Kampen om drømmeboligen

Kampen om drømmeboligen

 

Veien til drømmeboligen begynte på kino for Tor og Randi Synnøve Ramberg, og det for 60 år siden.

- Da vi var kommet ut av kinosalen fikk vi høre at det skulle være et møte i Folkets Hus om hvordan unge mennesker kunne bygge sine egne leiligheter. Da vi kom dit var den store sal fullstappet, og etter møtet meldte vi oss inn i denne nye organisasjonen, USBL, mimrer Tor Ramberg.

Gjennom mulighetene som Boligbyggelaget USBL ga dem på 1950-tallet fikk de også til slutt boligdrømmen på Årvoll. Men det var først etter mange slitsomme arbeidsdager på fritiden.

- Det var veldig mye om og men i begynnelsen. USBL hadde store problemer med å skaffe både penger og tomter. Så vi medlemmene som ønsket et sted å bo måtte finansiere alt selv, forteller Tor og tenker tilbake på perioden med mange harde tak.

Det så derimot lysere ut for USBLs medlemmer da en tomt i Lyngåsveien på Kjelsås ble kjøpt fra en privat aktør. Ikke lange tiden etter kunne en av organisasjonsmedlemmene også tipse om en tomt som var til salgs fra en annen privat aktør. Dette skulle bli tomten på Stig som Ramberg-paret skulle bygge sin drømmebolig på.

- Medlemmet som tipset om tomta var en gartner for et selskap som het Travkjører Diskerud. De brukte tomta her på Stig til hestene på travbanen. Hestene hadde staller her og gikk og gresset, fortsetter Tor.

Det var mange medlemmer i USBL, og det var mange som ventet på å komme i gang med dugnadsarbeidet.

- Permitterte gutter satt langs veikanten og ventet på å få timer. Her var det virkelig en kamp om timene, forteller Tor.

Tor husker også at arbeidet de gjennomførte var svært tungt.

- Da jeg ble innkalt til dugnad fikk jeg beskjed om å ta med meg et verktøy som jeg hadde liggende hjemme. Jeg tok med meg en hammer og ble for det meste plassert til å grave i kloakken.

Tor Ramberg jobbet på den tiden på Rikshospitalapoteket fra halv åtte om morgenen til klokka fire om ettermiddagen.

- Da jeg var ferdig på jobb satte jeg meg på første buss til Stig-tomta. Jeg spiste nisten min på veien, og var fremme klokka fem. Jeg jobbet så på tomta til klokka ni om kvelden. Dessuten hadde jeg kun to fridager i året, og det var 1. og 17. mai.

Siden Tor var en av dugnadsarbeiderne på Stig som arbeidet mest, var han også av en av de som fikk trekke lapp først om hvilket hus han og hans kone skulle bo i.

- Jeg var nummer seks på listen blant dem som hadde arbeidet mest under dugnad. Det var sånn at alle de som skulle bosette seg i Stig borettslag jobbet jevnt fra hus til hus. Vi begynte med hus nummer én og fortsatte nedover til det siste huset. Da det nærmet seg slutten skulle vi trekke hvem som skulle bo i hvilken leilighet. Siden jeg var nummer seks på listen av de som hadde arbeidet mest timer under dugnad, var Randi Synnøve og jeg nummer seks til å trekke hvor vi skulle bo. I senere år ble imidlertid denne ordningen endret.

- USBL sluttet med den ordningen ganske fort. Det ble heller slik at de som hadde jobbet flest timer også var de som fikk velge først, og ikke trekke, fortsetter Randi Synnøve Ramberg.

Mer fellesskap tidligere

Da alle husene var ferdig i september 1951 skulle man tro at det ble litt mindre hektiske dager fremover. Men det var fortsatt mye aktivitet på Stig borettslag.

- Da husene og leilighetene var ferdig var det hagene som gjensto. Da strødde vi til gressplen, plantet plomme- og epletrær og bygde ut hobbyrom i kjellerne, forteller Randi Synnøve.

- Alle fire enhetene i ett bolighus la inn penger til det vi kalte for huskassa. Penger som vi la i den brukte vi til å kjøpe inn ting til huset. Vi la en krone i denne kassa hver uke. Da gikk vi fra dør til dør i bolighuset og samlet inn penger, og dette pågikk i flere år, fortsetter hun.

Tor Ramberg holdt regnskapet i bolighuset som han tilhører, men etter hvert som årene gikk ble det slutt på dette fellesskapet både når det gjaldt fellessparing og fellesskap blant selve beboerne.

- Tidligere pleide vi jo å bruke disse kjellerne. Noen hadde bygd ut en badstue, men den måtte legges ned fordi skosålene til han som bodde i leiligheten over badstuen klagde på at skotøyet vrengte seg, ler Ramberg-paret.

- Men vi savner det fellesskapet som vi hadde med de andre beboerne før. Nå er man litt mer hver for seg, men før var vi et stort fellesskap. Ikke bare bygde vi disse husene sammen, men vi aktiviserte oss sammen i dem etterpå også, mimres Tor Ramberg.

Akers Avis Groruddalen har nå besøkt alle borettslagene på Årvoll som ligger under Boligbyggelaget Usbl.

Disse borettslagene er:

Stig

Skauen

Årvoll Vest

Veslehaugen

Lia

Årvoll Øst

Rådyrdalen

Tonsenjordet

Sletta

Siste nytt i Kultur

Hverdagshelten inviterte <BR>til fest på hjemmet

Sykehjemsprest Ellen Kolb-Schiager bruker pengene hun mottak sammen med prisen «Groruddalens hverdagshelt 2016» på fest for beboerne og ansatte på Furusethjemmet.

Bygg fordelingskryss <BR>mellom tre tunneler

Debatten rundt den planlagte Manglerudtunnelen med utløp i Breivollveien, som så skal gjøres om til en del av E6, pågår for fullt.

 
Lysere tider for loppemarkedet

For noen år siden endret Lindebergskolenes musikkorps strategi på loppemarkedene sine. Det har vist å lønne seg.

Lader opp med arbeidersanger

For 22. gang inviteres det til allsangkveld kvelden før dagen. I år er det leder Frode Jacobsen i Oslo Arbeiderparti som skal holde kveldens appell.

Dobbelt jubileum <BR>og nytt soloalbum

Finn Kalvik runder 70 og feirer sitt 50-årsjubileum som artist med albumet «Ingen vei hjem» – en vei som startet i Stjerneblokkene på Grorud!