Juletrefester på hell

Juletrefester på hell

GLISSENT: Lohøgda er Norges fjerde største borettslag. Likevel illustrerer dette bildet hvor mange fra 777 boenheter som dukker opp til juletrefest.

På 60-tallet var det gjerne seks og syv ringrekker som gikk rundt juletreet. I dag har oppmøtet tapt seg enormt. – Enhetskulturen er borte, hevder professor.

Skrevet av:

Lohøgda på Tveita er Norges fjerde største borettslag med 777 boenheter. Tradisjonen tro sørger styrets velferdskomité for at juletrefestene går sin gang tidlig i januar. Ansvarlig Solveig Nilsen må likevel erkjenne at oppmøtet i 2015 er noe glissent.

– Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men det er færre som møter opp nå enn før, sier Nilsen.

Hun har stått i teten for Lohøgda borettslags juletrefester i 26 år.

– Det er leit at ikke så mange møter opp, kanskje vi må begynne å finne på noe annet, undrer hun.

– Kanskje det ikke er så populært lenger, legger hun til.

Gir seg ikke

To smale rekker strakk seg rundt juletreet til Løhøgda borettslag i Tveita skoles lokaler lørdag ettermiddag. Likevel velger Nilsen å se det positive i det.

– Jeg er glad for de 50 som har kommet og at de har det moro. Vi sørger for leker for barna, gang rundt juletreet, masse kaker og pølser, underholdning ved Asle Halvorsen på trekkspill og selvsagt et besøk av julenissen.

Eili Changezi har bakt alle kakene dette året. Nilsen er også fornøyd med trofaste kvinner som stiller opp hvert år for å gi borettslagets beboere en juletrefest.

– Jeg blir i alle fall ikke lei av å stelle i stand dette, smiler Nilsen.

Nå og da

Lohøgda borettslag er ikke alene om dårligere oppmøte på juletrefester. Akers Avis Groruddalen har tradisjon for å dekke juletrefester og ser at oppslutningen stadig avtar.

En typisk juletrefest i 1969 hadde, ifølge Byhistorisk samling ved Oslo Museum, så stort oppmøte at gang rundt juletreet krevde god plass for at festdeltakerne kunne boltre seg. Derfor ble slike fester gjerne holdt i Folkets Hus.

Juletrefestene ble etablert på 1800-tallet og allerede i 1840-årene var det en tradisjon å holde juletrefest i blant annet Christiania Studentersamfunn. Programmet har så og si vært uendret gjennom alle år: gang rundt juletreet, leker for barna og fra 1900-tallet ble besøk av julenissen selve høydepunktet på norske juletrefester.

Mangfold

Teolog og professor i idehistorie ved Universitetet i Oslo (UiO), Reidar Aasgaard, mener det er sammensatte årsaker som kan forklare juletrefestenes nedgangstider.

– Noe av det har å gjøre med demografiske endringer i det norske samfunnet. Urbanisering har ført til at enhetskulturen, som var tydelig på 60- og 70-tallet, er blitt svakere. I dag er det flere sosiale, religiøse og etniske ulikheter i samfunnet.

Professoren viser også til endringer i hvordan selve juletradisjonen feires.

– På sett og vis skjer det meste av julefeiringen fram mot og ut desember. Det er skjedd en forskyvning i tradisjonen hvor folk føler seg mer ferdig med jula når de går inn i et nytt år. Det kan også forklare dårligere oppmøte på juletrefester, som gjerne har vært knyttet til 13. eller 20. juledag, fortsetter Aasgaard.

Kirkene

Kirka har gått mot strømmen. I dag arrangerer flere menigheter juletrefest enn det som har vært vanlig.

– Juletrefester er en folkelig tradisjon som startet nedenfra gjennom lokalmiljøer, grendeskoler, lag, foreninger og andre lokale engasjement. Det er aldri blitt organisert ovenfra, for eksempel gjennom en kirke. Når vi nå ser at samfunnsstrukturen har endret seg, tar flere kirker og menigheter tradisjonen videre, forklarer Aasgaard.

Les hele saken i Akers Avis Groruddalens papirutgave eller vår eAvis.

Siste nytt i Kultur

Valgets kval

Åpne dager på videregående skoler

Valgets kval

  • åpen dag

«Jeg er veldig redd for å ta feil valg. Tenk om jeg må gjøre alt på nytt igjen».

Pølsefest på Romsås

Pølsefest på Romsås

Mens de fleste roper på julenissen under juletrefester, er det noen andre de venter på i Romsås kirke. Der feirer de den hellige tre kongers dag. Og har selvfølgelig en pølsefest.

Første tur på langrenn!

Første tur på langrenn!

Den siste tiden har snøkanonene stått på for fullt ved Badedammen på Grorud. Og endelig kan man nå stå på ski, helt fra bommen.

 
Klær for alle kvinner

Klær for alle kvinner

Da Bella på Tonsenhagen har vært en populær butikk i mange år. Nå har de servicedyktige damene har fått inn enda flere nyheter.

Skiglede på Trollvann

Skiglede på Trollvann

  • ski

Det er mange som venter på at skibakkene i Grefsenkleiva skal åpne, men i mellomtiden er det mange som har tatt turen til Trollvann.

Dukketeater til Årvoll

Dukketeater til Årvoll

  • Barn

Dukketeateret Diddi inntar scenen på Årvoll gård. Da kommer blant annet bukkene Bruse og den vesle kalven på besøk.

 
Første juletrefest <BR>med nytt navn

Første juletrefest
med nytt navn

Høsten 2016 byttet Furuset sykehjem navn til Furusethjemmet, men navnendring og flere beboere stopper ikke sykehjemmet fra å holde på tradisjonene sine.

Heltene fra 2007

Heltene fra 2007

Alle må begynne et sted.

Juletrefest er en <BR>fast tradisjon

Juletrefest er en
fast tradisjon

Jentene som bor på Rødtvet og Kalbakken har vært på juletrefesten til Rødtvedt og Mellomgårdens borettslag i så å si alle år.

 
Dikteren Johannes er tilbake 


Dikteren Johannes er tilbake 


Johannes Eines starter året med å ha med seg en fersk, ny bok i ryggsekken. 



Fra SFO til europatoppen

Fra SFO til europatoppen

Da, den gang, skolefritidsordningen (SFO) på Nye Løren skole (i dag Refstad) fikk riverdans på programmet, ble Marthe (19) og Jenny (19) hekta. I dag er de i europatoppen.

Juans snarvei ga <BR>historisk intervju

Juans snarvei ga
historisk intervju

Man kan ikke si at Juan Per Lund Serrano er lat, langt i fra - men han er flink til å ta noen snarveier. Det har ført til at han sitter på et unikt historisk intervju med Einar Gerhardsen!

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!