Banebryteren

Banebryteren

EN GLAD GUTT: Øystein «Pølsa» Pettersen er som regel alltid blid. Kallenavnet «Pølsa» har han fått fordi han ikke ser ut som den stereotypiske skiløperen. Han er veltrent, og med store muskler i legger og lår. Men hvis man kjenner ham godt, heter han Øystein. Og han er motivert.


For Øystein «Pølsa» Pettersen handler det om mer enn å bare vinne på ski. Han vil være en utøver andre kan se opp til, et forbilde. I tillegg har han allerede tatt gull på hjemmebane.

Skrevet av:

Øystein er en skikkelig godgutt. En blid 32-åring med glimt i øyet og klare ambisjoner. Han er også en skiløper som virkelig satser. Bare ikke så hardt som før.

– Målet mitt er å hevde seg i langløpene, det er det ingen tvil om. Men det er også litt for snevert for meg. Jeg har tidligere vunnet OL og vært med på opp- og nedturer. Nå ser jeg det store bildet. Jeg vil være med på å utvikle langrennssporten, og være en folk kan se opp til som driver ting fremover på nye måter. Og annerledes.

Han sier selv han aldri har trent mer enn han gjør nå. Trening er jobb. Men også det å jobbe mot et mål er et mål i seg selv. Det handler om noe som er større enn han selv. Større enn noe annet han egentlig kan forestille seg.

– Jeg har aldri vært en bedre skiløper enn det jeg er nå. Jeg har aldri trivdes bedre.

En verdig medieyndling

I 2012 slang han seg på bloggtrenden. «Øystein Pettersen – en blid gutt på vei opp og fram».

I beskrivelsen om seg selv står det at han er en gutt som er seg selv og som er opptatt av å være seg selv. Avisoverskrifter som «– Jeg er en av de mest oppskrytte skiløperne i Norge», «Pølsa vant Holmenkollmarsjen foran fire landslagsløpere», «Øystein Pettersen påkjørt av bil i Italia» og «– Jeg er drittlei de intervjuene hvor man må forklare hvorfor det gikk dårlig» er noe av det man finner når man skriver inn Øystein «Pølsa» Pettersen i Googles søkefelt. Noen er negative. Andre er positive. Én ting er sikkert. Øystein er helt og holdent seg selv. Smil og latter preger de fleste bildene. Og det er helt greit.

– Jeg er på et godt sted og står veldig godt i mine egne sko. Det har jeg aldri gjort før.

På vei mot toppen

Han mener tiden på landslaget. Da var han kanskje bare 50 prosent Øystein.

– Jeg var ikke trygg nok til å ta de valgene jeg tar nå. Nå påvirker jeg ikke noen andre enn meg selv.

Det har vært mange opp- og nedturer for groruddølen. Ofte er det de få negative kommentarene som trumfer de mange positive. Slik har det også vært for Øystein. Men han har lært av det å falle. Det handler bare å finne et holdepunkt og klatre opp igjen. Og så ser man toppen til slutt.

– Som opptur kan jeg trekke fram OL, i tillegg til mange andre gode konkurranser. Jeg har vært så heldig å få vært med mange flotte miljøer. Og jeg er ikke på langt nær ferdig. Ikke på langt nær, smiler han.

Nedtur var vendepunkt

En av nedturene var VM i Oslo.

– Jeg lærte ekstremt mye av å gå så dårlig på ski på hjemmebane foran folk som håpet så inderlig at det skulle gå bra, forteller han.

Det var tøft akkurat der og da. NM på Lillehammer var vel mitt absolutte bunnpunkt. Da var jeg virkelig utslitt både fysisk og psykisk. Men det var også på en måte vendepunktet. Hadde jeg ikke hatt de rette folka rundt meg da, hadde jeg gitt opp langrenn. Men nå har jeg aldri hatt det bedre. Og jeg føler at jeg inspirerer og motiverer. Det er noe helt spesielt, sier han.

Forventningspress. Alle har kjent på følelsen av å ikke strekke til, å ikke være god nok. Å ikke være akkurat den personen folk forventer at man er.

– Det å tro at alle synes det er så viktig at jeg går godt, er høl i huet, ler Øystein.

Er ofte hjemme

Han har skjønt det nå. Hva som er viktig i livet. Varme, kjærlighet og motivasjon er flere stikkord han vil ta med seg på veien videre. For den er ikke på langt nær avsluttet. I sommer fikk han sønnen Sigurd. Fra før av har han datteren Oda (3). Sammen med kona Ellen har han stiftet en koselig, liten familie i Slattum. Det glinser av øynene hans når han snakker om dem.

– Jeg er jo hjemme hele tiden. Hvis man kan komme på et yrke som gir mer hjemmetid enn det jeg har nå, er jeg villig til å lytte. Jeg ser på treninga som en 8-16 jobb, og så drar jeg hjem for å være med familien. Jeg kan både hente og bringe i barnehagen. Det er en fantastisk frihet som jeg kan ha fordi jeg gjør jobben min godt. Det i seg selv er motivasjon, og gjør meg ikke mindre motivert til Holmenkollmarsjen og Vasaloppet.

Vil gå foran

Øystein elsker å utfordre. Både seg selv og andre.

– Jeg vant holmenkollmarsjen på blanke ski foran hele VM-laget. Først sa folk at de ikke hadde trua på at jeg kunne klare å gjennomføre det. Det jeg bryr meg mest om er at folk kommer til å stake det rennet fordi jeg gjorde det i år. Jeg vil være en del av utviklinga i langrenn. Jeg har lært så mye det siste halvåret og ser ingen grunn til at det ikke kan fortsette, smiler han.

