ANNONSE

Avhengig av avhengigheten

Avhengig av avhengigheten

VIL NÅ UT: Espen Andresen ønsker å nå ut til flere med sin historie og utdannelse. Han driver Addictologi Akademiet AS, og Laila Mjeldheim er en fornøyd klient. Andresen vokste opp i høyblokka på Ammerud - men forlot Groruddalen for et liv i rus. For 16 år siden begynte han helt på nytt.

Espen Andresen bodde i Groruddalen til han var 19 år. Samtidig som han spilte fotball for Grorud IL, ble han rusmisbruker. For 16 år siden sa det stopp - og addiktologi ble hans redning. Nå kommer han med ny bok om avhengighet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.02.2017 kl 10:52

«Det startet på Ammerud, en drabantby i Oslo, høsten 1965. Som alle andre nyfødte var jeg en ubesudlet liten diamant. Ren, tillitsfull og ekte. [...] Pappa var gammel idrettsmann og tok meg med på min første trening på Grorud da jeg var seks år. Jeg var usikker i begynnelsen, men ivrig etter å trene. God treningskultur lærte jeg av pappa. Etter hvert som jeg ble bedre på banen, følte jeg meg tryggere på fotballen. Men samtidig ble jeg stadig flau over pappa, som alltid var høylytt og kritisk og hadde sterke meninger om prestasjonene mine».

[bSlik starter boka «Fri fra avhengighet» av Espen Andresen. Tidligere groruddøl. Tidligere fotballspiller. Tidligere rusmisbruker. Nå er han ekspert på avhengighet, eier av Addictologi Akademiet AS og Fun Norge som utdanner gestaltterapeuter og addictologer.

Et liv i rus til avhengighets-ekspert

Lite visste Espen Andresen at hans karriere som fotballspiller i Grorud skulle ende da han ble 18 år - og at han i de neste årene heller skulle få en «karriere» som rusmisbruker. Så kom 13. oktober 2000. Fra den gang har han blitt gründer og hjulpet flere misbrukere, som blant annet Laila Mjeldheim. I følge henne slutter Espen aldri å jobbe. Boka hans «Fri fra avhengighet» kom ut i 2008. Den handler om hans liv som rusavhengig, inn og ut av institusjoner, datteren, vendepunktet, utdannelsen og oppveksten. Nå jobber addiktologen med en ny bok han kaller «Avhengighet av avhengighet - Folkemord i moderne tid».

Jeg begynte å se en del bakenforliggende årsaker til mitt misbruk. Jeg har vært ubalansert hele livet, forteller han.

Gjorde opprør

Espen vokste opp i en av høyblokkene på Ammerud. Høyt der oppe var det få som visste hva han følte om sitt eget familieliv. Om faren som var arbeidsnarkoman, distansert og streng. Om moren som var relasjonsavhengig og som forlot familien da Espen var seks år.

- Det ligger en dysfunksjonell familieoppvekst i bunn. Jeg fikk en rebell-rolle, et slags såret indre barn som utagerte for oppmerksomhet. Den første rusen var nok kriminaliteten, jeg stjal klær og gjorde små innbrudd. Jeg hadde et dårlig verdigrunnlag lenge før jeg begynte å ruse meg.

Espen spilte på Grorud til han ble 19 år. Da gikk det ikke lenger.

- Etter at vi fikk en ny trener på A-laget som jeg ikke fikk noen god relasjon til, endte jeg ordentlig ut på kjøret. Jeg ble han på laget som måtte passes på.

Bok ble vendepunkt

Inn og ut av instutisjoner. Mye prat, lite handling. Mer rus. Mindre selvtillit. I følge Espen begynner man å tro på de tingene man hører som narkoman - man er ikke god nok, man er ikke verdt noe. Ord sårer.

- Jeg har alltid fått høre at jeg har vært en vanskelig klient. Tidligere rusavhengige har heller ikke full tillit i samfunnet, sier han.

Så kom vendepunktet. Et forsiktig vendepunkt på 20 sider.

Jeg tok et sekund om gangen på den siste institusjonen jeg var på. Jeg hadde det helt jævlig, og kunne tatt livet av meg der og da. Men jeg fikk en datter, og hun dukket opp i hodet mitt hele tiden. Ga meg dårlig samvittighet.

- Jeg ble et problem på institusjonen. Jeg begynte å etterlyse om noen som jobbet der faktisk hadde en bakgrunn som avhengig. Men ingen svarte.

Ryddet i seg selv

Jobben til en rusavhengig er å sørge for å ikke bli rusfri.

