En moderne «pionérkirke» runder 30 år

En moderne «pionérkirke» runder 30 år

 

Søndag feirer Rødtvet kirke sitt 30-årsjubileum – en kirke og menighet som har gått foran i utviklingen av den moderne arbeidskirken, ikke bare i Oslo, men i hele landet. Da kirken sto ferdig i 1978 var det første gang det ble bygd en soknekirke i Oslo uten kommunen som byggherre. Men ikke bare det – den ble reist for innsamlede midler fra egen menighet.

Skrevet av:

Stiftelsen Kirken Bygger ble opprettet i 1973 av Kirkens Bymisjon (den gang Oslo Indremisjon), Småkirkeforeningen og Oslos domprost Reidar Kobro. Stiftelsen skulle stå for oppføring av kirker i Oslo-området.

18. oktober 1977 inngikk stiftelsen en avtale med Oslo kommune om at stiftelsen skulle stå for oppføringen av fire soknekirker i Oslo-området. Alle fire skulle ligge i Groruddalen, deriblant på Rødtvet. Under slagordet «Kirke for alle» greide menighetens egne innbyggere å reise kapitalen som skulle til.

Rødtvet menighet ble stiftet allerede i 1972 med Ingolf E. Hodne som sokneprest og med Edvard haugland som residerende kapellan.  I menighetsbladet fra den gang kan vi lese at man håpet å få inn 100 kroner i snitt fra hver husstand i menigheten.

Husstandene ble utfordret til å gi henholdsvis 25, 50 og 100 kroner hver pr. måned i to år. Det ble organisert dør-til-dør-innsamling hos samtlige 4.500 husstander.

9. april, en dato som har en helt spesiell plass i kongeriket Norges historie, ble grunnsteinen lagt ned av Oslos biskop Andreas Aarflot i 1978 på det som historisk sett var kjent som Blåsletta-området i grenseområdet mellom Rødtvet og Ammerud.

Kirkebyget som skulle reises var tegnet av arkitekt Erik Anker, som etter hvert fikk mange godord for det praktiske, men likevel estetisk flotte bygget. Kirkens alterbilde - et alterskap eller triptykon - er malt av den anerkjente kunstneren Jens Johannessen. Entreprenør var Selvaagbygg, en av de største utbyggerne i Groruddalen.

Ved innvielsen sa ekspedisjonssjef Ole Herman Fisknes:

- Et slikt kirkebygg er som en programerklæring.

Domprost Reidar Kobro utfylte dette utsagnet med:

- Her er programmert innholdet i ordet folkekirke.

Han siktet til kirkens mange rom og begrepet «arbeidskirke» ble for alvor et begrep. Det tok 13 måneder å reise kirkebygget som så ble vigslet som kirke av samme biskop som hadde lagt ned grunnsteinen, Andreas Aarflot.

En lang vei

Allerede i 1970 oppnevnte Grorud menighetsråd «Rødtvet-komiteen», som skulle lede arbeidet i Rødtvet menighetskrets. Det ble holdt regelmessige bibeltimer i barnehagen på Sletteløkka, søndagsskole på Rødtvet og «onsdagsskole» på Ammerud.

I påvente av et kirkebygg gjennomførte menigheten mange kirkelige handlinger på skolene. I denne perioden var det prestene i Grorud menighet som tok seg av de kirkelige handlingene. En vanlig søndagsgudstjeneste startet klokka 10 på Rødtvet, for prestene måtte rekke høymesse på Grorud klokka 11. Dette ble en «tradisjon» som menigheten fulgte i 12 år, altså også etter at menigheten hadde fått sin kirke. Men til slutt ble det «vanlig» gudstjenestetid også her.

Etter hvert ble det etablert menighetspleie - en forgjenger for dagens diakontjeneste. I 1970 fikk menigheten en ny «base»: Ammerudhjemmet ble åpnet. Her fikk presten kontor og menighetskretsen endelig et fast gudstjenestelokale. I 1972 blir så den nye menigheten - med navnet Rødtvet - stiftet, og Edvard Haugland ble utnevnt til sokneprest.

