Siste jul for Skjærstad

Går av etter 40 år

Siste jul for Skjærstad

Juleprat: Stig Skjærstad (68) lærer på Grorud skole, og fikk pris for sin innsats med 40 år i kommunen. – i juleprat med Mie Andersen


Stig Skjærstad har vært 40 år i Oslo kommune. Nå feirer han siste jul i skoleverket på Grorud skole. Vi tok en juleprat med den velansette læreren. 


Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.01.2017 kl 10:39

Stig Skjærstad er en ildsjel med et brennende engasjement – både for skoleverket og dens elever. Han liker å leke, og sier aldri nei til å gjøgle med barn. Nå etter jul og nyttår sier han farvel til livet som yrkesaktiv - og hei til pensjonisttilværelsen.

Jeg gruer meg litt. Jeg har lagt mye av sjela mi i det å være lærer, i det å jobbe på skole. Jeg kommer til å savne mine gode kolleger - og aller mest - alle elevene, sier Grorud-mannen.

Stig Skjærstad har vært i Oslo kommune i 40 år. Det ble nylig feiret i Rådhuset med blant andre ordfører Marianne Borgen. Nå som jula er her, er det tid til å reflektere over livet og tiden som har gått.

I 1976 sto Stig nyutdannet og med diplom i hånda. Han startet raskt sin første jobb i kommunen - da på Nordstrand skole. Han hadde utdannet seg som formingslærer, men tok senere utdannelse som allmennlærer. Etter Nordstrand kom han til Haugen skole. I 1994 kom han til Grorud. Her har han blitt siden. Tross at lærerkarrieren har vært lang, har veien dit vært like så.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli lærer. Det var helt uaktuelt, sier han.

Arbeidsjern og late dager

Stig er født og oppvokst på et småbruk i Trysil – Søby Landsjøåsen. Her bodde han, hans far, mor og lillesøster. At Stig er et arbeidsjern uten like, er ikke så rart.

– Sammen drev vi småbruket - ved siden av hadde foreldrene mine andre jobber. Jeg hjalp mye til på småbruket. Det var vanlig å jobbe som ung den gang. Jeg hadde aldri noe i mot det. Jeg har alltid likt å jobbe.

Stig hjalp blant annet til med å få vann opp av brønnen, frakte baljen til stallen, rive høy - og hjalp ellers til der hans evner strakk til. Da Stig mange år senere skulle ta en personlighetstest på et lederkurs, kommer minnet om faren og bestefaren opp.

– Familien min var mektig glad i hardt arbeid, men også i å slappe helt av.

Jeg husker min bestefar. Da han kom og hjalp oss med småbruket, var det hans klokke man fulgte. Når det ringte inn til lunsj samlet alle seg. Etter lunsjen tok han alltid busserullen, pakket den sammen og la den i et hjørne. Han la så sitt hode på «puta». To sekunder senere kunne man høre bestefar snorke. Det ligger til familien. Jeg er også skikkelig lat når jeg vil.

– Det er sant. Jeg liker å jobbe og være på farten, men jeg har også mine dager. For meg er lat et synonym med å slappe av. Jeg liker det, mine såkalte inn- og ut-dager. Det er dager hvor jeg gjør absolutt ingenting. Jeg er flink til å koble ut, og det er sjelden jeg bekymrer meg over ting. Det tror jeg er viktig.

Voksenlivet og feil karriere

Han flyttet fra småbruket i Trysil til Oslo da han var mellom 16 og 17 år. Da var det på tide å komme seg over i «voksenlivet».

– Min første jobb var på Postverket i Etterstad. Det var også min første gang i Oslo, med unntak av den gang jeg var guttunge og lå på sykehuset på Grefsen med tuberkulose. I Oslo hadde jeg onkler og familie. De tok godt vare på meg.

Etter Postverket kom Stig til Shoddyfabrikken på Kalbakken. Her laget han skumplastmadrasser.

– Da bodde jeg i arbeidsboligene i Grorudveien. De var blå hybler den gang.

Etter et stykke tid i Oslo fikk Stig beskjed om at han burde bli bilmekaniker – han startet på yrkesskolen.

– Den gang var alt annerledes. Alle andre visste bedre enn deg selv hva du skulle bli. Jeg var bilmekaniker i hele fire måneder. Da sa jeg opp. Da var den karrieren over.

Han dro til Hamar for å jobbe som oppretter. Her fikk han inn gamle bilvrak og pusset dem opp igjen. Her var han i ett år.

– Det var helt feil karrierevalg.

Aldri i verden! sa han

Da han tok en test for å finne ut hvilken yrkesretning som passet han, var svaret krystallklart - Lærer!

– Min første respons var – Aldri i verden!

– Det var helt utenkelig for meg å være lærer på det tidspunktet. Jeg var vant med få mennesker. Var det mer enn to personer i rommet, sa jeg ikke noe. Det var helt uaktuelt å stå foran en forsamling.

Likevel endte han opp på formingslærerutdannelsen.

– Det tok meg lang tid å venne meg til det, men plutselig var det å være lærer det eneste jeg ville. Det var et stort vendepunkt for meg.

Stig fikk raskt god kontakt med elevene. Han har nemlig alltid lekt, fleipet og herjet. Det gjør han stadig den dagen i dag. Er han i et selskap finner du Stig i den andre enden av bordet. For øverst sitter de voksne sammen - nederst sitter Stig - sammen med barna.

Les hele julepraten i vår eAvis og papirutgave. Denne saken har blitt kortet ned for nett.

Siste nytt i Kultur

Vinteren slo tilbake

Groruddalen våknet opp til full vinter på mandag.

Klar for missefinale

Yasmin Osee Aakre (27) er videre til finalen i Miss Norway andre året på rad. Nå er hun forberedt på å gi alt for å nå helt til topps.

 
Pusser opp kjøkkenet

Nestemann ut som får tildelt IKEA nabofond er Furuset Fotball IF og deres møteplass på Furuset stadion. I ni år har de søkt om midler til oppussing av oppholdsrommet sitt. Nå skal drømmen gå i oppfyllelse.

Har eldres <BR>helse i fokus

Rødtvet seniorsenter er opptatt av livskvalitet, hvor ernæring og sosiale relasjoner er viktige punkter. Nå skal sentrets frivillige og brukere få servert mat og foredrag som et hjelpemiddel på veien.

Furusetspeiderne <BR>lager dragefestival

Det blir drager og gratis bøker når Furusetspeiderne kommer til Furuset kirke.