Et liv av tilfeldigheter

Et liv av tilfeldigheter


SOMMERSMIL: Lorang H. Jensen synes jordbær med fløte er veldig godt å nyte i den store og frodige hagen på Høybråten om sommeren. På tirsdag fyller han 80 år. Da skal han ta det rolig med familien.


Livet til Lorang H. Jensen har ofte bestått av tilfeldigheter. Han ramla inn i politikken. Han skulle bli byggmester, men ble datapionér. Nå runder han 80, men har mye krutt i kroppen fremdeles.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.02.2017 kl 10:55

3 sommerspørsmål

Hva er ditt beste sommerminne?

– Da må jeg helt tilbake til da jeg var liten gutt. Vi oppholdt oss mye ved Andelva og jeg husker det var en varm og fin sommer. Det var nydelig badevann og vi tok med båten ut der Hurdalsjøen renner ut i Andelva. Der badet broren min og jeg mye. Vi hoppa fra båten og dytta den foran oss. Det er noe jeg aldri kommer til å få oppleve igjen.

Hvor er favorittstedet om sommeren?

– Vi har et flott sted i Odalen, rett ved elva mellom Glomma og Storsjøen. Men det er veldig fint her på Høybråten også.

Jordbær på terassen eller reker ved sjøen?

– Ja, takk begge deler? Jeg kommer jo fra innlandet og var ikke vant med reker. Så da vi dro til Aker brygge kjøpte kompisene en pose med reker. Jeg synes det var fæle greier. Men fikk smaken på det etter hvert. De andre gutta skrelte så fort, så jeg måtte lære meg det. Nå synes jeg reker er nydelig.

– Jeg tenker ikke på at jeg blir 80 år. Du vet, jeg føler meg sunn og frisk og oppfører meg som jeg alltid har gjort. Så vidt jeg vet henger beina og huet sånn noenlunde med. Det holder for meg.

Det er klar tale som kommer fra Lorang H. Jensen. FrP-veteranen sitter hjemme i sin egen stue med jordbær og fløte på bordet. På tirsdag fyller han 80 år. Da skal han feire rolig med kona, sønnen, svigerdatteren og barnebarn. Med gnistrende blikk ser han tilbake på et liv som har bestått av en rekke tilfeldigheter. Tilfeldigheter som skulle vise seg å få Lorang dit han er i dag. I Fredheimveien på Høybråten med stor hage og en pensjonsstid der tiden omtrent ikke strekker til.

Jeg synes nesten jeg har mindre tid til ting nå enn før. Det er jo min egen feil, ler han.

Liker skog og mark

I 14 år var han leder av Oslomarka Jeger- og Fiskeforening. Han trappet ned da han fylte 76, men er fortsatt aktiv.

– Den gang var det utsetting av fisk i marka, fiskestier, ungdomsprogram med kanopadling og kretsmesterskap. I tillegg hadde vi et atføringsprogram med Ila kretsfengsel. Jeg hadde med fanger i slutten av soningstiden ut i skogen. De måtte jobbe med fysisk arbeid. Man så jo nesten ikke forskjell på fangene og fangevokterne, sier han.

Det var ikke en enkel oppgave. Flere av fangene satt inne for alvorlige forbrytelser.

– Flesteparten av gutta var mordere. Vi satte én betingelse. Mer enn et mord var uaktuelt.

Hekta på datamaskiner

Tilfeldighetene begynte egentlig da Lorang skulle bli byggmester. Noe han altså aldri ble.

– Det var lite å gjøre en sommer, så jeg søkte jobb hos Lilleborg fabrikker. I bokholderiet. Jeg fikk jobben, men etter noen måneder kom datasjefen og lurte på om jeg ville ha en jobb hos ham. Jeg var en ung gutt og så denne store maskinen. Da var jeg solgt, sier han.

– Om det var det riktige valget, får jeg aldri vite. Men det var begynnelsen. En tekniker fra IBM ledet meg mot jobben i Norsk Medisinaldepot. Der kom jeg borti programmering og fikk se forløperen til datamaskinen. En diger maskin, sier han.

En tekniker dukket opp igjen. Denne gangen fikk Lorang jobb i et firma som het Pay & Brinck. Det skulle føre med seg flere spennende overraskelser.

En datarevolusjon

I Pay & Brinck ble han regnet som en datapionér.

– Den gang var det manuell lagerstyring. Men aktiviteten ble for stor. Derfor begynte jeg å jobbe med et omfattende datasystem. Leveringsprosessen over disk økte til over 90 prosent. Jeg tør å påstå at det var en revolusjon.

Så var det noen i firmaet Caterpillar som fikk øynene opp for jobben bygdegutten fra Eidsvoll Verk gjorde. De inviterte han ned til Geneve.

– Da følte jeg meg «important». Og det var en helt annen kultur der nede. Jeg husker at vi fikk hvitvin til frokost. Og den sveitsiske hvitvinen er relativt sterk, ler han.

– Jeg må innrømme at jeg kjente det litt.

Ble en aktiv politiker

Som med det meste annet, ramlet han inn i politikken. Han begynte å gå på bydelsutvalgsmøter den gang Furuset var en egen bydel. Der traff han de andre lokalpolitikerne og skapte vennskapelige bånd.

– Jeg var allerede tent på FrP som parti. Jeg mener det er partiet som vil mest. Selv om jeg ikke er «aktiv» lenger følger jeg med, smiler han.

Han ble godt kjent med Karl P. Olsen (Ap), som senere tok over lederrollen under BU-møtene i Stovner bydel.

– Vi kom i en vippeposisjon i bydelen. Da kunne vi slippe fram Høyre og SV. De ville ha Tore Ludt (V) som BU-leder. Men Ap var det største partiet og jeg mener det er rettferdig at de skulle få lederjobben. Som følge av det ble jeg nestleder, sier han.

– Jeg ble veldig imponert over administrasjonen. De var godt forberedt og det ble lite krangling. Alle vil jo det beste for bydelen, men med forskjellige utgangspunkt.

Les hele sommerpraten i Akers Avis Groruddalen og i vår eAvis.

Siste nytt i Kultur

Underholdt biblioteket <BR>med historie

Anne Fikkan fra Groruddalen historielag og forfatter Marianne Teie møtte opp på Bjerke bibliotek for å formidle to gamle historier. Den ene lokal og den andre familiær.

Klar for kulturfest

Lindeberg kulturens venner er klar for å arrangere årets kulturfestival i pinsehelgen.

 
Ellingsrudåsen imponerer med sirkus – igjen

Elevene på 6. trinn på Ellingsrudåsen skole har de siste to månedene vært i sirkus-verden. Sist tirsdag viste de fram alt fra tryllekunster til akrobatikk og klovneri i forestillingen «Cirkus El Perfecto».

Miljøgaten trenger en motorveitunnel!

Det var et interessant møte i Grorud samfunnshus den 4. mai.

– Forandrer ikke på <BR>noe som fungerer

I januar i år fikk Radisson-hotellet på Alna ny direktør. For Lars Kristian Amundsen er planen å fortsette det gode arbeidet som har blitt gjort før han.