Avhengig av avhengigheten

Avhengig av avhengigheten

VIL NÅ UT: Espen Andresen ønsker å nå ut til flere med sin historie og utdannelse. Han driver Addictologi Akademiet AS, og Laila Mjeldheim er en fornøyd klient. Andresen vokste opp i høyblokka på Ammerud - men forlot Groruddalen for et liv i rus. For 16 år siden begynte han helt på nytt.

Espen Andresen bodde i Groruddalen til han var 19 år. Samtidig som han spilte fotball for Grorud IL, ble han rusmisbruker. For 16 år siden sa det stopp - og addiktologi ble hans redning. Nå kommer han med ny bok om avhengighet.

Skrevet av:

Oppdatert:
18.04.2016 kl 13:55

«Det startet på Ammerud, en drabantby i Oslo, høsten 1965. Som alle andre nyfødte var jeg en ubesudlet liten diamant. Ren, tillitsfull og ekte. [...] Pappa var gammel idrettsmann og tok meg med på min første trening på Grorud da jeg var seks år. Jeg var usikker i begynnelsen, men ivrig etter å trene. God treningskultur lærte jeg av pappa. Etter hvert som jeg ble bedre på banen, følte jeg meg tryggere på fotballen. Men samtidig ble jeg stadig flau over pappa, som alltid var høylytt og kritisk og hadde sterke meninger om prestasjonene mine».

[bSlik starter boka «Fri fra avhengighet» av Espen Andresen. Tidligere groruddøl. Tidligere fotballspiller. Tidligere rusmisbruker. Nå er han ekspert på avhengighet, eier av Addictologi Akademiet AS og Fun Norge som utdanner gestaltterapeuter og addictologer.

Et liv i rus til avhengighets-ekspert

Lite visste Espen Andresen at hans karriere som fotballspiller i Grorud skulle ende da han ble 18 år - og at han i de neste årene heller skulle få en «karriere» som rusmisbruker. Så kom 13. oktober 2000. Fra den gang har han blitt gründer og hjulpet flere misbrukere, som blant annet Laila Mjeldheim. I følge henne slutter Espen aldri å jobbe. Boka hans «Fri fra avhengighet» kom ut i 2008. Den handler om hans liv som rusavhengig, inn og ut av institusjoner, datteren, vendepunktet, utdannelsen og oppveksten. Nå jobber addiktologen med en ny bok han kaller «Avhengighet av avhengighet - Folkemord i moderne tid».

Jeg begynte å se en del bakenforliggende årsaker til mitt misbruk. Jeg har vært ubalansert hele livet, forteller han.

Gjorde opprør

Espen vokste opp i en av høyblokkene på Ammerud. Høyt der oppe var det få som visste hva han følte om sitt eget familieliv. Om faren som var arbeidsnarkoman, distansert og streng. Om moren som var relasjonsavhengig og som forlot familien da Espen var seks år.

- Det ligger en dysfunksjonell familieoppvekst i bunn. Jeg fikk en rebell-rolle, et slags såret indre barn som utagerte for oppmerksomhet. Den første rusen var nok kriminaliteten, jeg stjal klær og gjorde små innbrudd. Jeg hadde et dårlig verdigrunnlag lenge før jeg begynte å ruse meg.

Espen spilte på Grorud til han ble 19 år. Da gikk det ikke lenger.

- Etter at vi fikk en ny trener på A-laget som jeg ikke fikk noen god relasjon til, endte jeg ordentlig ut på kjøret. Jeg ble han på laget som måtte passes på.

Bok ble vendepunkt

Inn og ut av instutisjoner. Mye prat, lite handling. Mer rus. Mindre selvtillit. I følge Espen begynner man å tro på de tingene man hører som narkoman - man er ikke god nok, man er ikke verdt noe. Ord sårer.

- Jeg har alltid fått høre at jeg har vært en vanskelig klient. Tidligere rusavhengige har heller ikke full tillit i samfunnet, sier han.

Så kom vendepunktet. Et forsiktig vendepunkt på 20 sider.

Jeg tok et sekund om gangen på den siste institusjonen jeg var på. Jeg hadde det helt jævlig, og kunne tatt livet av meg der og da. Men jeg fikk en datter, og hun dukket opp i hodet mitt hele tiden. Ga meg dårlig samvittighet.

- Jeg ble et problem på institusjonen. Jeg begynte å etterlyse om noen som jobbet der faktisk hadde en bakgrunn som avhengig. Men ingen svarte.

Ryddet i seg selv

Jobben til en rusavhengig er å sørge for å ikke bli rusfri.

- Jeg begynte å lese 20 sider i en bok om hvordan en misbruksperson oppstår som jeg fikk etter noen kurs i Sverige. Jeg bodde på halvveishus, og ble sittende hele natta. En del biter falt på plass i hodet mitt. Jeg skjønte at jeg ikke var misbrukeren, og at det var en overlevelsesstrategi. Hvis man hele livet får negativ tilbakemelding, begynner man å tro på det. Jeg trodde det eneste jeg dugde til var å være narkoman. Men så fikk jeg håp, sier han.

Espen tok ansvar og begynte å rydde opp i sin egen misbrukspersonlighet.

- Jeg måtte være rusfri i flere år for å komme inn på det universitetet jeg ville i Sverige. Jeg kom inn, og begynte å akseptere at jeg var kriminell og hadde dårlige verdier. Og så fikk jeg vite at jeg kunne bli en bra terapeut, sier han.

Mange eksempler

Espen mener alle mennesker har bindinger av forskjellige slag.

