Solid av Grorud Kammerkor

Solid av Grorud Kammerkor

 

Det var andre søndag i advent, den dalende snøen uteble, men et hundretalls mennesker hadde trosset desembertåken, latt pepperkakene stå og adventskra...

Tekst:

Publisert:

Det var andre søndag i advent, den dalende snøen uteble, men et hundretalls mennesker hadde trosset desembertåken, latt pepperkakene stå og adventskransen forbli utent, i et forsøk på å riste av seg julestresset og finne frem til målet i Grorud kirke.

Vi var på vei til en julekonsert - nei, ikke en av de mange kjendiskonsertene vi bombarderes med hver jul - men fremførelsen av et av musikkhistoriens aller største og mest kjente verk noensinne; Juleoratoriet av Johann Sebastian Bach, denne gangen sunget av Grorud Kammerkor forsterket med solister, under ledelse av Terje Winge. 

Kirken var kirken nesten fullsatt, og stemningen var preget av høy forventning. Dette skulle bli bra!

 

Terje Winge har fått stor oppmerksomhet rundt prosjektet «Bach i Groruddalen», en serie konserter der blant annet Grorud Kammerkor medvirker med flere av Bachs mest kjente verker. I fjor var det Johannes-pasjonen som framførtes; denne gangen var det selveste Juleoratoriet, og til neste år blir det muligens en messe? Juleoratoriet, som egentlig består av seks kantater, eller flersatsige vokalkomposisjoner, er et verk av dimensjoner, der det dramatiske, det religiøse og det musikalske smelter sammen til et av de ypperste verkene innen klassisk musikk. Vi får høre voldsomme følelsesutbrudd som avløses av vakre, såre melodier; store koralsatser og solistiske arier og resitativ veves om hverandre og skaper musikk som er på en gang så majestetisk, inntrengende og følelsesladet at man vet nesten ikke om man skal juble i ekstase, gråte av lengsel, eller rett og slett sitte målløs i undring over at det går an å skape slik fantastisk musikk. Ingenting er lettvint hos Bach; linjene i musikken er lange og komplekse, og hver stemme er likeverdig. Det krever tålmodighet hos lytteren, og men så er også lytte-bonusen «the rewards» verdt å vente på.

 

Selv om musikkens kvalitet står for selv, er det selvfølgelig musikernes prestasjoner som er avgjørende for om juleoratoriet virkelig treffer oss eller ikke. Og heldigvis innfridde musikerne alle våre forventninger, og velså det! Orkesteret spilte levende og presist; solistene holdt et imponerende nivå, og spesielt altsolisten utmerket seg med en slik varm, følsom stemmeklang at det var en nytelse å lytte til - Bereite dich, Zion var spesielt vakker. Allikevel vil jeg trekke frem korets innsats som kanskje det aller mest påfallende; de sang med slik kraft, presisjon og innlevelse at en kunne nesten glemme at det tross alt er et amatørkor. Her har Terje Winge gjort en fantastisk jobb, og fortjener all ære for det. Samklangen mellom de forskjellige stemmene var enestående, og når koret virkelig fikk sjansen til å briljere i koralpartiene, særlig i åpnings- og avslutningssatsen, klang det så hele kirken dirret. Samtidig hadde de en fin musikalsk følsomhet, og sang like vakker enten det var sterkt eller svakt.

 

Denne dualiteten er kanskje det aller mest spennende med juleoratoriet, spesielt i et større perspektiv. For hva handler egentlig julen om? Jo, nettopp kontrastene mellom det menneskelige og det guddommelige, det sårbare og det sterke. Det handler om en stor, mektig konge, en guddommelig frelser, som kommer for å redde hele menneskeheten; men samtidig er denne kongen et hjelpeløst lite barn født av fattige foreldre, det svakeste av det svake. Det er dette paradoksale ved evangeliet, og ved hele juletida, som juleoratoriet omhandler, og dette temaet flyter gjennom hele verket, gjennomsyrer hver eneste sats, og gjør det til noe mer enn bare et musikalsk verk.

 

Så er konserten over, og vi er vi tilbake der vi begynte; en kald, mørk julekveld. Men det har skjedd en forandring. Vi har fått en strålende konsertopplevelse. Vi har hørt utrolig vakker musikk. Vi har sett mennesker stå på scenen og prestere til de grader. Men vi har også kommet nærmere selve julen - vi har lyttet til noe som ikke kan uttrykkes med ord, men som omfatter det spirituelle og mystiske, det religiøse dimensjonen som vi alle har i oss som mennesker, uavhengig av hvilken gud vi tror på.

Skrevet av Hannah M. Carding, sisteårsstudent på musikkakademiet Barrath-Due

Siste nytt i Kultur

Underholdt biblioteket <BR>med historie

Anne Fikkan fra Groruddalen historielag og forfatter Marianne Teie møtte opp på Bjerke bibliotek for å formidle to gamle historier. Den ene lokal og den andre familiær.

Ellingsrudåsen imponerer med sirkus – igjen

Elevene på 6. trinn på Ellingsrudåsen skole har de siste to månedene vært i sirkus-verden. Sist tirsdag viste de fram alt fra tryllekunster til akrobatikk og klovneri i forestillingen «Cirkus El Perfecto».

 
Miljøgaten trenger en motorveitunnel!

Det var et interessant møte i Grorud samfunnshus den 4. mai.

– Forandrer ikke på <BR>noe som fungerer

I januar i år fikk Radisson-hotellet på Alna ny direktør. For Lars Kristian Amundsen er planen å fortsette det gode arbeidet som har blitt gjort før han.

Feiret med pilegrimskake

Det er nå 20 år siden den vestlige pilegrimsleden ble offisielt godkjent – men også 20 år siden jobben med den østlige startet.