Det er ingen tvil om hvem som har inspirert Øystein. Hvem som har stått bak ham i gode og vonde tider. Nemlig familien. Og størst av alt, pappa Ole Jørgen.

– Øystein ja. Han var en aktiv liten rakker som ung. Høyt og lavt hele tiden. Alt var moro og alt måtte prøves. Men vi hadde det så gøy sammen, smiler Ole Jørgen.

Stolt av sønnen

Han er kultursjef i Bydel Grorud og gir like mye av seg selv som sønnen. Og lykken på jord er å være bestefar.

– Det er skikkelig stas og vanskelig å beskrive med ord. Jeg blir veldig stolt når jeg ser ungene mine vokse opp, stifte familie og ta ansvar. Vi bistår når de trenger hjelp, og plager dem når vi vil, ler han.

– Vi har ingen plikter, bare rettigheter. Det at Øystein er et forbilde blir jeg veldig stolt av. Vi må ha gjort noe riktig underveis. Selv om langrenn er en individuell idrett, er man avhengig av et miljø som gjør hverandre gode. Derfor er det bra at han bruker evnene sine til å kommunisere og motivere. Det passer han godt til, forteller pappa Ole Jørgen.

– Jeg er fortsatt smøreren hans. Vi jobber godt som et team, ikke bare far og sønn. Det har vi gjort i alle år.

Familie på fire

Øystein ønsker å lære barna sine verdien av det å være gode mennesker.

Hvis barna vil gå i mine skispor, er det moro. Men man må behandle folk med respekt og stå på. Og så finnes det ingen begrensninger for hva man kan gjøre. Det viktigste er å tørre å følge drømmene sine. Ingenting kommer gratis her i livet.

De blir nok ikke et helt landslag. Øystein og Ellen har slått seg til ro med to.

– Jeg har fått høre en teori om at troppene aldri må overgå generalen. Da blir det mytteri. Og det er artig med en av hvert kjønn, smiler han.

Han vil også lære barna at det ikke spiller noen rolle hvor man er fra og har vokst opp, enten det er i Groruddalen eller på Holmenkollen.

– Det viktigste er at man vektlegger mestring, glede og samhold. Jeg er født og oppvokst i en blokk på Brobekk. Og jeg vant OL-gull, smiler Øystein «Pølsa» Pettersen.

Les mer i Akers Avis Groruddalen og i vår eAvis.

Siste nytt i Kultur

Samler butikksjefene <BR>til julelunsj

Samler butikksjefene
til julelunsj

Tradisjonen tro inviterte senterdirektør ved Alna senter, Hans Georg Helberg, samtlige butikksjefer ved senteret til hyggelig julelunsj. Han kunne samtidig slå fast at senteret er i en positiv utvikling.

Iris (5) ga sin <BR>ønskeliste til nissen

Iris (5) ga sin
ønskeliste til nissen

Køen var lang foran julenissens «midlertidige kontor» da det ble arrangert «Jul på Veitvet». Ikke så rart, for nissefar tok imot ønskelister i forbindelse med jul.

Ønsker brukte klær <BR>til skoleballet

Ønsker brukte klær
til skoleballet

Avgangselevene ved Frydenberg ungdomsskole arrangerer byttedag førstkommende mandag i forbindelse med årets skoleball. Har du en ballkjole eller en dress du kanskje bare har brukt én gang som andre kan få glede av?

 
Juleshow på isen

Juleshow på isen

Tradisjonen tro vil Oslo Skøiteklubb (OSK) også i år innta isen i Furuset Forum med sitt fantastiske juleshow.

Øker lesegleden

Øker lesegleden

  • Skole

Linderud skole har i åtte år vært med på Arks barnebokpris. I løpet av høsten har elevene lest fem bøker, og sist uke samlet de seg i aulaen for å snakke om bøkene.

Krohg og damene

Krohg og damene

  • Kunst

Har du noengang lurt på hvem modellene til våre mest kjente kunstnere var? På Galleri Würths siste foredragskveld for året skal dette temaet belyses nærmere.

 
Hesteglad gjeng på <BR>Alna ridesenter

Hesteglad gjeng på
Alna ridesenter

  • Hest

Ridesentret har startet opp rundridning for eldre. Det er noe gjengen fra Økern dagsenter skal leve lenge på.

Allsang for 20. gang

Allsang for 20. gang

  • konsert

Det var god stemning og fullsatt sal i Romsås kirke da det tradisjonen tro ble arrangert «Allsang på toppen».

En annerledes julekonsert

En annerledes julekonsert

  • konsert

Salongen i Trosterudvillaen var fylt opp med forventningsfulle mennesker, da Sara Aimée Smiseth hadde tatt turen innom med sin «Julestemninger – en annerledes julekonsert».

 
Skapte nye minner

Skapte nye minner

  • jul

Det var ikke bare Jan Bøhler som hadde tatt turen til Rødtvet sykehjem, da det var klart for den årlige julegrantenningen.

Lansering i en pub

Lansering i en pub

  • Pilen

I forrige uke ble den lokale baren Rudolf på Vestli brukt til noe litt annet enn det den pleier å brukes til. Lise Forfang Grimnes valgte å bruke Rudolf for å lansere sin nye bok «Blodskraft».

Nok er nok <BR>for Standing Rock

Nok er nok
for Standing Rock

  • Pilen

Den siste tiden har det vært snakket mye om Standing Rock, og at de amerikanske mydighetene skal «innvadere» Dakota/Lakota/siouxindianernes reservat. De skal nemlig legge et veldig omdiskutert oljerør gjennom indianerreservatet Standing Rock i Nord-Dakota i USA.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!