Skriften på veggen

Skriften på veggen

BARN AV DRABANTBYEN: Journalist og forfatter Øyvind Holen har sammen med spillutvikler og illustratør Mikael Noguchi laget boka «Drabant 2». De har også litt å si i debatten om graffitti. Her står de på Grønland.


Noen ser på graffiti som hærverk. Andre som en viktig måte å uttrykke seg på. Én ting er sikkert: Effekten av graffiti kan ikke viskes vekk. Tegneserien Drabant er et bevis på dette. Og nå er volum to ute.

Skrevet av:

Oppdatert:
18.11.2014 kl 09:23

Drabant-serien er laget av journalist Øyvind Holen og spillutvikler/illustratør Mikael Noguchi. Bok nummer to fortsetter halvannet år etter at nummer én slutta. Sommeren 1995, Oslo. Victor, Fredrik og Camilla er ferdig med skolen. De må tre inn i voksenlivet. Men ikke alle er klare.

– Alle tre har glidd fra hverandre. Fredrik jobber i kassa på Kiwi på Haugerud, Camilla i barnehage på Lindeberg og prøver lykken i Oslos uteliv. Victor driver fortsatt med graffiti. Denne boka beskriver mer Groruddalen, men beveger seg også mer mot sentrum, forteller Holen.

Omgivelsene er laget så naturtro som mulig.

– Man skal kjenne seg igjen i miljøbeskrivelsen. Vokste man opp i Oslo på nittitallet, skal man kjenne seg igjen, forklarer Holen, som selv er fra Lindeberg.

Et østkantfenomen

Bokas handling foregår mye i sentrum. Men hovedpersonenes tilhørighet er til Oslo øst og Groruddalen. Det var på østkanten hip-hopens inntog fant sin endestasjon. Det var her graffitikunsten blomstret, visnet og blomstret igjen.

– Da jeg skrev boka «Hiphop-hoder» innså jeg at pionerene kom fra Groruddalen og resten av ytre Oslo øst. Man kunne trekke en passer fra Storo i nord, gjennom Groruddalen og ned til Oppsal, Bøler og Holmlia. Kulturen var et østkantfenomen til å begynne med, selv om man også drev med rap og graffiti i vest. Bare ikke i like stor skala, sier Holen.

Det begynte med innflytelse fra New York. Byen som aldri sover.

– Filmer og bilder fra USA motiverte første generasjons graffitimalere. T-banen var det gjeveste man kunne male på, og ble en parallell mellom New York og Oslo. Fra 1984 begynte et forhold mellom Oslo sporveier og graffitimiljøet, som er snakket om mye i etterkant.

Den første optimismen

Mikael Noguchi har tegnet alle tegninger i«Drabant vol. 2». Noguchi startet med graffiti i 1986, og ga seg i 1992. For ett år siden begynte han å male igjen - på lovlige vegger. Holen kan mye om det norske graffitimiljøet, men aldri holdt i en sprayboks.

– Jeg vokste opp da graffiti kom for fullt. Jeg var vel rundt ti år da folk begynte å male hip-hop inspirert graffiti, som mindre slagord og mange farger. Jeg har opplevd at det ble veldig populært, for så å forsvinne litt. Så blusset det opp på 90-tallet igjen. Da begynte kommunene å stramme inn reglene, og startet en hard linje mot graffiti, som fikk mye oppmerksomhet, forteller Holen.

Holen er barn av den første optimismen med graffiti. Og han har sett både de lyse og de mørke sidene av skriften på veggen.

Fra kultur til nyhet

Tidlig på nittitallet flytter graffiti seg fra avisenes kultursider til nyhetssidene. Det blir til hærverk. Tagging. Forsøpling. Ikke fargerikt, glede og ytring.

– Man skriver om tagging. Det er ikke lenger kunst, men hærverk. Jeg synes det var litt merkelig, for det hadde ikke forandra seg så mye. På den tiden blusset det opp saker om vindusknusing og ødeleggelser, men det eksisterte jo også før graffiti kom, sier Holen.

Grunnen til at uttrykket forandret seg og ble enklere og røffere var at straffen ble strengere og fordi det skulle ta kortere tid å lage en piece.

– På 80-tallet flørta malerne litt mer med publikum, de lagde figurer og hadde et positivt budskap. Så på nittitallet ble utrykket mindre forståelig for folk flest. Det var enkle og raske sølv-piecer og korte crew-navn som ingen skjønte noe av.

En kort t-banetur

Holen sier selv på kunstnerisk vis, og forenklet fortalt, at det gikk i større grad fra det figurative til det non-figurative.Tar man for eksempel linje 5 fra sentrum til Vestli og ser ut av vinduet, kan man få et innblikk i graffitikunstens reise gjennom tiårene.Langs linja kan du fortsatt se graffiti fra tidlig 90-tall.

– Stilen var annerledes i 1984. På Brynseng t-bane var Norges første store «masterpiece», med Onkel Skrue og Pink Panther. Men vel så ofte er graffiti mer uforståelig, hvis man ikke kan kodene, sier han.

