ANNONSE

Norge på langs til fots

Norge på langs til fots

 

Samboerparet gjennom 25 år, Rita Andersen (63) og Arne Fagerlie (62), kom for en måned siden hjem fra en tre og en halv måned lang fottur fra Lindesnes til Nordkapp. Der spiste de middag hos blant andre søsteren til Snåsamannen.

Tekst:

Publisert:

Til sammen har Stovner-paret gått 2600 km. De er trolig Norges eldste par som har tatt turen «Norge på langs» - i ett strekk. For Rita er det fire millioner skritt som er tilbakelagt.

Reisen startet 1. juni og ble avsluttet dagen før valgdagen 13. september. Da veide Rita kun 50 kilo og Arne hadde gått ned over 10 kilo. De hadde levd på tørrmat, frokostblanding, energibarer og sjokolade, blant annet tursjokoladen Kvikk Lunsj.

Samboerparet, som til daglig bor på gamle Stovner, tilbrakte netter på 88 forskjellige turist-hytter, 17 døgn i telt og litt på hotell.

- Det er viktig å unne seg litt luksus, hvis ikke motiveres man ikke. På et av hotellene vi kom til var øl og peanøtter det første vi spurte etter, smiler Rita.

Både hun og Arne innrømmer at savnet etter et glass rødvin eller en iskald pils var noe de savnet underveis på turen. Det unnet de seg derimot på hotellene.

- Det var herlig å ligge i en god seng med et glass rødvin. Akkurat da fristet det ikke å gå videre, forteller Rita.

Videre gikk de. I alt hadde de kun 12 hviledager på 105 dager. Noe de så på som slitsomt i stedet for avslappende.

- Vi ble rastløse. Vi ville jo bare gå, sier Rita, og titter bort på Arne som nikker enig.

Han trykker på bildefremvisningen på PC-en. De slitsomme hviledagene, står med stor skrift på skjermen - med et bilde av Arne i en sofa med beina til værs.

En knekk i etterkant

Etter å ha strevet seg gjennom flere årstider på en gang, på ski over snøbroer og upreparerte områder, til fots over elver og ned bratte skråninger og bakker, 8-12 timer hver dag - med en hvilepause i gjennomsnitt en gang i timen, fikk de en knekk da de kom hjem.

- Alle inntrykkene underveis lagret seg som en minnebrikke i en datamaskin, men vi opplevde dem ikke før vi kom hjem igjen. Da traff alt deg som et smell. Jeg drømte at jeg stanget med Finnmarksvidda i to uker etter at jeg kom hjem, sier Arne, og smiler litt av den bisarre drømmen.

- I etterkant ble både Arne og jeg fysisk og psykisk utladet. Du kan tenke deg påkjenningen rundt turen. Vi har sett nye sider ved oss selv og hverandre. Alt i alt er vi uansett veldig glade for å ha tatt turen, sier Rita, som først en måned etter hjemreisen har klart å ta turen til skogs igjen.

I god fysisk form

Rita er kjent fra Groruddalen Miljøforum. Arne jobber som rådgiver i Idrettsforbundet. Ett år før turen måtte de begynne å planlegge Norge på langs-ruta både praktisk og fysisk.

Hver dag i 05.00-tiden om morgenen kunne du se Arne med en ryggsekk som dekket hele ham - på vei gående til jobben som ligger på Ullevål. Han var fremme klokka 08.00.

- Nei da, vi er ikke normale, ler paret.

Begge er oppvokst med trening, hvor sykling og skiturer har vært vanlig kost.

- Vi anbefaler dette til alle. Turen er godt tilrettelagt. Men du må være i bra fysisk form, sier Rita, som trente to økter om dagen i et år.

Test for forholdet

De måtte bryte mange barrierer underveis på turen. Men mange tårer var det derimot ikke.

- Jeg grein en gang gjennom en orkan, og en gang da vi gikk oss vekk og Arne begynte å kjefte på meg. Det var frustrerende, mimrer hun lattermildt i etterkant.

Etter å reist verden rundt og opplevd blant annet bjørner i Canada, Mount Everest i Himalaya-kjeden ved Nepal, faktisk to turer i det området, har det eventyrlystne paret opplevd utfordrende samarbeid tidligere, og innrømmer at turer som dette, som gjøres i lag - bør gjøres av personer som kjenner hverandre godt.

- Vi kranglet i grunn lite, men vi ble jo slitne og lei, og da ble lunta kortere. Det er en stor utfordring for et forhold. Hadde vi gjort dette i begynnelsen som kjærester hadde vi ikke vært sammen i dag, humrer de litt, mens Rita klapper Arne kjærlig på skulderen.

- Vi har jo holdt sammen i 25 år, så vi tålte dette. Vi hadde aldri gått alene. Vi er for sosiale individer til å klare det, sier Arne.

Rita legger også til grunn at det hadde hun ikke turt.

- Men mange går alene. Vi møtte på flere av dem. Og vi fikk alltid spørsmålet om vi kranglet mye. Vi måtte nok skuffe der, smiler Rita.