Da kirken ble innviet ser vi av programmet at man hadde en rekke aktiviteter i menigheten, nok et vitnesbyrd om at kirken var blitt en «arbeidskirke». Gospelkoret SALT deltok med dirigent Einar Arne Garlid, som etter hvert skulle bli prest både for Norbatt i Libanon og garnisonsprest ved marinens rekruttskole på Madla utenfor Stavanger. I tillegg deltok barnekoret SPIRA, med dirigent Cecilie Eidsøren, Rødtvet Skoles Sangkor med sin dirigent Liv Skaare, Det Nye Sangkoret (som snart fikk navnet VOX) med sin dirigent Torkil Baden - som nærmest regnes som «grunnleggeren» av den omfattende korvirksomheten kirken har den dag i dag, og Rødtvet Kirkes Messingkvartett. Organist ved innvielsen var den samme Torkil Baden. Åpningskantaten ble forfattet av Sigvor Ljone mens Kristin og Ragnar Tesdal sto for musikken.

Menighetsforvalter

I årene som fulgte skulle det skje mye i Rødtvet menighet. «Forsøk i kirken» var blitt et tema, ikke minst hvordan alle aktivitetene kunne organiseres.

Tradisjonelt var det presten som var administrator i norske kirker. Men etter hvert som kirken fikk stadig flere aktiviteter og presten jo også måtte være prest, skjedde en utvikling i det administrative lederskapet.

For Rødtvet kirke begynte dette med ansettelsen av siviløkonom Morten Huse som for første gang fikk tittelen «menighetsforvalter». Men også teologisk skulle Rødtvet  menighet komme til å markere seg. Den omstridte kapellanen Helge Hognestad ble i 1980 utnevnt til sokneprest i Rødtvet menighet. Han var den yngste soknepresten i hele Oslo og var kjent for sin uortodokse og direkte stil. Ved innsettelsen sa han at han hadde som mål «å være lat nok til å bli en god prest». Med dette mente han at en prest ikke måtte bli for opphengt i administrative oppgaver, men faktisk være prest for sin menighet. På enkelte hold innen kirken ble det advart mot hans prestestil, men historien har vist hvor rett han hadde...

I 1982 gjennomførte biskop Andreas Aarflot menighetens første bispevisitas. Han hadde jo fulgt kirken både gjennom grunnsteinsnedleggelse og innvielse. Han var bekymret over besøkstallene, men han sa også: «Det er viktig at menigheten ikke blir en ghetto hvor bare de aktive troende blir akseptert. Men det er også nødvendig å vokte seg mot faren for å tilpasse seg til verden og samfunnet på en slik måte at vi fornekter evangeliet».

Biskopen roste det rike musikklivet, den gode organiseringen, kontakten byggende krefter i lokalmiljøet, diakonien og eldreomsorgen. Noe av det mest interessante ved 30-årsjubileet er da dette faktisk gjelder den dag i dag!

Diakonen som ble prest

Idet vi beveger oss mot dagens Rødtvet kirke velger vi å starte med diakonitjenesten. Den er rett og slett en videreutvikling og på flere områder en videreføring av det som man i gamle dager kalte «menighetspleie» Den første lederen av diakonitjenesten i Rødtvet menighet var diakon (som betyr tjener) Ove C. Rypås.

Men ved et 30-årsjubileum for Rødtvet kirke kommer vi ikke utenom personen som overtok som diakon etter Rypås, nemlig Aslaug Seland. Hun har nå vært knyttet til Rødtvet kirke i 22 av de 30 årene som er gått.

Aslaug er i dag diakoniprest i halv stilling og bor på Romsås. Hun har tidligere utalt at «diakoni er et mål i seg selv, ikke bare et middel i forkynnelsen. Målet er å hjelpe mennesker til et godt liv med bedre helse og mer glede. Diakoni er forkynnelse i seg selv. Det er hva vi gjør som blir stående, ikke hva vi preker.»

Så sant som det er sagt!