For graffiti handler også om å legge igjen et visittkort. Vise verden at dette er min kunst, uten å si hvem den egentlig tilhører.

– Da jeg jobbet som journalist tidlig på 2000-tallet, ble det innført nulltoleranse mot graffiti i Oslo. Jeg husker en ting særlig godt. En kunstutstilling på Torshov ble forsøkt stoppet fordi den var graffiti-inspirert. Da skulle det ikke mye til å forstå at kommunen trakk det for langt, sier han.

Litt slakkere tøyler

I det siste har holdningene til graffitikunsten opplevd en oppmykning. Det har gått fra harde linjer til å omtales som kunst igjen. Imponerende tegnekunnskaper har fått boltre seg på sosiale medier. Kommuner har slakket litt på linen som holder ytringen tilbake. Bydel Sagene-Torshov har reist en lovlig graffitivegg. Transformere. Forme og fargelegge. Det handler ikke lenger om å fargelegge innenfor linjene, selv om man ikke kan bevege seg så langt utenfor som man gjerne vil.

– Jeg tror man aldri kan temme graffiti. Mye av grunnen er at det er litt på kanten til å være ulovlig og farlig, og mange som holder på med det vil nok si at de mates litt av hatet, forteller Noguchi og fortsetter:

– Jeg tror ikke graffitikunsten hadde overlevd dersom det ble helt lovlig.

Attraktiv mystikk

Tegneserien «Drabant vol. 2» er med på å fortelle om graffitikunsten, miljøet og følelsen. Det er en del av det å «ufarliggjøre» graffitien, selv om det fortsatt skal være litt mystisk. Den særdeles lysskye gatekunstneren «Banksy» har vært med på å transformere tankegangen. Kanskje graffiti og «street art» er en form for å la en stemme bli hørt - som ikke ellers ville stått fram? Et talerør mot befolkningen - en lupe på samfunnet?

– Slike folk som Banksy har snudd debatten helt på hodet. Et vanlig argument er at graffiti skaper utrygghet og presser ned eiendomsprisene. Men Banksy har klart det motsatte. Han presser opp prisene, fordi han gjør et boligområde mer attraktivt med sine sjablonger, og er blitt beskyldt for å bidra til gentrifisering i London-bydeler.

– Politikerne har også blitt mer positive de senere årene, samtidig er det umulig å skille juridisk mellom graffiti og street-art, sier Holen.

Les hele saken i Akers Avis Groruddalen eller i vår eAvis.

Siste nytt i Kultur

Valgets kval

Åpne dager på videregående skoler

Valgets kval

  • åpen dag

«Jeg er veldig redd for å ta feil valg. Tenk om jeg må gjøre alt på nytt igjen».

Pølsefest på Romsås

Pølsefest på Romsås

Mens de fleste roper på julenissen under juletrefester, er det noen andre de venter på i Romsås kirke. Der feirer de den hellige tre kongers dag. Og har selvfølgelig en pølsefest.

Første tur på langrenn!

Første tur på langrenn!

Den siste tiden har snøkanonene stått på for fullt ved Badedammen på Grorud. Og endelig kan man nå stå på ski, helt fra bommen.

 
Klær for alle kvinner

Klær for alle kvinner

Da Bella på Tonsenhagen har vært en populær butikk i mange år. Nå har de servicedyktige damene har fått inn enda flere nyheter.

Skiglede på Trollvann

Skiglede på Trollvann

  • ski

Det er mange som venter på at skibakkene i Grefsenkleiva skal åpne, men i mellomtiden er det mange som har tatt turen til Trollvann.

Dukketeater til Årvoll

Dukketeater til Årvoll

  • Barn

Dukketeateret Diddi inntar scenen på Årvoll gård. Da kommer blant annet bukkene Bruse og den vesle kalven på besøk.

 
Første juletrefest <BR>med nytt navn

Første juletrefest
med nytt navn

Høsten 2016 byttet Furuset sykehjem navn til Furusethjemmet, men navnendring og flere beboere stopper ikke sykehjemmet fra å holde på tradisjonene sine.

Heltene fra 2007

Heltene fra 2007

Alle må begynne et sted.

Juletrefest er en <BR>fast tradisjon

Juletrefest er en
fast tradisjon

Jentene som bor på Rødtvet og Kalbakken har vært på juletrefesten til Rødtvedt og Mellomgårdens borettslag i så å si alle år.

 
Dikteren Johannes er tilbake 


Dikteren Johannes er tilbake 


Johannes Eines starter året med å ha med seg en fersk, ny bok i ryggsekken. 



Fra SFO til europatoppen

Fra SFO til europatoppen

Da, den gang, skolefritidsordningen (SFO) på Nye Løren skole (i dag Refstad) fikk riverdans på programmet, ble Marthe (19) og Jenny (19) hekta. I dag er de i europatoppen.

Juans snarvei ga <BR>historisk intervju

Juans snarvei ga
historisk intervju

Man kan ikke si at Juan Per Lund Serrano er lat, langt i fra - men han er flink til å ta noen snarveier. Det har ført til at han sitter på et unikt historisk intervju med Einar Gerhardsen!

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!