Mat kom ikke fram

I deres forhold er det Arne som er planleggeren. Han holdt styr på kart, kompass og GPS, noe som for øvrig er essensielt for en tur som dette.

- Siden jeg ikke hadde det store ansvaret som Arne følte, var nok jeg den roligste på turen. Jeg er litt mer sånn «jaja, det ordner seg», sier Rita og ler.

Arne innrømmer at han følte et visst ansvar, og at det ansvaret til tider tok overhånd, som da to depoter med ryggsekker ikke kom fram til utlandet på grunn av tollen. Paret tilbrakte ni døgn i Sverige og tre døgn i Finland. Depotene var livsnødvendige for paret å ha, der blant annet tørrmaten lå.

- Underveis på turen sendte vi depotene til diverse punkter som var listet opp. Dit måtte vi for å hente utstyret. Vi fikk også hjelp av familie og venner til å sende for oss. Vi hadde ikke mulighet for å bære alt, sier Rita, som i gjennomsnitt gikk med en 15-kilos tung ryggsekk og Arne med 20 kilo.

De to forteller at Nordkapp aldri var målet. For å motivere seg måtte de sette kortsiktige mål. Dermed nådde de stadig nye milepæler, og plutselig var 105 dager gått.

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

Samboerparet har sett det mest spektakulære Norge har å by på. I forkant av turen leste de mange bøker og ble kjent med stedene de skulle innom. De måtte forberede seg mentalt.

- Det som har fascinert oss mest er alle de fantastiske menneskene vi møtte underveis på turen. Vi spiste egg og smør hos Snåsamannens søster på 88 år. Vi ble kjent med samer i Finnmark, der historiene deres berørte. Det er også et sted vi vil tilbake til.

De opplevde steder som vi har sett fra NRK-programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». De opplevde tidligere urbane, unge foreldre som hadde flyttet til de mest utilgjengelige steder.

- Men det som overrasket oss mest var hvor få mennesker vi møtte gående. Og hvor var alle dyrene? Vi så verken bjørn eller ulv. Ikke en gang en elg, konstaterer Rita.

Menneskene de møtte var for det meste utlendinger.

- Det var få nordmenn som tråkket i sporene. Bortsett fra da vi ble overrasket av noen venner av oss. Det var et hyggelig gjensyn, sier Rita.

Det var ikke bare få nordmenn og lite dyr som bekymret paret, men også det at Norge gror igjen av busker og kraftutbygging. Det var også dårlig merkede løyper fra Turistforeningens side, men akkurat det var småtteri i forhold til det andre.

- Vi fikk se en del av skavankene til Norge. Dette er utfordringer staten må ta tak i, mener en miljøbevisst Rita.

Anbefales til andre

Etter å ha kommet tilbake savner de ikke stillheten.

- Det var deilig der og da. Men det var deilig å komme hjem igjen også. Nå blir neste tur i bobil Norge på langs, smiler Rita mot Arne.

Paret oppfordrer alle til å ha godt utstyr om de skal legge ut på en reise som dette. Selv hadde de utstyr som ble sponset av Bergans, de hadde støpte innleggssåler og godt fottøy.

Salver, plastre og mye lufting gjorde at paret ikke opplevde gnagesår. De unngikk skader, men merket den siste perioden at de snublet hyppigere. Ifølge Arne, som også har mye erfaring fra idrett, er det beste tipset han kan gi folk med rygg-, kne- eller andre muskulære skader om å komme seg ut i marka og på fjell. Selv slet han med plager i både rygg og knær, men gikk plagene fra seg gjennom turen. I dag merker han ingen ting. Verken Rita eller Arne sitter igjen med skader og oppfordrer derfor alle til å bryte sine egne barrierer og ikke tenke på smerteterskelen. Det tilpasser kroppen seg.

 

Siste nytt i Kultur

Bare ett år igjen

Anna Maria Sørensen (17), Marcus Bratholm Sjølie (17) og Vilde Christine Tunheim (17) kan nå legge to fantastiske år på Natur videregående skole bak seg. Nå er det sommerferie, før de begir seg ut på siste året.

ANNONSE
Vant pris for faglig og <BR>sosialt engasjement

Nikolas Emil Martinsen (19) går ut av Hellerud videregående skole og inn i sommerferien med Rotaryprisen.

 
Tyvstartet med kunstutstilling

Elias (12), Selma (11) og Mathumintha (11) tegnet seg til seier da senterleder ga 6. trinn på Linderud skole i oppgave å tegne sentret om 50 år.

Misbah går ut med 20 seksere

Furuset-jenta Misbah Kiran Mahmood (18) kan ta en velfortjent sommerferie. Hun avslutter tre år på Fyrstikkalleen skole med et mildt sagt solid vitnemål.

Saueslipp på sykehjemmet

For tredje året på rad fylles nå innhegningen på Rødtvet sykehjem opp med sauer og høner, til stor begeistring for både beboere og ansatte.

 
ANNONSE