Skriften på veggen

Skriften på veggen

BARN AV DRABANTBYEN: Journalist og forfatter Øyvind Holen har sammen med spillutvikler og illustratør Mikael Noguchi laget boka «Drabant 2». De har også litt å si i debatten om graffitti. Her står de på Grønland.


Noen ser på graffiti som hærverk. Andre som en viktig måte å uttrykke seg på. Én ting er sikkert: Effekten av graffiti kan ikke viskes vekk. Tegneserien Drabant er et bevis på dette. Og nå er volum to ute.

Skrevet av:

Oppdatert:
18.11.2014 kl 09:23

Drabant-serien er laget av journalist Øyvind Holen og spillutvikler/illustratør Mikael Noguchi. Bok nummer to fortsetter halvannet år etter at nummer én slutta. Sommeren 1995, Oslo. Victor, Fredrik og Camilla er ferdig med skolen. De må tre inn i voksenlivet. Men ikke alle er klare.

– Alle tre har glidd fra hverandre. Fredrik jobber i kassa på Kiwi på Haugerud, Camilla i barnehage på Lindeberg og prøver lykken i Oslos uteliv. Victor driver fortsatt med graffiti. Denne boka beskriver mer Groruddalen, men beveger seg også mer mot sentrum, forteller Holen.

Omgivelsene er laget så naturtro som mulig.

– Man skal kjenne seg igjen i miljøbeskrivelsen. Vokste man opp i Oslo på nittitallet, skal man kjenne seg igjen, forklarer Holen, som selv er fra Lindeberg.

Et østkantfenomen

Bokas handling foregår mye i sentrum. Men hovedpersonenes tilhørighet er til Oslo øst og Groruddalen. Det var på østkanten hip-hopens inntog fant sin endestasjon. Det var her graffitikunsten blomstret, visnet og blomstret igjen.

– Da jeg skrev boka «Hiphop-hoder» innså jeg at pionerene kom fra Groruddalen og resten av ytre Oslo øst. Man kunne trekke en passer fra Storo i nord, gjennom Groruddalen og ned til Oppsal, Bøler og Holmlia. Kulturen var et østkantfenomen til å begynne med, selv om man også drev med rap og graffiti i vest. Bare ikke i like stor skala, sier Holen.

Det begynte med innflytelse fra New York. Byen som aldri sover.

– Filmer og bilder fra USA motiverte første generasjons graffitimalere. T-banen var det gjeveste man kunne male på, og ble en parallell mellom New York og Oslo. Fra 1984 begynte et forhold mellom Oslo sporveier og graffitimiljøet, som er snakket om mye i etterkant.

Den første optimismen

Mikael Noguchi har tegnet alle tegninger i«Drabant vol. 2». Noguchi startet med graffiti i 1986, og ga seg i 1992. For ett år siden begynte han å male igjen - på lovlige vegger. Holen kan mye om det norske graffitimiljøet, men aldri holdt i en sprayboks.

– Jeg vokste opp da graffiti kom for fullt. Jeg var vel rundt ti år da folk begynte å male hip-hop inspirert graffiti, som mindre slagord og mange farger. Jeg har opplevd at det ble veldig populært, for så å forsvinne litt. Så blusset det opp på 90-tallet igjen. Da begynte kommunene å stramme inn reglene, og startet en hard linje mot graffiti, som fikk mye oppmerksomhet, forteller Holen.

Holen er barn av den første optimismen med graffiti. Og han har sett både de lyse og de mørke sidene av skriften på veggen.

Fra kultur til nyhet

Tidlig på nittitallet flytter graffiti seg fra avisenes kultursider til nyhetssidene. Det blir til hærverk. Tagging. Forsøpling. Ikke fargerikt, glede og ytring.

– Man skriver om tagging. Det er ikke lenger kunst, men hærverk. Jeg synes det var litt merkelig, for det hadde ikke forandra seg så mye. På den tiden blusset det opp saker om vindusknusing og ødeleggelser, men det eksisterte jo også før graffiti kom, sier Holen.

Grunnen til at uttrykket forandret seg og ble enklere og røffere var at straffen ble strengere og fordi det skulle ta kortere tid å lage en piece.

– På 80-tallet flørta malerne litt mer med publikum, de lagde figurer og hadde et positivt budskap. Så på nittitallet ble utrykket mindre forståelig for folk flest. Det var enkle og raske sølv-piecer og korte crew-navn som ingen skjønte noe av.

En kort t-banetur

Holen sier selv på kunstnerisk vis, og forenklet fortalt, at det gikk i større grad fra det figurative til det non-figurative.Tar man for eksempel linje 5 fra sentrum til Vestli og ser ut av vinduet, kan man få et innblikk i graffitikunstens reise gjennom tiårene.Langs linja kan du fortsatt se graffiti fra tidlig 90-tall.

– Stilen var annerledes i 1984. På Brynseng t-bane var Norges første store «masterpiece», med Onkel Skrue og Pink Panther. Men vel så ofte er graffiti mer uforståelig, hvis man ikke kan kodene, sier han.

For graffiti handler også om å legge igjen et visittkort. Vise verden at dette er min kunst, uten å si hvem den egentlig tilhører.

