Om blomsten og biologien

Om blomsten og biologien

FIKK FORSØKE: Kronprinsparet fikk prøve seg i labforsøk i syntetisk biologi. Her viser Vilde Olsson Kronprinsparet hvordan en pipette fungerer. Foto: Terje Heiestad/UiO


Vilde Olsson brenner for molekylærbiologi – så mye at hun fanget kronprinsparets fulle oppmerksomhet med et forskningsforsøk.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.02.2015 kl 10:09

Se bildet større

SPENNENDE FORSKNING: For første gang deltok studenter fra Universitetet i Oslo i den internasjonale forskningskonkurransen International Genetically Engineered Machine (iGEM). Vilde Olsson fra Ammerud er én av studentene som fikk vise fram sitt arbeid til Kronprinsparet. Foto: Terje Heiestad/UiO


Vilde Olsson fra Ammerud holder på med en masteroppgave om signalet i blomsten « vårskrinneblom». Hun er også én av syv studenter fra fem studieretninger ved Universitetet i Oslo som danner en liten forskningsgruppe. Denne gruppa er den første fra UiO som har kapret en bronsemedalje i den internasjonale studentkonkurransen iGEM (International Genetically Engineered Machine) i syntetisk biologi. Dette prosjektet fikk de presentere for kronprinsen og kronprinsessen. Å møte medlemmer av kongefamilien skremte ikke 24-åringen. Hun ble bare mer gira.

– Det var spennende å presentere prosjektet vårt for dem. Vi var fire studenter som holdt et foredrag og kronprinsparet fulgte godt med. Jeg var ansvarlig for en liten demonstrasjon, som gikk ut på på gjøre et enkelt molekylærbiologisk forsøk. Kronprinsparet gjorde alt selv med litt veiledning fra meg, og det var morsomt at de tok utfordringen på strak arm, smiler hun.

En viktig presentasjon

Olsson forteller at de stilte spørsmål og virket veldig interesserte.

– Det var morsomt for meg å få vise hvordan jeg, og vi, jobber til daglig. De fikk til og med et positivt resultat på forsøket, forteller hun.

Det som gjorde mest inntrykk var at de var så interesserte, blide og hyggelige. Det var veldig stort for oss å presentere for dem, sier hun.

Kort fortalt er syntetisk biologi konstruksjon og design av biologiske systemer som har en nytteverdi for mennesker. Dette er det iGEM handler om.

– Man får en mye bedre idè om hva syntetisk biologi faktisk er ved å se på de forskjellige lagene og prosjektene deres. Mitt favorittprosjekt er det Cambrigde hadde i 2010 da de lagde selvlysende bakterier. De fantaserte om at i fremtiden kan man lage selvlysende trær som kan ta over for gatelykter.

Bestemte kriterier

iGEM-konkurransen er ganske spesiell. For å få de høyeste utmerkelsene, må laget ha oppnådd bestemte kriterier.

– I iGEM er det kun fantasien som setter grenser på hva vi kan forestille oss syntetisk biologi kan bidra med i fremtiden, sier Olsson.

– Det er nemlig slik at for å få bronse, sølv eller gull medalje må laget bestå noen bestemte kriterier. Kriteriene for å få bronsemedalje er derfor færre og enklere enn de for å få gullmedalje. Men det er slik at kriteriene for de forskjellige medaljene er tidkrevende og vanskelige å oppnå, og som første lag som deltar fra universitetet er vi storfornøyde med å ha oppnådd kriteriene for bronse, understreker studenten.

Master om kalsium

24-åringen fra Gjerdesmutten skriver om plantegenetikk i sin masteroppgave.

– Min masteroppgave handler om signalet i blomsten «vårskrinneblom», som får kronbladene til å falle av. Enda mer spesifikt handler den min om et lite grunnstoff, kalsium, som fyker ut og inn av cellen og er viktig for hvordan cellen fungerer. Vi vet mer om hvordan kalsium fungerer i dyreceller og det er derfor utrolig spennende for meg å få være med å finne ut hvordan det fungerer i planter. Jeg liker å jobbe med planter ikke bare fordi de er lette og jobbe med, men mest fordi det er enkelt å jobbe med hele planten som et naturlig system, forteller hun.

Vil ta doktorgrad

Etter endt masteroppgave, drømmer Olsson om videre forskning. Hun har nemlig blitt kraftig bitt av forskningsbasillen.

– Jeg ønsker å oppnå en forståelse av hvordan liv henger sammen, om hvordan maten vi spiser eller sollyset plantene tar opp klarer å fordele seg til hver eneste lille celle i organismen. Jeg ønsker veldig å fortsette med en doktorgrad, sier hun.

– Forskning er så utrolig spennende at jeg vil være en del av det litt til. Jeg ønsker også å jobbe med formidling av molekylærbiologi og undervisning av interesserte studenter på universitetsnivå. Jeg ønsker å spre min interesse og kunnskap om det jeg trives med til andre. Det er definitivt mer spennende en mange tror, smiler hun lurt.

Siste nytt i Kultur

Bruktmarked på Veitvet

Det var god stemning og mange ute i Beverveien på Veitvet da det i helgen ble arrangert loppemarked.

Badeglede i dalen

Endelig kom sommeren til Groruddalen også, noe som gjorde at mange tok turen ut. Noen tok til og med sjansen på å bade.

 
Vår største seier

Pilegrimsleden gjennom Groruddalen.

Endelig åpner parken

Den som venter, venter ikke forgjeves. På tirsdag åpner endelig Fossumparken på Stovner.

Underholdt biblioteket <BR>med historie

Anne Fikkan fra Groruddalen historielag og forfatter Marianne Teie møtte opp på Bjerke bibliotek for å formidle to gamle historier. Den ene lokal og den andre familiær.