Mottaksklassen i «villmarka»

Mottaksklassen i «villmarka»

BYRÅD I BÅT: Andrej og Aiman padler kano sammen med utdanningsbyråd Anniken Hauglie (H).

Her padler mottaksklassen fra Gran skole i Øvresetertjern i Nordmarka. Oslo og Omland Friluftsråd mener at møtet med skog og mark er helt avgjørende for å integrere barna i det norske samfunnet.

Tekst:

Publisert:

Se bildet større

REBUS: Her blir Charha (t.v.), Zainab, Gonzalo og Laiba instruert av Bent Martinsen under rebusen.

Like før skoleferien fikk barna i mottaksklassen på Gran skole en morsom dag sammen med Oslo og Omland Friluftsråd og utdanningsbyråd Anniken Hauglie (H).

På Øvresetertjern i Nordmarka fikk de padle kano, det ble arrangert rebusløp og de spiste sin egen brenneslesuppe, som ble tilberedt på bålet.

Barna i mottaksklassene i Oslo-skolen har ulik bakgrunn. Noen kommer til Norge fra Øst-Europa fordi far eller mor skal jobbe her, mens andre har opplevd krig og flukt. Ikke mange er vant med å oppholde seg i naturen.

–  Vi ønsker å gi barna et godt møte med skog og mark. Det er en av de viktigste arenaene for å bedre folkehelsa og for å øke trivselen til den enkelte, sier generalsekretær i Oslo og Omland Friluftsråd, Tom Fremstad.

De sender ut invitasjoner til mottaksklassene i Oslo-skolen.

Lærer begreper

–  Hvor høy er terskelen for å få folk ut i skog og mark?

– Det viktigste å vite er at allemannsretten gjelder i Norge, noe som betyr at man kan bevege seg hvor som helst. Det er unikt. Vi er også opptatt av å formidle at det er helt trygt å bevege seg i skogen. I verste fall møter man på en hoggorm, men det er tross alt ikke så farlig, sier Fremstad.

Læreren i mottaksklassen på Gran skole, Jorill Kittang, forteller at elevene stortrives på tur.

–  Vi er ute så ofte som mulig. Elevene har ulik bakgrunn –  noen kjenner godt til vestlig kultur, mens andre har aldri sittet i en båt før, forteller hun.

–  Hvordan hjelper dette i undervisningen?

–  Før vi drar ut, går vi gjennom ulike begreper som har med naturen å gjøre. På turen får de oppleve det, og så snakker vi om det når vi kommer tilbake. Dessuten er det veldig sosialt, og barn lærer fort når de må snakke norsk med hverandre. De lærer minst like mye i friminuttene og på tur som i klasserommet, sier Kittang.

Fremtidige speidere?

Målet til friluftsrådet er at barna blir varige brukere av marka.

–  Vi vet at lokale turveier er viktig for den flerkulturelle befolkningen. Vårt mål er at mange opplever stor glede ved å være ute, og at de begynner i speideren eller i idretten, sier Fremstad.

Utdanningsbyråd Anniken Hauglie var med på tur i Nordmarka. Hun fikk blant annet prøve å padle sammen med elevene.

–  Dette er en fantastisk introduksjon til naturen, byen og norske kulturtradisjoner.

–  Dessuten er det en god mulighet til å få god språkopplæring. Jeg har hørt om elever som både kan uttale og skrive «kram snø», men de har aldri kjent på en snøball før. Derfor er dette en god anledning til å lære seg nye begreper, sier Hauglie.

Hele reportasjen og flere bilder finner du i papirutgaven eller i vår eAvis.

Nøkkelord

Siste nytt i Kultur

Åpner sommerkafé <BR>på Stovner

Gjengen fra Haugenstua skal sammen med diakonene i Høybråten, Fossum og Stovner menighet drive kafé utenfor Frivillighetssentralen i hele juli måned.

Føflekkreft 

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst av føflekkreft. Tirsdag 23. mai er det den internasjonale hudsjekkdagen Euromelanoma.

 
Kamzy vendte hjem

Varaordfører Khamshajiny «Kamzy» Gunaratnam har selv gått på Rødtvet skole, og skolen var stolte av å kunne ønske henne «velkommen tilbake» på Norges nasjonaldag.

– Flott at så mange stiller opp

Rektor Katrine Sølvberg på Nordtvet skole startet feiringen med noen velvalgte ord før hun tok med seg resten av gjengen ned til sentrum.

17. mai 2017 i Oslo sentrum 

Ammerud skole fikk gå som nummer fire i barnetoget i sentrum i år fordi skolen fyller 50 år. Bydelsdirektør Øystein Eriksen Søreide ble med på den regnfulle turen forbi slottet.