ANNONSE

«Rømling» brer om seg

«Rømling» brer om seg

MÅ TA ANSVAR: Hobbybotanikerne Gunnar Klevjer og Maren Rismyhr mener hageeiere må lære mer om svartelistede planter, slik som denne kjempeslireknen på Ammerud.

Den norske floraen spises sakte men sikkert opp av svartelistede planter om ikke hageeiere tar ansvar. På Ammerud ser man hva som kan skje når en «kjempeslirekne» gror til.

Se bildet større

ENERÅDENDE: Kjempeslireknen tar her rotta på en annen plante ved å sakte, men sikkert, rå grunnen alene.

Se bildet større

SMITTSOMT: Kompost er viktig for å hindre smittefare. Kaster man hageavfall i naturen kan det på en annen side oppstå problemer.

Se bildet større

VOKSER SEG STOR: Her ser vi en kjempeslirekne som brer om seg like ovenfor Alnaelva ved Ammerud.

Hagerømlinger:

• Etter flere århundrer med ukritisk flytting av planter – som nyttevekster, som prydplanter eller som blindpassasjerer med ballastjord i seilskuter – er nå over halvparten av artene i Norges flora brakt hit av mennesker.

• Enkelte av disse artene har utviklet seg til å bli problemarter og truende for det biologiske mangfoldet. Disse sprer seg fort og er enerådende, og er blitt svartelistet.

• Av fremmede arter som er i spredning i Norge utgjør hageplanter rundt 40 prosent.

• Det mest effektive tiltaket mot fremmede skadelige arter er å hindre introduksjon og spredning til naturen. Det er derfor svært viktig å håndtere hageavfall på riktig måte, slik at det ikke spres til naturen.

• Regjeringen utarbeidet i 2007 en nasjonal strategi mot fremmede skadelige arter, som inneholder mål og retningslinjer samt forslag til en rekke tiltak i ulike sektorer.

• Av svartelistede planter som oppleves som høyrisikoarter for stedegent biologisk mangfold er blant annet kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, rynkerose, parkslirekne, kjempeslirekne, hybridslirekne, kjempespringfrø, kanadagullris, hagelupin, gravmyrt, fagerfredløs, russekål og platanlønn.

– Dette har utviklet seg fra å være et lite skudd til det som nå er blitt en tett skau av en kjempeslirekne på mellom 25 og 30 kvadratmeter, sier Gunnar Klevjer.

– Den er svartelistet, fortsetter han.

Han er turleder i Norsk Botanisk Forening, bor selv oppi høgget på Ammerud og er hobbybotaniker. I likhet med hageentusiast Maren Rismyhr, ønsker han å sette et fokus på svartelistede planter.

– Jeg husker at denne kjempeslireknen på Ammerud var mye mindre for mange år siden, forteller Rismyhr.

Folkeopplysning

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i samarbeid med Mattilsynet og Hageselskapet utarbeidet en katalog som redegjør for hvilke planter som er svartelistede, såkalte «hagerømlinger».

– Noe av det vi nå kaster som hageavfall er høypotent når det gjelder å bre seg videre. Det er en del nye arter i norsk flora som har kommet inn enkelte steder, og det er greit nok det, men de artene som utvikler seg så aggressivt at de lager kjempebestander og skyver ut andre ting i norsk flora, det er et problem, forklarer Klevjer.

Dersom de svartelistede plantene får spredd seg nok, kan de ødelegge naturen.

– De blir rett og slett enerådende, forteller Rismyhr.

Ansvar i hagen

– Hva slags ansvar ligger hos den enkelte hageeier?

– Jeg tror ingen ønsker å gjøre noe galt, i Norge har det vært vanlig å putte ting i skogkanten. Det trengs opplysning, mener Rismyhr.

– I utgangspunktet er det viktig at når man kjøper planter, eller bytter planter, så har man et forhold til dem, forteller Klevjer.

– Hageeierne bør sette seg inn i hva slags plante de tar med seg hjem og få kunnskap om den har et stort spredningspotensial. Det er viktig at man har et fokus på at noen av plantene ikke er ønskelig i den opprinnelige, norske, ville floraen.

Ble enerådende

Hobbybotaniker Klevjer råder groruddøler til å bruke et hagevett ut fra et føre-vár-prinsipp.

– Det bør absolutt være til stede når man driver med hage, i alle fall når man hiver ting på komposten. Noen av plantene er faktisk spesialavfall, sier han.

– Jeg hadde selv et bed en gang med masse mynte i, og så plantet jeg et par fagerfredløs oppi det samme bedet, fortsetter Klevjer.

– Denne planten er også svartelistet, og i dag har jeg et bed kun med fagerfredløs og ikke noe mynte. I løpet av to eller tre år har den altså bare brettet seg til side.

Bra med kompost

Maren Rismyhr bor i et av atriumhusene på Ammerud, hvor beboerne kan kaste hageavfall på kompost. Men det var ikke alltid det var slik.

– Tidligere dumpet man alt av hageavfall ned en i en skråning like ved Alnaelva. Det ser man resultater av i dag med flere svartelistede planter som blant annet parkslirekne, kanadagullris og fagerfredløs, sier hun.

– Jeg tenker på Alnaelva og naturen. Hvis det sprer seg ytterligere ned i disse skråningene på vei mot elva, er det uheldig, fortsetter Rismyhr.

– Hvis folk vil se på hvilke svartelistede planter vi har, så er det egne bed for disse i Botanisk hage på Tøyen, råder Klevjer.

Siste nytt i Kultur

Vant pris for faglig og <BR>sosialt engasjement

Nikolas Emil Martinsen (19) går ut av Hellerud videregående skole og inn i sommerferien med Rotaryprisen.

ANNONSE
Tyvstartet med kunstutstilling

Elias (12), Selma (11) og Mathumintha (11) tegnet seg til seier da senterleder ga 6. trinn på Linderud skole i oppgave å tegne sentret om 50 år.

 
Misbah går ut med 20 seksere

Furuset-jenta Misbah Kiran Mahmood (18) kan ta en velfortjent sommerferie. Hun avslutter tre år på Fyrstikkalleen skole med et mildt sagt solid vitnemål.

Saueslipp på sykehjemmet

For tredje året på rad fylles nå innhegningen på Rødtvet sykehjem opp med sauer og høner, til stor begeistring for både beboere og ansatte.

Skamløs motivasjon

Stemningen var god i hallen ved Apalløkka skole da tidligere elev og Skam-skuespiller Ina Svenningdal hadde tatt turen.

 
ANNONSE