– Da jeg jobbet som journalist tidlig på 2000-tallet, ble det innført nulltoleranse mot graffiti i Oslo. Jeg husker en ting særlig godt. En kunstutstilling på Torshov ble forsøkt stoppet fordi den var graffiti-inspirert. Da skulle det ikke mye til å forstå at kommunen trakk det for langt, sier han.

Litt slakkere tøyler

I det siste har holdningene til graffitikunsten opplevd en oppmykning. Det har gått fra harde linjer til å omtales som kunst igjen. Imponerende tegnekunnskaper har fått boltre seg på sosiale medier. Kommuner har slakket litt på linen som holder ytringen tilbake. Bydel Sagene-Torshov har reist en lovlig graffitivegg. Transformere. Forme og fargelegge. Det handler ikke lenger om å fargelegge innenfor linjene, selv om man ikke kan bevege seg så langt utenfor som man gjerne vil.

– Jeg tror man aldri kan temme graffiti. Mye av grunnen er at det er litt på kanten til å være ulovlig og farlig, og mange som holder på med det vil nok si at de mates litt av hatet, forteller Noguchi og fortsetter:

– Jeg tror ikke graffitikunsten hadde overlevd dersom det ble helt lovlig.

Attraktiv mystikk

Tegneserien «Drabant vol. 2» er med på å fortelle om graffitikunsten, miljøet og følelsen. Det er en del av det å «ufarliggjøre» graffitien, selv om det fortsatt skal være litt mystisk. Den særdeles lysskye gatekunstneren «Banksy» har vært med på å transformere tankegangen. Kanskje graffiti og «street art» er en form for å la en stemme bli hørt - som ikke ellers ville stått fram? Et talerør mot befolkningen - en lupe på samfunnet?

– Slike folk som Banksy har snudd debatten helt på hodet. Et vanlig argument er at graffiti skaper utrygghet og presser ned eiendomsprisene. Men Banksy har klart det motsatte. Han presser opp prisene, fordi han gjør et boligområde mer attraktivt med sine sjablonger, og er blitt beskyldt for å bidra til gentrifisering i London-bydeler.

– Politikerne har også blitt mer positive de senere årene, samtidig er det umulig å skille juridisk mellom graffiti og street-art, sier Holen.

Les hele saken i Akers Avis Groruddalen eller i vår eAvis.

Siste nytt i Kultur

Ble inspirert av kaffekanna

Ble inspirert av kaffekanna

Sist helg åpnet Shoddyfabrikken dørene for alle besøkende, da de hadde åpent hus med juleutstillinger. Billedkunstner Birgit Jakobsen stilte blant annet ut et bilde av kaffekanna hun har på kontoret.

Lanserer «Asfaltøl»

Lanserer «Asfaltøl»

- med hint av svevestøv

  • Asfaltøl

Forfatter Yngve Kveine kom i 2014 ut med boka «Lyden av asfalt». Nå har han kommet med smaken til boken sammen med St. Halvars bryggeri.

«Scrooge» på Årvoll gård

«Scrooge» på Årvoll gård

Barna i Akerselva kultur- og teaterlag fremfører teaterstykke «Scrooge» for andre gang på Årvoll gård.

 
Kom med årlig julegave

Kom med årlig julegave

Åge Andersen på Ammerudhjemmet setter pris på gaven fra Grorud Rotary, nemlig 40 flasker med vin.

Ventet på nissen

Ventet på nissen

Alexandra Myhre Halama (5) og mormor Sølvi Myhre koste seg med julemusikk av Grorud Veterankorps mens de ventet spent på julenissen på Grorud senter.

Nøstegjengen på <BR>Steinbruddet

Nøstegjengen på
Steinbruddet

Sist søndag sto nøstegruppa for tredje året på rad som arrangører for julemessa i Steinbruddet på Kalbakken. Og med hyggelige damer i kafeen strømmet det jevnlig på med folk.

 
Jul på gården

Jul på gården

Elma (4), Endre (7) og Ella (5) lagde årets julepynt på stabburet på Nordtvet gård.

Punktum. Finale

Punktum. Finale

«Allsang i kjerka» er blitt et begrep som har vokst seg større og større år for år, men nå er det slutt. Rolf Nicolaisen satte punktum sist uke.

Fikk besøk av den <BR>første bestyrerinnen

Fikk besøk av den
første bestyrerinnen

En av historiene fra bursdagsfeiringen til Smalvollskogen barnehage var fra den gangen barnehagen var helt ny - om den første bestyrerinnen Bjørg Dahl. Hun fikk gleden av å sitte blant publikum.

 
I ring rundt treet

I ring rundt treet

  • jul

Borettslagene Flaen, Flaengrenda og Møllerstua danset og sang rundt juletreet, mens Grorud veterankorps sto for tradisjonelle julesanger.

Gikk i fakkeltog <BR>mellom trærne

Gikk i fakkeltog
mellom trærne

Borettslagene på Kalbakken – Akerli og Engsletta – danner i tradisjonens tro et fakkeltog og går innom borettslagenes juletrær.

Annonse: Grorud senter
Bedre p-system

Bedre p-system

  • Grorud senter

Grorud senter har gjort endringer på kundeparkeringen. Senterleder Jorunn Røed sier at dette vil gjøre det lettere for kundene.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!