–  For eksempel er dette alkohol, medavhengighet, mat, jobb, sex, rusmidler, medisiner, kriminalitet, makt, kontroll og trening, sier han.

–  De som kommer til meg ser at de på en eller annen måte har fått dårlig livskvalitet. Det er mange måter å ta livet sitt på, alkohol og rus er en metode. Overspising, sexavhengighet, usunne relasjoner, spill, kriminalitet, penger, som sakte, men sikkert forringer livskvaliteten til mennesker er andre eksempler. Mange burde nok sett nærmere på dette. Det er bare andre symptomer enn kjemisk rus og alkohol, men som gir det samme resultatet.

–  Avhengighet er et uttrykk for frustrerte behov. Vi har ikke behov av å få i oss det som tar livet av oss, eller som forringer livskvaliteten vår, men hjelp til å avstå fra dette, mener han.

Går opp og ned

I mange år har Espen holdt seg unna kjemiske rusmidler. Han har ikke tro på at avhengighet kan «fikses» med medisiner. Derfor har han engasjert seg i ruspolitikken.

- Det er mange organisasjoner i dag som former politikken etter meninger, og ikke faglig kunnskap. Jeg har brukt mange år på utdannelse, og mener at man kan lære seg å ha et balansert forhold til relasjoner. Det går an å spille fotball, og gjøre mye annet som skaper velvære i deg som menneske, sier han.

Når han får spørsmål om det går bra, må han tenke seg om.

- Det kommer an på hva jeg tenker på, sier han.

- Vi blir flinke til å se negativt på ting som misbrukere. Men mye er bra. Datteren min går på toppidrettsskole med hest som hovedfag.

Veien videre

For ti år siden startet han opp grupper på Sinsen, i Drammen, Trondheim og Kristiansand. Han har 23 års erfaring.

- Omtrent 70 klienter kommer til meg i løpet av uka. Alle har en misbrukspersonlighet. Freud kalte det ego. Noen har større ego enn andre, og de med størst ego ender ofte opp ensomme. Misbrukere er ensomme, de har falt i utenforskap, sier han.

Espen har ikke vært mye tilbake på Grorud. Men han vet hvor han kommer fra.

- Det var her helvete startet. Spørsmålet om hvorfor må man kanskje svare på resten av livet sitt. Jeg er mer interessert i hva årsaken er og hvordan vi kan løse det.

Les hele saken om Espen Andresen i papiravisen og i vår eAvis.

Siste nytt i Kultur

Øker lesegleden

Øker lesegleden

  • Skole

Linderud skole har i åtte år vært med på Arks barnebokpris. I løpet av høsten har elevene lest fem bøker, og sist uke samlet de seg i aulaen for å snakke om bøkene.

Krohg og damene

Krohg og damene

  • Kunst

Har du noengang lurt på hvem modellene til våre mest kjente kunstnere var? På Galleri Würths siste foredragskveld for året skal dette temaet belyses nærmere.

Hesteglad gjeng på <BR>Alna ridesenter

Hesteglad gjeng på
Alna ridesenter

  • Hest

Ridesentret har startet opp rundridning for eldre. Det er noe gjengen fra Økern dagsenter skal leve lenge på.

 
Allsang for 20. gang

Allsang for 20. gang

  • konsert

Det var god stemning og fullsatt sal i Romsås kirke da det tradisjonen tro ble arrangert «Allsang på toppen».

En annerledes julekonsert

En annerledes julekonsert

  • konsert

Salongen i Trosterudvillaen var fylt opp med forventningsfulle mennesker, da Sara Aimée Smiseth hadde tatt turen innom med sin «Julestemninger – en annerledes julekonsert».

Skapte nye minner

Skapte nye minner

  • jul

Det var ikke bare Jan Bøhler som hadde tatt turen til Rødtvet sykehjem, da det var klart for den årlige julegrantenningen.

 
Lansering i en pub

Lansering i en pub

  • Pilen

I forrige uke ble den lokale baren Rudolf på Vestli brukt til noe litt annet enn det den pleier å brukes til. Lise Forfang Grimnes valgte å bruke Rudolf for å lansere sin nye bok «Blodskraft».

Nok er nok <BR>for Standing Rock

Nok er nok
for Standing Rock

  • Pilen

Den siste tiden har det vært snakket mye om Standing Rock, og at de amerikanske mydighetene skal «innvadere» Dakota/Lakota/siouxindianernes reservat. De skal nemlig legge et veldig omdiskutert oljerør gjennom indianerreservatet Standing Rock i Nord-Dakota i USA.

20 år med teater

20 år med teater

  • Teater

Hellerud teaterverksted startet opp i 1996. Sist uke feiret de med noen av glansstykkene på Haugerud seniorsenter.

 
Lanserer «Asfaltøl»

Lanserer «Asfaltøl»

- med hint av svevestøv

  • Asfaltøl

Forfatter Yngve Kveine kom i 2014 ut med boka «Lyden av asfalt». Nå har han kommet med smaken til boken sammen med St. Halvars bryggeri.

Inspirert av kaffekanna

Inspirert av kaffekanna

  • Kunst

Sist helg åpnet Shoddyfabrikken dørene for alle besøkende, da de hadde åpent hus med juleutstillinger. Billedkunstner Birgit Jakobsen stilte blant annet ut et bilde av kaffekanna hun har på kontoret.

«Scrooge» på Årvoll

«Scrooge» på Årvoll

  • Teater

Barna i Akerselva kultur- og teaterlag fremfører teaterstykket «Scrooge» for andre gang på Årvoll gård.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!