ANNONSE

Språklig forfall i media

Språklig forfall i media

 

Professor emeritus i nordisk språkviten­skap ved Universitetet i Oslo, Finn-Erik Vinje, holdt foredrag for Groruddalen Rotary Klubb om det norske språket og dets utvikling. Da viste han blant annet fram et eksempel av en fatal skrivebommert på forsiden av en avis.

- Det er slikt man skriver i andreklasse kanskje, ler Vinje.

Han viser til setningen i store bokstaver som lyder «hvet du hvem denne mannen er», og som er hovedoppslaget på framsiden av avisen Framtiden.

- Det er jo ikke akkurat snakk om en liten notis det her heller, fort­setter Vinje.

Hver eneste dag bruker vi mye tid på medier, enten det er tv-titting, radiolytting eller avislesing. Vinje er derfor opptatt av mediespråkpraksisen, og synes det er synd at mediespråkpraksisen i Norge ikke er strengere.

- Vi tar lettere på dette i Norge enn i Sverige, dessverre, sier han.

- Folk i media må ikke tulle med ord som «insiativ» og slike ting. Fordi vi bruker så mye tid på medier, så er også media medvirkende til at en språkpraksis kan bli landsgyldig.

 

Har blitt ringt flere ganger

Som språkforsker har Vinje mye kunnskap om hvordan det norske språket stadig er i forandring, og Vinje får ofte telefoner fra folk som setter pris på kunnskapen hans, og som har noen spørsmål.

- Men jeg pleier som regel å svare når de spør. Det viser bare at også språkmenn kan gjøre litt nytte av seg, ler han.

- En gang ringte en mann meg og spurte om han kunne stille meg et spørsmål, selv om det var litt spesielt. Jeg svarte at ja, bare kom med spørsmålet, du. Men han begynte å fortelle om en dame han hadde møtt en kveld som han hadde falt pladask for, og la ut en lang historie om dette. Etter hvert tenkte jeg at, hva har dette egentlig med meg å gjøre? Det viser seg at han hadde glemt å spørre denne kvinnen om telefonnummeret, men han husket at hun på et tidspunkt i løpet av kvelden hadde sagt «men vi må ita fyst». Da kom han omsider til spørsmålet, nemlig hvor i landet denne merkelige dialekten kunne lokaliseres til, forteller Vinje.

 

En ny språksituasjon

Det norske språket er stadig i utvikling, og det er flere faktorer som medvirker til det. Vinje nevner at vi nå er inne i en mer moderne periode, hvor vi blant annet har vokst fra høflig tiltalepronomen som var en selvfølge i gamledager.

- Demografisk stedsplassering påvirker også, da 75 prosent av befolkningen i dag bor i tettbygde strøk. Dette medvirker til at dialektsæregenheter blir vannet ut og skjøvet til side til fordel for en ny språksituasjon, forklarer Vinje.

Andre språk som svensk og engelsk er dessuten også med på å påvirke, da de er sterkere og større språk enn det norske. Vi låner derfor noen ord fra andre land.

- Språk er et epidemisk fenomen, det sprer seg hele tiden. Men kun en promille av tusen innenfor det norske språket består av nyere engelske låneord. Det er ikke mye altså, informerer Vinje.

Vinje påpeker også at nordmenn bruker mye kroppsspråk som talen blir utstyr med, og som har betydning for meningen av en setning. Han viser til usynlige anførselstegn på enkelte ord i en setning, det å bevege en flat neve fra venstre til høyre for å uttrykke «bob-bob», og ikke minst den kjente peke­fingeren.

- Sistnevnte er vel kanskje spesielt utbredt i trafikken, spøker Vinje.

 

Oppsiktsvekkende

- For noen er en ny språksituasjon trist, mens andre igjen tar det med sinnsro og tenker at språket forsvinner jo ikke som uttrykksform, informerer Vinje.

Purisme er en holdning som går ut på å holde språket så rent og upåvirket av fremmede elementer som overhodet mulig, men Vinje har ikke helt troen på dette.

- Purisme er noe man gjøre på ei øy ute i Atlanterhavet med 170.000 beboere, men det kan man ikke gjøre her i Norge, poengterer han.

Han ser ikke på språkutviklingen i Norge som noe rent negativt, snarere er det heller en naturlig konsekvens. Men naturens gang eller ikke - av og til må det uansett settes en grense.

- Det er stor forskjell på en gammelost og en gammel ost, og fonemsammenfall som en kjedekollisjon og en skjedekollisjon.

- Særskriving og fonem­sammenfall angår selve betydningen i en setning, og derfor er det viktig at norsklærere har dette under oppsikt, og at de gjør elevene sine oppmerksomme på voksenspråket. Det vil være en bjørnetjeneste å bare overse det. Forskjellen på en kjedekollisjon og en skjedekollisjon er jo i seg selv ganske oppsiktsvekkende.

- Personlig har jeg tatt noen treningsrunder med barnebarna mine, ler Vinje.

 

Sunne medlemmer

Vinjes foredrag ble holdt på Thon Hotel Linne i Groruddalen Rotary Klubbs lokaler, og var tydelig interessant for de oppmøtte medlem­mene i klubben.

- Heldigvis har vi ofte interessante foredrag i klubben, og det setter vi stor pris, forteller kasserer i klubben, Egil Thorstensen.

- Jeg jobber innenfor et departement og er veldig opptatt av språk, så å høre Vinjes foredrag i dag var veldig interessant, fort­setter han.

Men Vinje besøkte ikke klubben for første gang. For hele 28 år siden holdt han også foredrag for klubben, og flere av medlemmene kunne huske tilbake til den tiden.

- At så mange husker meg så lang tid tilbake viser vel at det er veldig sunt å være medlem av Rotary, ler Vinje.

Groruddalen Rotary Klubbs president, Reidun Grodås, var ikke til stede under foredraget, men ga medlemmene en 30 grader varm hilsen fra Sør-Afrika pr. post.

Klubben ble stiftet for 29 år siden, i 1981, og til neste år blir det jubileumsfeiring.

Siste nytt i Kultur

Vant pris for faglig og <BR>sosialt engasjement

Nikolas Emil Martinsen (19) går ut av Hellerud videregående skole og inn i sommerferien med Rotaryprisen.

ANNONSE
Tyvstartet med kunstutstilling

Elias (12), Selma (11) og Mathumintha (11) tegnet seg til seier da senterleder ga 6. trinn på Linderud skole i oppgave å tegne sentret om 50 år.

 
Misbah går ut med 20 seksere

Furuset-jenta Misbah Kiran Mahmood (18) kan ta en velfortjent sommerferie. Hun avslutter tre år på Fyrstikkalleen skole med et mildt sagt solid vitnemål.

Saueslipp på sykehjemmet

For tredje året på rad fylles nå innhegningen på Rødtvet sykehjem opp med sauer og høner, til stor begeistring for både beboere og ansatte.

Skamløs motivasjon

Stemningen var god i hallen ved Apalløkka skole da tidligere elev og Skam-skuespiller Ina Svenningdal hadde tatt turen.

 
ANNONSE