- Jeg begynte å lese 20 sider i en bok om hvordan en misbruksperson oppstår som jeg fikk etter noen kurs i Sverige. Jeg bodde på halvveishus, og ble sittende hele natta. En del biter falt på plass i hodet mitt. Jeg skjønte at jeg ikke var misbrukeren, og at det var en overlevelsesstrategi. Hvis man hele livet får negativ tilbakemelding, begynner man å tro på det. Jeg trodde det eneste jeg dugde til var å være narkoman. Men så fikk jeg håp, sier han.

Espen tok ansvar og begynte å rydde opp i sin egen misbrukspersonlighet.

- Jeg måtte være rusfri i flere år for å komme inn på det universitetet jeg ville i Sverige. Jeg kom inn, og begynte å akseptere at jeg var kriminell og hadde dårlige verdier. Og så fikk jeg vite at jeg kunne bli en bra terapeut, sier han.

Mange eksempler

Espen mener alle mennesker har bindinger av forskjellige slag.

–  For eksempel er dette alkohol, medavhengighet, mat, jobb, sex, rusmidler, medisiner, kriminalitet, makt, kontroll og trening, sier han.

–  De som kommer til meg ser at de på en eller annen måte har fått dårlig livskvalitet. Det er mange måter å ta livet sitt på, alkohol og rus er en metode. Overspising, sexavhengighet, usunne relasjoner, spill, kriminalitet, penger, som sakte, men sikkert forringer livskvaliteten til mennesker er andre eksempler. Mange burde nok sett nærmere på dette. Det er bare andre symptomer enn kjemisk rus og alkohol, men som gir det samme resultatet.

–  Avhengighet er et uttrykk for frustrerte behov. Vi har ikke behov av å få i oss det som tar livet av oss, eller som forringer livskvaliteten vår, men hjelp til å avstå fra dette, mener han.

Går opp og ned

I mange år har Espen holdt seg unna kjemiske rusmidler. Han har ikke tro på at avhengighet kan «fikses» med medisiner. Derfor har han engasjert seg i ruspolitikken.

- Det er mange organisasjoner i dag som former politikken etter meninger, og ikke faglig kunnskap. Jeg har brukt mange år på utdannelse, og mener at man kan lære seg å ha et balansert forhold til relasjoner. Det går an å spille fotball, og gjøre mye annet som skaper velvære i deg som menneske, sier han.

Når han får spørsmål om det går bra, må han tenke seg om.

- Det kommer an på hva jeg tenker på, sier han.

- Vi blir flinke til å se negativt på ting som misbrukere. Men mye er bra. Datteren min går på toppidrettsskole med hest som hovedfag.

Veien videre

For ti år siden startet han opp grupper på Sinsen, i Drammen, Trondheim og Kristiansand. Han har 23 års erfaring.

- Omtrent 70 klienter kommer til meg i løpet av uka. Alle har en misbrukspersonlighet. Freud kalte det ego. Noen har større ego enn andre, og de med størst ego ender ofte opp ensomme. Misbrukere er ensomme, de har falt i utenforskap, sier han.

Espen har ikke vært mye tilbake på Grorud. Men han vet hvor han kommer fra.

- Det var her helvete startet. Spørsmålet om hvorfor må man kanskje svare på resten av livet sitt. Jeg er mer interessert i hva årsaken er og hvordan vi kan løse det.

Les hele saken om Espen Andresen i papiravisen og i vår eAvis.

Nøkkelord

Siste nytt i Kultur

Tyvstartet med kunstutstilling

Elias (12), Selma (11) og Mathumintha (11) tegnet seg til seier da senterleder ga 6. trinn på Linderud skole i oppgave å tegne sentret om 50 år.

ANNONSE
Misbah går ut med 20 seksere

Furuset-jenta Misbah Kiran Mahmood (18) kan ta en velfortjent sommerferie. Hun avslutter tre år på Fyrstikkalleen skole med et mildt sagt solid vitnemål.

 
Saueslipp på sykehjemmet

For tredje året på rad fylles nå innhegningen på Rødtvet sykehjem opp med sauer og høner, til stor begeistring for både beboere og ansatte.

Skamløs motivasjon

Stemningen var god i hallen ved Apalløkka skole da tidligere elev og Skam-skuespiller Ina Svenningdal hadde tatt turen.

Bydelen hyllet de ansatte

Bydel Alna gjorde stas på sine ansatte som har jobbet i Oslo kommune i 25 og 40 år med en jubileumsmarkering.

 
ANNONSE