Det endte med aksept for to nasjonalleder, en gjennom Groruddalen, og den andre over Ringerike og Hadeland. Det ble et slags kompromiss etter at daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen og riksantikvar Øivind Lunde (begge fra Grorud !) ble konfrontert med den urimelighet at Groruddalen ble valgt bort fordi dalen i nyere tid var nedbygget og ikke ga de gode naturopplevelser.
En av våre største eksperter på nordisk middelalder, dr. philos Eyvind Fjeld Halvorsen fra universitetet i Oslo, uttaler til Akers Avis Groruddalen at det ikke finnes skriftlige kilder fra middelalderen som gir opplysninger om pilegrimsveier over Ringerike.
- Det er ikke svært mange samtidige opplysninger om pilegrimsferder i middelalderen som er bevart, men det vesle som er forteller nettopp det som en skulle vente. Pilegrimene som kom fra andre land og skulle til den hellige kong Olav i Nidaros reiste enten med skip langs kysten eller landeveien gjennom Danmark og og Sverige til Oslo og derfra landeveien nordover (gjennom Groruddalen) over Romerike - Hedmarken - Gudbrandsdalen, eventuelt over Eidskogen og opp opp gjennom Solør og Østerdalen.
- Ingen kilder omtaler pilegrimer som tar omveien over Ringerike, slår Halvorsen fast i en samtale avisen hadde med ham forleden dag.
Da biskop Ole Christian Kvarme sammen med sine bispekolleger og etter initiativ av avtroppende biskop i Nidaros, Finn Wagle, skulle gå pilegrim til Trondheim våren 2008 gikk de den historiske leden gjennom Groruddalen.
Det store reisefølget av landets biskoper med turkamerater tok sin første rast på Kirkehøy på Furuset, og da uttalte Oslo-biskop Kvarme til Akers Avis Groruddalen: - Det er godt å kunne vise fram den urbane delen av pilegrimsleden for kollegene. Det er veldig bra å gå gjennom Groruddalen , siden vi får sett noe annet enn bare vidda, uttalte han.Kampen for å få aksept for leden gjennom Groruddalen
o Pilegrimsleden er navnet på den gamle ferdselsleden mot Nidaros. Kulturminnet ble restaurert 1992-97, i et samarbeid mellom Direktoratet for Naturforvaltning og Riksantikvaren.
o Man valgte først å satse på en led som gikk fra Mariakirken på Sørenga/Gamlebyen. Her går leden nordover og vestover forbi Tøyen gård, Gamle Aker kirke, Bislett, Frogner Hovedgård, Skøyen, Fåbro, over Lysakerelva og inn i Bærum.
o Da denne leden ble valgt var det mange som protesterte, da man mente at flertallet av de opprinnelige pilegrimer ikke gikk vestover, men nordover - gjennom Groruddalen og over Gjelleråsen.
o Senere kom det fram at myndighetene hadde valgt den vestlige ruten ut fra estetiske og ikke historiske grunner. Man mente den østlige leden var for sterkt preget av industri og trafikk. Enden på historien var at Riksantikvaren i 1999 også godkjente den østlige leden.
o I sommer blusset diskusjonen opp igjen, og foranledningen er etableringen av et pilegrimssenter på Gran på Hadeland - på den vestlige leden. Sentret åpnes av statsminister Jens Stoltenberg 28. august (i morgen).