I dag har Aslaug Seland halv stilling som prest i Rødtvet menighet med hovedansvar for diakonien. Det hun ser som den største kirkelige begivenheten i sin tjenestetid er bispevisitasen i 2006 (biskop Ole Chr. Kvarme), og biskop Gunnar Stålsetts «minivisitas» like før. Til jubileumsfesten 10. januar 2009 er biskop Ole Chr. Kvarme igjen tilbake på Rødtvet.

Aslaugs arbeidsdag i jubileumsåret kan gjerne starte med et formiddagstreff hjemme hos en av fire «vertinner».

- Her samles vi i en sosial gruppe og dette er nærmest som et «personlig kaffeslabberas». Dette er gjerne folk som har fysiske eller psykiske problemer og som ikke så lett kommer seg til kirken, sier Aslaug.

Deretter fortsetter dagen gjerne med sykebesøk, enten på sykehjem, sykehus eller hjemme hos noen. Så følger gjerne en samtale på kontoret. Hun leder menighetens besøkstjeneste, der en del frivillige besøker dem som har behov for det.

- PC og e-post er noe «herk». Jeg vil heller møte mennesker eller for eksempel delta i en diakonigruppe for konfirmanter.

Hun liker også å arrangere fester der hele bydelen blir invitert og der psykisk utviklingshemmede gjerne står øverst på deltakerlista, ikke minst når det fremføres korte skuespill med hendelser fra Bibelen. Samtalegrupper for etterlatte er også en viktig del av Aslaugs hverdag.  Innimellom holder hun også gudstjenester.

På grunn av et medfødt fysisk handikap har hun de siste fem årene hatt såkalt «funksjonsassistanse» og kan ha med en assistent som kan hjelpe henne når hun utfører sine mange oppgaver.

- Noe av det jeg setter aller mest pris på er alle de frivillige som stadig stiller opp for å hjelpe til med menighetens mange gjøremål. 

Nå er Aslaug 64 år og har formelt sett muligheten til å fortsette til hun fyller 70. Hun ler hjertelig når vi slår frempå om at hun forsetter sin aktivitet også i de neste 30 år...

Vaktmesteren som ble prest

Kåre Gloslie (53) er sokneprest i jubileumsåret og kom til menigheten som sokneprest for tre år siden, nærmere bestemt 1. november 2005.

I 13 år var han vaktmester på Ammerudhjemmet. Han var ferdig utdannet teolog i 2004, var ett år i Skjåk i Gudbrandsdalen, hadde to-tre vikariater og var så plutselig sokneprest i Rødtvet menighet.

- Ja, veien til sokneprestembetet gikk fort, ler Gloslie.

- Jeg var i utgangspunktet ikke troende, men ble etter hvert veldig nysgjerrig på hva som var motivasjonen til pleierne på Ammerudhjemmet. De sto i krevende stillinger i årevis og lønna har jo aldri vært så stor, sier Gloslie.

I mange år kjørte han beboere fra Ammerudhjemmet til gudstjenester i Rødtvet kirke både til påske og jul, og i dag kjenner han både beboere og ansatte som sine soknebarn...

- Det er fascinerende hva en aktiv kristentro kan gjøre med livet, sier Gloslie.

Han synes det er stas med jubileet. Da er det tid for tilbakeblikk, men sokneprest Kåre Gloslie mener at det også er en glimrende anledning til å se fremover.

- Det skal jeg si noe om i min preken på søndag, smiler han hemmelighetsfullt, men røper at han er opptatt av å utvikle og utvide kirkens aktiviteter og er særlig nysgjerrig på lag og foreninger i menigheten.

Gloslie er veldig fornøyd med dagens lokale aktiviteter for barn og unge, alle de frivillige og det fine kormiljøet, men han mener det fortsatt er viktig å gå fremover når man står ved en milepæl som et 30-årsjubileum.

