– Cheerleading er
en krevende sport

– Cheerleading er <BR>en krevende sport

TØFF JENTE: Emilie Hartmann (16).

«En, to, tre, fire» roper treneren idet jentegjengen blir kastet opp i været av de som står på bakken under dem. «Fem, seks, syv, åtte» sier hun videre. Jentene sparker ut det ene benet med armene strekt ut, før de blir satt ned på bakken igjen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.05.2016 kl 14:58

Cheerleading kom til Norge på midten av 90-tallet, og siden det har sporten blitt større og større. Norge gjør det bra innenfor cheerleading både i Europa og i resten av verden. Idretten handler om at man setter sammen koreograferte show og blir bedømt for det.
Disse showene består som oftest av kast, pyramider, hopp, turn, stunts og rop. Disse teknikkene og triksene ble først funnet opp i 1974, omtrent 50 år etter at cheerleadning oppsto. Siden den gang har ikke cheerleadning bare vært noe man driver med før fotballkamper - det har blitt en egen konkurranseidrett.

Ikke en jålesport

Emilie Hartmann (16) fra Linderud i Oslo har drevet med cheerleading i nesten fire år. Nå går hun går første året på videregående, på Fyrstikkalleen skole (F21). Før hun begynte på cheerleading gikk hun på turning.

– Jeg hadde en venninne som gikk på cheerleading, og hun pleide å fortelle meg om at hun konkurrerte i EM og NM og det syntes jeg virket spennende, så jeg ville prøve det.

Emilie angrer ikke et sekund på at hun begynte.

– Det kan være krevende og slitsomt før store show som EM, men det er verdt det. Ikke bare har jeg lært mange morsomme triks, men jeg har fått venner fra hele byen.

Når cheerleadning startet ble dette sett på som en mannlig oppgave, og kvinner fikk ikke lov til å være med på lagene.

Mange ser på cheer som noe jålete, men det er mye mer enn bare jenter med dusker, sier Emilie.

Prioriterer skolen

Musikken som spiller ut fra høyttalerne i treningshallen blir bare bakgrunnsstøy i det cheerleaderne begynner å løpe frem og tilbake. De gjør flere forskjellige øvelser for å varme opp til resten av treningen. Salen lukter svett og de fleste er andpustne.

– Før gikk jeg på et nivå seks lag, som er ganske høyt innenfor cheerleading og da var det vanskelig å få tid til skole. Vi hadde ofte treninger til klokken 10 om kvelden og da var det ikke ofte jeg fikk tid til å gjøre lekser. Jeg slet med søvn og med skolen, men jeg klarte meg. Når jeg byttet lag ble det bedre, og når har jeg det mye bedre. Men nå som jeg går på videregående, så kommer jo selvfølgelig skolen før trening, sier en svett og andpusten Emilie.

En ekte sport

I en sport som cheerleading er innsats veldig viktig, og alles innsats verdsettes like høyt, uansett om du står på bakken for å løfte noen opp eller om du er flyer, altså den som blir kastet opp i været.

– Det er mange som sier at cheerleading ikke er en ekte sport, men det tar jeg meg ikke nær av, sier Emilie, som mener at disse åpenbart ikke vet hva sporten innebærer.

– Jeg syntes faktisk at dette er vanskeligere enn fotball. Fotballspillere har muligheten til å utvikle seg etter hver kamp, men i denne sporten har du og laget ditt bare en sjanse til å vise hvor gode dere er. For å drive med cheer må man være myk, og man må ha god styrke og kondis.

Når den to timers lange treningsøkten er ferdig er Emilie, i likhet til de andre lagkameratene hennes sliten og andpusten, og håret sitter klistret i panna. Hun ler og himler med øynene før hun sier:

– Og noen sier at cheerleading ikke er ordentlig trening. Lurer på om de noen gang har sett hvordan vi trener.

Les mer i ungdomssidene Pilen som kommer ut i vår papiravis annenhver fredag. Sjekk også ut eAvisen. Pilen har et samarbeid med en medieklasse på F21 – og elevene vil få sine artikler publisert i Pilen fremover. Dette er artikkel nummer to.

Les også: Mestringsfølelsen
Den nye fraværsgrensa

Nøkkelord

Siste nytt i Kultur

Føflekkreft 

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst av føflekkreft. Tirsdag 23. mai er det den internasjonale hudsjekkdagen Euromelanoma.

Kamzy vendte hjem

Varaordfører Khamshajiny «Kamzy» Gunaratnam har selv gått på Rødtvet skole, og skolen var stolte av å kunne ønske henne «velkommen tilbake» på Norges nasjonaldag.

 
– Flott at så mange stiller opp

Rektor Katrine Sølvberg på Nordtvet skole startet feiringen med noen velvalgte ord før hun tok med seg resten av gjengen ned til sentrum.

17. mai 2017 i Oslo sentrum 

Ammerud skole fikk gå som nummer fire i barnetoget i sentrum i år fordi skolen fyller 50 år. Bydelsdirektør Øystein Eriksen Søreide ble med på den regnfulle turen forbi slottet.

Holdt tale sammen

Elevrådsleder Maria Halmø Jahr (15) på Veitvet skole tok med seg venninnen Karen Kate Tejano (16) opp på scenen for å holde tale.