundby som sto for bortkjøringen. Da Aker ble innlemmet i Oslo i 1950 overtok Oslo Renholdsverk denne oppgaven.

Trafikkstreiken

Spørsmålet rundt kommunikasjonssystemer var også oppe på vellets første møte. En ble da enige om å arbeide for å få sporveien forlenget til Østre Gravlund. Året etter foretok vellet en trafikktelling ved Strømsveien ved Østre gravlund. Fasiten viste 4.000 gående og 400 kjøretøyer - noe som var et betydelig antall på den tiden. Dette resultatet ble senere sendt til formannskapene i både Christiania og Aker.

Vellet og befolkningen fortsatt å jobbe for en forlengelse av sporveien. Allerede i 1921 var Østensjøbanen påbegynt. I 1923 var den ferdig til Brynseng, og allerede i 1925 var det prøvedrift på en strekning helt til Oppsal. Likevel var ikke de første årene uten problemer. Christiania sporveisselskap og Akersbanene kunne ikke bli enige om samdrift. I 11 år måtte derfor befolkningen gå av banen ved bygrensen. Det ble til og med satt opp en bom, som førte til mye murringer og til  slutt en trafikkstreik. Budskapet var klart: «Vi går til kampen under feltropet. Vi vil ikke lenger være stebarn. Like rett for østkant som for vestkant. Østensjøbanen inn i Oslo centrum».

Hovedgården

For vellet har Nordre Skøyen hovedgård spilt en sentral rolle. Derfor møter Akers Avis Groruddalen Liven Buer Lærum og vellets nåværende leder Marianne Olimstad på gården. Her er det funnet materialet helt tilbake til 1200-tallet, og i sin tid var gården et krongods.

- Men bygningsmassen har forandret seg underveis.

I fjor ble deler av den herskapelige alleen ødelagt av et uvær. Gården drives av en egen stiftelse.

- Vi i vellet bruker den mye. Den er viktig for oss, sier Buer Lærum.

I løpet av jubileumsåret har de arrangert kulturkafeer på gården. De har hatt vinterdag i parken utenfor gården, og det var også her det ble arrangert Bryn Grand Prix på forsommeren. Jubileumsfesten går likevel ikke av stabelen her, men feire det skal de.

- Lørdag 5. november blir det stor jubileumsfest. Vi får ikke plass til alle på gården, derfor har vi funnet et godt alternativ i nærmiljøet. Det er Eventhallen i Nilsen Hansens vei, forteller de.

Andre oppgaver

Opp gjennom tidene har også vellets oppgaver forandret seg.

- Vellet har tatt mange tunge løft opp gjennom årene. De siste årene har det først og fremst vært å skjerme området for press. Både når det gjelder utbygging og veier, sier Buer Lærum.

- Der har vellet hatt en viktig oppgave, og det er en vedvarende prosess. Disse sakene kommer jevnt og trutt, sier hun.

Marianne Olimstad forteller at det er utbyggingen av Bryn senter som er den mest aktuelle for tiden.

- Den er fortsatt på et tidlig stadiet, men vi følger med. Kommunen vil bygget ut knutepunkt, og Bryn er et slikt, sier Olimstad.

- Vi passer på og har klørne ute, fortsetter Buer Lærum.

Problematisk trafikk

De er også bekymret for trafikken i området. Derfor tar de med avisen til rundkjøringen hvor Østensjøveien møter Ring3/E6.

- Østensjøveien er allerede landets mest trafikkerte tofeltsvei. På den passerer det 15.000 biler i døgnet. I tillegg har vi E6 som suser forbi.

Disse veiene er omgitt av åser på alle kanter, som spesielt på vinteren fører til dårlig luft.

- Åsene fungerer som blokkeringer slik at det er lite utlufting. Dette gjør området til et av de som er mest plaget av forurensning, forklarer de.

- Det har vært lagt ned mye arbeid i å løse dette. Hovedsaken nå er Manglerudtunnelen. Det ville hjulpet mye hvis vi fikk bort gjennomgangstrafikken fra boligområdene.

Tilbake på perrongen

Rundturen avsluttes der det hele startet - på Bryn stasjon. Her kjører det fortsatt persontog og noe godstog. Mye av godstrafikken kjører i dag sporet mellom Loenga og Alnabruterminalen.

I 1972 ble stasjonen fjernstyrt, og i 1975 mistet den bemanningen. I dag er stasjonen en vanlig holdeplass, uten annen virksomhet. Den ene stasjonsbygningen er dog klubblokale for Norsk jernbaneklubb.

- Mange som bor på Bryn tar fortsatt toget. Andre tar t-banen, sier Buer Lærum.

Noen snakker fortsatt sammen når de venter på toget - og Alnaelva renner fortsatt rolig forbi stasjonen. Akkurat som for 100 år siden. Det var her det hele startet.   

 

Siste nytt i Kultur

Matte til lunsj med kunnskapsministeren

Elever på 4. trinn fra Lutvann skole regnet ut hvor mye mel og melk det skal være i scones. Og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fulgte nøye med.

Suksess med utemarkedet

Mester Grønn på Stovner senter har åpnet opp for utemarked de siste tre årene, noe som har ført til positive tilbakemeldinger og utvidelse.

 
Færre lekser og mindre regn

Det var mange kreative forslag som kom til ordfører Marianne Borgen (SV) da hun åpnet forslagskassen til Tigerstadsteateret inne på sitt kontor. Nå skal alt sorteres og presenteres for byrådet.

Åpner sommerkafé <BR>på Stovner

Gjengen fra Haugenstua skal sammen med diakonene i Høybråten, Fossum og Stovner menighet drive kafé utenfor Frivillighetssentralen i hele juli måned.

Føflekkreft 

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst av føflekkreft. Tirsdag 23. mai er det den internasjonale hudsjekkdagen Euromelanoma.