ANNONSE

Sommerpraten:

BU-lederen som ikke ville bli politiker

BU-lederen som ikke ville bli politiker

75-ÅRSJUBILANT: Karl P. Olsen gir seg som bydelsutvalgsleder på Stovner til høsten. Men i jordbærpraten avslører han at han egentlig aldri har vært noe særlig opptatt av politikk.

Karl P. Olsen (75) er bydelsutvalgsleder på Stovner, men har egentlig aldri vært særlig opptatt av politikk. Til høsten setter han strek – nesten.

Tre kjappe sommerfakta:

1. Hvor er ditt favoritt-sommersted?
– Det må være Fjellbakka, en hytte som jeg og den ene datteren min eier. Vi har stort sett hatt hodene våre mellom hver våre permer, men nå som jeg trapper ned i politikken, tenker jeg å fikse litt på hytta.

2. Hva er din favorittrett om sommeren?
– Oi, det er vanskelig å svare på, for jeg liker all slags mat. I februar er det i alle fall torsk. I foregårs spiste jeg stekt flesk og kålstuing, det har alltid vært en favoritt. Så jeg får kanskje si det.

3. Hvordan spiser du jordbærene dine om sommeren?
– Helt vanlig. Ikke noe melk eller fløte. Men, jeg putter gjerne et jordbær oppi et glass med rosévin.

«Kalle», som mange liker å kalle ham, plukker opp et jordbær fra glassbollen i avishusets grønne hage. Blikket møter den lille, hvite muggen som trygt står på det runde steinbordet.

– Er det der fløte? spør han.

– Ja. Hvordan liker du å spise jordbærene dine?

– Helt vanlig, svarer BU-veteranen.

Mannen som på tilfeldig vis endte opp i Groruddalen, med sterke røtter fra Sørlandet, liker det enkelt. Han er en folkets mann. En som på Stovners BU-møter har en artig tendens til å avslutte de politiske debattene med replikken «kan vi gå inn for landing?»

Men politikerdrømmen, den har han aldri hatt.

Jeg har aldri vært interessert i politikk, er fortsatt ikke særlig interessert i politikk, og jeg er ikke en politiker, mener Karl.

Et talent i sine unge år

La oss gå tilbake til 1945. Året da Karl ble født. Han vokste opp i Eydehavn, et lite sted 10 kilometer nordøst for Arendal by. I Karls ungdomsår var det landets rikeste kommune. Fotball var det som fanget en ung gutts interesse. Talentet, det var også på plass.

– Jeg var 17 år da jeg begynte på juniorlandslaget, og var den yngste. Jeg ga meg ikke, men ble rett og slett for gammel, minnes Karl.

Ungdomsdrømmen ble byttet ut med arbeid. Karl ble maskinarbeider og reparatør ved smelteverket i Eydehavn, og ble valgt som fagforeningsleder. Arbeidsplassen ble etablert i 1912. I begynnelsen av 70-årene var det duket for nytt kommunevalg. Tradisjonen tro sto fagforeningslederen på lista. Men det skulle bli annerledes dette året. Karl nektet.

– Det hadde sin årsak. Faren min var ordfører. Moren min satt i kommunestyret, og foreningens sekretær satt i formannsskapet. Da tenkte jeg med meg selv at det her, det ville ikke jeg være med på, humrer Karl.

«Tvunget» til Tigerstaden

Karl kom raskt inn i det LO-baserte Norsk Kjemisk Forbund, som i dag heter Industri- og energiarbeiderforbundet. De ville ha ham til hovedstaden, men Karl nektet. Igjen.

– Jeg ville egentlig ikke flytte, så jeg sa nei til den jobben i halvannet år. Men så fikk min kone vite om dette, og hun var veldig innstilt på å flytte fra et industristed.

Hun var vel gørr lei av at man ikke kunne ta taxi fra bylivet til Arendal engang, uten at naboen hang bak gardinene og fulgte med, forteller Karl.

Dermed ble kofferten pakkert. I løpet av en ettårsperiode fram til 1978, hadde Karl, kone og barn innlosjert seg i en leilighet på Furuset.

– Barna ville ikke tilbake til Eydehavn, men fullføre skolen i Oslo, sier Karl.

Men pengene, de fløy ut av vinduet.

– Vi leide. Til slutt bestemte vi oss for å selge huset på sørlandet, og så kjøpte vi et nytt hus på Høybråten.

Veien inn i lokalpolitikken

Selv om Karl flyttet til Groruddalen med en smule skepsis, har han ikke angret siden.

– Jeg har elsket Oslo fra dag én.

I 2003 gikk han av med pensjon. Det var også dette året han ble «dratt inn» i lokalpolitikken.

– Mitt yrke hadde jo vært å drive med organisasjon. Jeg var nærmest en advokat i arbeidsrett. Det var lønns- og arbeidsvilkår jeg stelte med.

Nåværende gruppeleder i Stovner Arbeiderparti, Brit Axelsen, fikk imidlertid nyss om at Karl var blitt pensjonist. Da løp hun bort til hekken for å slå av en prat med Karls kone.

Brit trengte noen til å bli ny leder av Stovner Arbeiderpartilag, siden daværende leder flyttet til Grorud. Og kona mi, hun var vel livredd for at jeg skulle gå i skjørtene hennes når jeg var blitt arbeidsledig, forteller Karl.

Så ble det altså slik: Karl endte opp som partilagsleder og gruppeleder for Stovner Ap.

Les hele Sommerpraten i Akers Avis Groruddalens papirutgave eller vår eAvis.

Nøkkelord

Siste nytt i Kultur

Saueslipp på sykehjemmet

For tredje året på rad fylles nå innhegningen på Rødtvet sykehjem opp med sauer og høner, til stor begeistring for både beboere og ansatte.

ANNONSE
Skamløs motivasjon

Stemningen var god i hallen ved Apalløkka skole da tidligere elev og Skam-skuespiller Ina Svenningdal hadde tatt turen.

 
Bydelen hyllet de ansatte

Bydel Alna gjorde stas på sine ansatte som har jobbet i Oslo kommune i 25 og 40 år med en jubileumsmarkering.

Klare for hagefest <BR>og kulturpris

Bydel Groruds kulturpris er blitt delt ut i en årrekke, og i år som i fjor skjer det hele i hagen utenfor Kafé Steinbra.

Dr. Dedichens grønne torg

Foreningen for Dr. Dedichens Grønne Torg har skapt en sosial møteplass for nabolaget på Trosterud gjennom å dyrke planter og grønnsaker sammen i Dr. Dedichens drivhus. Med jevne mellomrom arrangeres markedsdag.

 
ANNONSE