Et liv i kontraster

Dhita Siauw og Marthe Knoph Berg-Eriksen har overtatt gamle Stig gård. Midt mellom «blokkinfernoet» på Haugenstua har paret funnet seg godt til rette.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.06.2014 kl 14:32

Mellom blokk 9 og 10 på Haugenstua ligger Stig gård. En hvit perle i et ellers grått landskap stikker fram når man kommer til porten. Kontraster er et sterkt stikkord. I fjor flyttet Dhita og Marthe inn med to barn, etter å ha falt hodestups for den lille tomta som gjemmer seg mellom trær og blokker. De overtok etter Inger-Marie Stig Fjeld og Hugo Fjeld. Gården er ikke til å kjenne igjen innvendig. Paret har brukt ressurser og penger på oppussing. De har blandet inn sin egen sjel sammen med den omfattende historien.

– Vi så annonsen på Finn.no. Akkurat da var vi på gårdsferie hos min tante og onkel på Vestlandet, og vi kikket etter et sted Dhita kunne ha atelier. Så dro vi hit for å ta en titt, og lusket rundt i hagen. Det var kjempespennende, forteller Marthe.

– Hun hadde allerede lagret det som «vårt hus», ler Dhita.

Fra vest til øst

Fra å bo i sentrum, henholdsvis Vika og Sagene, synes de to det var merkelig å komme til Haugenstua og se kontrastene. En gård midt mellom blokkene? Det kunne da vel ikke være mulig?

– Det var vel da vi gikk inn i eventyrhagen at vi ble forelsket i stedet. Man ser ikke blokkene, det blir som en egen boble med gården og hagen, forteller Dhita.

Han mener også at de grå blokkene som er bygget så tett på gården, representerer symbolikken da drabantbyen ble lansert som et begrep på 1960-tallet. Nå skulle folk bare ha et sted å bo.

– Det nye Norge kom med en ny boligpolitikk. Det var egentlig en ganske ekstrem forvandling som skjedde, fra familiegårder og tradisjon til det totalt motsatte.

En annen tid

Selve Stig gård ble påbegynt på 1600-tallet, mens hovedhuset sto ferdig i 1898.

– Man får en god del tanker når man sitter i den gamle delen. Man glemmer litt hvor man er og hvilken tid man er i. Så titter man ut vinduet og ser blokkene. Det er en sprø kontrast som gjør noe med en. Det er veldig inspirerende, forteller Marthe.

Hun jobber som HR-ansvarlig i Røde Kors. Dhita er kunstner og kurator.

– Jeg jobber mest med å skape utstillinger. Vi traff hverandre da Marthe skulle lage en utstilling om ikke-vold fra Israel og Palestina, forteller Dhita

Sammen har de også startet Foreningen Stig gård, med Inger-Marie Stig Fjeld som æresmedlem.

– Da vi kom, lurte mange på hvem vi var. Vi lurte jo og på hva for et sted dette var, med bilder av folk som het Fossum og Stovner til etternavn. Det ligger mye historie i veggene.

Viderefører arven

Da de begynte å pusse opp, skrelte de av lag etter lag fra en svunnen tid.

– Vi oppdaget mye, som vegger fra hvert tiår. Jeg så 70-tallet, 80-tallet og 90-tallet på en gang. Mye av det vi har bevart, er det originale, forteller Dhita.

Begge føler seg forpliktet til å videreføre historien. Historien om familien Stig, med bonde Ole Stig i spissen. Bonden som ikke skulle være noe annet. Han skulle melke kyr og det var ikke snakk om at han skulle ha traktor. Det gikk i hest og kjerre.

– Formålet nå er å videreformidle den viktige historien på en levende måte. Man snakker mye om multikulturalisme som noe uten den norske delen. Vi er tydelige bærere av den norske tradisjonen, og vil gjerne formidle den.

Preg av historien

Marthe og Dhita innså fort at de ikke kunne bo på gården uten å møte på avtrykk fra historien.

– Inne på mitt kontor i den gamle delen er det et rom som tidligere var spisskammerset. Det er nå gjesterom. Da vi jobbet på det, kunne vi se tydelige fotspor etter folk som har gått inn og ut for å hente mat. Det er spennende, sier Dhita.

Ole Stig overtok gården i 1948, etter sin oldefar Hans, som ble født på gården i 1803. På den tiden var det en helt annen måte å leve på. Mange mennesker bodde i huset.

– Familien Stig må ha vært veldig handlekraftige. I kjelleren kan man se store kampesteiner som har blitt brukt til grunnmur, de er skåret for hånd. Alt er laftet for hånd. Familien hadde ansvaret for gårdsdrift til Smedstua en gang, og leverte melk helt til klosteret på Hovedøya, forteller Dhita.

– Det ble også produsert saft fra hagen. Vi har noen flasker i vinduet, og den siste ble produsert i 1967, smiler Marthe.

Bidra til lokalmiljøet

Nytt og gammelt. Moderne og historisk. Dette er stikkord som går igjen. Spesielt når man går ut i hagen og står midt mellom et gammelt sveitserhus og mastodont-blokker. Nå skal historien videreføres - i en annen form. Selv om Marthe og Dhita holder på med sitt eget, vil ikke det si at de isolerer seg fra nærmiljøet. Snarere tvert imot.

– I dag er det duket for Haugenstua hageparty. Det var tidligere Mini-mela, og vi gikk inn i en partnerskapsavtale med Stovner bydel for å ta over ansvaret. I vinter tenker vi å lage Stig-lekene, ettersom vi bor på toppen av en akebakke. Jeg holder på med en statue av kronprinsen, som jeg etter hvert skal avduke til skulpturparken, og vi ønsker å ha fortellerstund i vognskjulet, sier Dhita.

–  Vi vil dyrke fram de gode kreftene i barna her. Jeg drev utested før, samt hip-hop og reggeaklubb, og Oslo Skateshop. Jeg har møtt mye motgang, men alltid landet på beina. Nå vil jeg formidle det videre, at man får til det man vil om man tror på det.

Siste nytt i Kultur

Underholdt biblioteket <BR>med historie

Anne Fikkan fra Groruddalen historielag og forfatter Marianne Teie møtte opp på Bjerke bibliotek for å formidle to gamle historier. Den ene lokal og den andre familiær.

Klar for kulturfest

Lindeberg kulturens venner er klar for å arrangere årets kulturfestival i pinsehelgen.

 
Ellingsrudåsen imponerer med sirkus – igjen

Elevene på 6. trinn på Ellingsrudåsen skole har de siste to månedene vært i sirkus-verden. Sist tirsdag viste de fram alt fra tryllekunster til akrobatikk og klovneri i forestillingen «Cirkus El Perfecto».

Miljøgaten trenger en motorveitunnel!

Det var et interessant møte i Grorud samfunnshus den 4. mai.

– Forandrer ikke på <BR>noe som fungerer

I januar i år fikk Radisson-hotellet på Alna ny direktør. For Lars Kristian Amundsen er planen å fortsette det gode arbeidet som har blitt gjort før han.