Rivertonprisen til Egeland

Rivertonprisen til Egeland

 

Tom Egeland ble mandag tildelt Rivertonprisen for fjorårets beste norske kriminalroman.

Skrevet av:

 

Egeland fikk utmerkelsen, en gylden revolver, for boka Lucifers evangelium. Prisen ble utdelt på Litteraturhuset.

- Etter at jeg mottok prisen har det gått i ett, sier Egeland.

Når Akers Avis Groruddalen møter ham, er han midt i et hektisk program, og har akkurat blitt intervjuet av Østlandssendingen, i tillegg til at han startet dagen i studioet til TV2 i God Morgen Norge.

 

Uventet pris

Egeland ble stolt og glad da han fikk prisen, og han hevder at han ikke hadde forventet seg noe slikt.

- Det er en stor anerkjennelse og ære å bli tildelt en litterær pris, men jeg hadde virkelig ikke ventet å få prisen. Spesielt ikke for denne boka.

 - Hvorfor ikke?

- Lucifers evangelium er ikke en typisk krimbok. Boka er egentlig en spenningsroman, sier han, og legger til at krim likevel er et svært vidt begrep.

At en sånn type spenningsroman kan vinne Rivertonprisen, synes han er fint fordi det bidrar til å løse opp rammene for hva krim er, og han mener det er farlig om krimsjangeren blir så snevert definert at alle slike forfattere må følge en helt fast mal.

- Det er viktig å utfordre sjangeren, og det tror jeg at jeg har gjort med denne boka, smiler Egeland, som er bosatt på Grorud, og som starter sin karriere som frilansjournalist i Akers Avis Groruddalen sent på 70-tallet. Og den første saken han hadde på trykk i lokalavisa, husker han godt.

- Tittelen på saken var noe sånt som «Yngve - Norges kong Cadillac», sier Egeland, og forteller at saken handlet om en kar som var amcar-entusiast på sin hals.

- Dette var i 1978, og det var stas å få en ordentlig artikkel på trykk med min byline og bilde jeg hadde tatt.

Egeland bodde også ett år i USA, og derfra sendte han reisebrev hjem, som ble trykket i Akers Avis Groruddalen.

Etter denne tiden, begynte den skriveglade unggutten å levere stoff til magasinet Vi Menn, der han var fram til 1983. Deretter fulgte noen år i Aftenposten, før han i 1992 ble ansatt i TV2-nyhetene.

- Jeg jobbet i TV2 fram til jeg i 2006 bestemte meg for å begynne som «fulltidsforfatter».

 

Skriver alltid

- Hvordan ser en vanlig dag på jobb ut for deg?

- En typisk dag starter med en god kopp kaffe, litt før klokka ni. Etter dette, skriver jeg fram til klokka tolv. Om det er vær til det, tar jeg med meg hunden min, Teddy og går en tur i nærområdet, før jeg spiser lunsj. Deretter skriver jeg vanligvis fra 13-tiden, før det er tid for innkjøp og middag. Hvis det ikke er noe spesielt jeg har lyst til å se på tv, setter jeg meg også ned for nok en skriveøkt litt senere på kvelden, sier Egeland.

Han røper at han sjelden sliter med skrivesperre.

- Jeg har så å si aldri skrivesperre, men som alle andre har jeg både gode og dårlige dager. Det som imidlertid kjennetegner forfattere flest, er at de faktisk skriver.

- Man må presse seg selv, for det fungerer ikke å sitte og vente på inspirasjon og gode vibber. En bok består av ti prosent inspirasjon og 90 prosent hardt arbeid, mener forfatteren.

 

Pseudonymer

Lucifers evangelium er den tredje boka som følger arkeolog Bjørn Beltø. Egeland regner absolutt med at det vil komme ytterligere en bok i serien.

- Boka jeg holder på med for øyeblikket handler om noe helt annet enn det jeg har skrevet om før, men til sommeren vil jeg begynne å skrive på en ny Beltø-roman, sier han.

- Hvor mye av romanfiguren er deg?

- Jeg tror nok alle forfattere legger igjen litt av seg selv i de figurene vi skaper. Men Bjørn Beltø som type er veldig fjern fra meg; han er blant annet albino, ler Egeland.