Og når soknepresten først har nevnt kormiljøet kommer vi ikke utenom den som har det øverste ansvaret for denne aktiviteten i menigheten, Dorte Fiskaa. Som kantor er hun også organist i kirken og kan fortelle at Rødtvet kirke har ikke mindre enn fire barnekor som er knyttet til kirken. Det er Minimuk, Mukkola, Ruccola og Rufus. Sistnevnte er et rent guttekor. I tillegg kommer ten-sing koret SALT og voksenkoret VOX som markerer sitt 30-årsjubileum med en konsert i kirken 7. desember.

Under jubileumsmarkeringen søndag deltar samtlige kor unntatt SALT.

Men i tillegg har menigheten babysang der de yngste deltakerne er fra to måneder og oppover. Ved en jubileumsfeiring mener Fiskaa det er viktig å få med at Jorunn Blindheim og Synnøve Haugland har vært med på å bygge opp korvirksomheten i menigheten fra 30 år tilbake. Ikke minst gjelder dette også Torkil Baden som var svært delaktig i å starte oppbyggingen av et rikt sang- og musikkliv knyttet til kirken.

Siste nytt i Kultur

Ventet på nissen

Ventet på nissen

Alexandra Myhre Halama (5) og mormor Sølvi Myhre koste seg med julemusikk av Grorud Veterankorps mens de ventet spent på julenissen på Grorud senter.

Nøstegjengen på <BR>Steinbruddet

Nøstegjengen på
Steinbruddet

Sist søndag sto nøstegruppa for tredje året på rad som arrangører for julemessa i Steinbruddet på Kalbakken. Og med hyggelige damer i kafeen strømmet det jevnlig på med folk.

Jul på gården

Jul på gården

Elma (4), Endre (7) og Ella (5) lagde årets julepynt på stabburet på Nordtvet gård.

 
Punktum. Finale

Punktum. Finale

«Allsang i kjerka» er blitt et begrep som har vokst seg større og større år for år, men nå er det slutt. Rolf Nicolaisen satte punktum sist uke.

Fikk besøk av den <BR>første bestyrerinnen

Fikk besøk av den
første bestyrerinnen

En av historiene fra bursdagsfeiringen til Smalvollskogen barnehage var fra den gangen barnehagen var helt ny - om den første bestyrerinnen Bjørg Dahl. Hun fikk gleden av å sitte blant publikum.

I ring rundt treet

I ring rundt treet

  • jul

Borettslagene Flaen, Flaengrenda og Møllerstua danset og sang rundt juletreet, mens Grorud veterankorps sto for tradisjonelle julesanger.

 
Gikk i fakkeltog <BR>mellom trærne

Gikk i fakkeltog
mellom trærne

Borettslagene på Kalbakken – Akerli og Engsletta – danner i tradisjonens tro et fakkeltog og går innom borettslagenes juletrær.

Annonse: Grorud senter
Bedre p-system

Bedre p-system

  • Grorud senter

Grorud senter har gjort endringer på kundeparkeringen. Senterleder Jorunn Røed sier at dette vil gjøre det lettere for kundene.

Elevene heklet vennskapsbånd

Elevene heklet vennskapsbånd

Refstad skole markerer alltid BlimE-dagen med dans, men i år har de tatt det litt lenger og heklet en lenke som gikk rundt skolen to ganger.

 
Annonse: Akers Avis Groruddalen
Avisen og dalen

Avisen og dalen

  • Avis

Det begynner å bli lenge siden. Etpar generasjoner siden, ja, mer enn det. Store deler av landet lå med brukket rygg etter harde krigsår. Nå slikket man sår for å finne en vei videre. Produksjonsutstyr var nedbombet og gått ut på dato, ikke minst i kystområder. Folk så seg om etter arbeid.

Allsang-generalen tilbake

Allsang-generalen tilbake

Kreftsyke Rolf Nicolaisen tar alltid utgangspunkt i et tema når han arrangerer sine allsang-konserter. Når han nå omsider kommer tilbake til Grorud med «Allsang i kjerka» er temaet «livsglede».

Kåret til årets tegning

Kåret til årets tegning

Fra 7. klasse på Nordtvet skole ble tegningen til Tiaba Banaras Iqbal (12) kåret til årets vinner i Lions tegnekonkurranse. Det er noe som kom overraskende på.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!