Som en liten kuriositet forteller han hvordan han kom på navnet til hovedpersonen i triologien.

- Navnet er satt sammen av to av pseudonymene til min oldefar, Jon Flatabø, som var forfatter for hundre år siden. Han skrev populære føljetonger, og brukte ofte dekknavnene Bjørn Botnen og Sven Beltø.

 

Forfatterforeningen

At sambygdingene følger ham og er stolte av ham, har han nylig fått bekreftelse på.

- Da jeg var innom Narvesen ved t-banen her på Grorud i morges, hadde mannen bak disken tydeligvis fått med seg at jeg hadde fått denne prisen, og han gratulerte og utbrøt: «Endelig en pris til Grorud!»

Egeland vet hvor han kommer fra, og synes det er viktig å representere dalen der ute. For få dager siden ble han også valgt inn i styret i Den norske Forfatterforening.

- Torgrim Eggen fra Romsås sitter også i dét styret, så med oss to har Groruddalen en tung representasjon i foreningen, smiler han.

Og til slutt: Hva skal han gjøre med prisen?

- Den gyldne revolveren har jeg fått til odel og eie, så den skal jeg henge opp på veggen foran skrivepulten min, slår spenningsromanforfatteren fast, med et glimt i øyet.

 

Siste nytt i Kultur

Feirer 20 år med forestilling

Feirer 20 år med forestilling

Hellerud teaterverksted startet opp i 1996. Sist uke feiret de med noen av glansstykkene på Haugerud seniorsenter.

Lanserer «Asfaltøl»

Lanserer «Asfaltøl»

- med hint av svevestøv

  • Asfaltøl

Forfatter Yngve Kveine kom i 2014 ut med boka «Lyden av asfalt». Nå har han kommet med smaken til boken sammen med St. Halvars bryggeri.

Ble inspirert av kaffekanna

Ble inspirert av kaffekanna

Sist helg åpnet Shoddyfabrikken dørene for alle besøkende, da de hadde åpent hus med juleutstillinger. Billedkunstner Birgit Jakobsen stilte blant annet ut et bilde av kaffekanna hun har på kontoret.

 
«Scrooge» på Årvoll gård

«Scrooge» på Årvoll gård

Barna i Akerselva kultur- og teaterlag fremfører teaterstykke «Scrooge» for andre gang på Årvoll gård.

Kom med årlig julegave

Kom med årlig julegave

Åge Andersen på Ammerudhjemmet setter pris på gaven fra Grorud Rotary, nemlig 40 flasker med vin.

Ventet på nissen

Ventet på nissen

Alexandra Myhre Halama (5) og mormor Sølvi Myhre koste seg med julemusikk av Grorud Veterankorps mens de ventet spent på julenissen på Grorud senter.

 
Nøstegjengen på <BR>Steinbruddet

Nøstegjengen på
Steinbruddet

Sist søndag sto nøstegruppa for tredje året på rad som arrangører for julemessa i Steinbruddet på Kalbakken. Og med hyggelige damer i kafeen strømmet det jevnlig på med folk.

Jul på gården

Jul på gården

Elma (4), Endre (7) og Ella (5) lagde årets julepynt på stabburet på Nordtvet gård.

Punktum. Finale

Punktum. Finale

«Allsang i kjerka» er blitt et begrep som har vokst seg større og større år for år, men nå er det slutt. Rolf Nicolaisen satte punktum sist uke.

 
Fikk besøk av den <BR>første bestyrerinnen

Fikk besøk av den
første bestyrerinnen

En av historiene fra bursdagsfeiringen til Smalvollskogen barnehage var fra den gangen barnehagen var helt ny - om den første bestyrerinnen Bjørg Dahl. Hun fikk gleden av å sitte blant publikum.

I ring rundt treet

I ring rundt treet

  • jul

Borettslagene Flaen, Flaengrenda og Møllerstua danset og sang rundt juletreet, mens Grorud veterankorps sto for tradisjonelle julesanger.

Gikk i fakkeltog <BR>mellom trærne

Gikk i fakkeltog
mellom trærne

Borettslagene på Kalbakken – Akerli og Engsletta – danner i tradisjonens tro et fakkeltog og går innom borettslagenes juletrær.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!