Språklig forfall i media

Språklig forfall i media

 

Professor emeritus i nordisk språkviten­skap ved Universitetet i Oslo, Finn-Erik Vinje, holdt foredrag for Groruddalen Rotary Klubb om det norske språket og dets utvikling. Da viste han blant annet fram et eksempel av en fatal skrivebommert på forsiden av en avis.

Skrevet av:

- Det er slikt man skriver i andreklasse kanskje, ler Vinje.

Han viser til setningen i store bokstaver som lyder «hvet du hvem denne mannen er», og som er hovedoppslaget på framsiden av avisen Framtiden.

- Det er jo ikke akkurat snakk om en liten notis det her heller, fort­setter Vinje.

Hver eneste dag bruker vi mye tid på medier, enten det er tv-titting, radiolytting eller avislesing. Vinje er derfor opptatt av mediespråkpraksisen, og synes det er synd at mediespråkpraksisen i Norge ikke er strengere.

- Vi tar lettere på dette i Norge enn i Sverige, dessverre, sier han.

- Folk i media må ikke tulle med ord som «insiativ» og slike ting. Fordi vi bruker så mye tid på medier, så er også media medvirkende til at en språkpraksis kan bli landsgyldig.

 

Har blitt ringt flere ganger

Som språkforsker har Vinje mye kunnskap om hvordan det norske språket stadig er i forandring, og Vinje får ofte telefoner fra folk som setter pris på kunnskapen hans, og som har noen spørsmål.

- Men jeg pleier som regel å svare når de spør. Det viser bare at også språkmenn kan gjøre litt nytte av seg, ler han.

- En gang ringte en mann meg og spurte om han kunne stille meg et spørsmål, selv om det var litt spesielt. Jeg svarte at ja, bare kom med spørsmålet, du. Men han begynte å fortelle om en dame han hadde møtt en kveld som han hadde falt pladask for, og la ut en lang historie om dette. Etter hvert tenkte jeg at, hva har dette egentlig med meg å gjøre? Det viser seg at han hadde glemt å spørre denne kvinnen om telefonnummeret, men han husket at hun på et tidspunkt i løpet av kvelden hadde sagt «men vi må ita fyst». Da kom han omsider til spørsmålet, nemlig hvor i landet denne merkelige dialekten kunne lokaliseres til, forteller Vinje.

 

En ny språksituasjon

Det norske språket er stadig i utvikling, og det er flere faktorer som medvirker til det. Vinje nevner at vi nå er inne i en mer moderne periode, hvor vi blant annet har vokst fra høflig tiltalepronomen som var en selvfølge i gamledager.

- Demografisk stedsplassering påvirker også, da 75 prosent av befolkningen i dag bor i tettbygde strøk. Dette medvirker til at dialektsæregenheter blir vannet ut og skjøvet til side til fordel for en ny språksituasjon, forklarer Vinje.

Andre språk som svensk og engelsk er dessuten også med på å påvirke, da de er sterkere og større språk enn det norske. Vi låner derfor noen ord fra andre land.

- Språk er et epidemisk fenomen, det sprer seg hele tiden. Men kun en promille av tusen innenfor det norske språket består av nyere engelske låneord. Det er ikke mye altså, informerer Vinje.

Vinje påpeker også at nordmenn bruker mye kroppsspråk som talen blir utstyr med, og som har betydning for meningen av en setning. Han viser til usynlige anførselstegn på enkelte ord i en setning, det å bevege en flat neve fra venstre til høyre for å uttrykke «bob-bob», og ikke minst den kjente peke­fingeren.

- Sistnevnte er vel kanskje spesielt utbredt i trafikken, spøker Vinje.

 

Oppsiktsvekkende

- For noen er en ny språksituasjon trist, mens andre igjen tar det med sinnsro og tenker at språket forsvinner jo ikke som uttrykksform, informerer Vinje.

Purisme er en holdning som går ut på å holde språket så rent og upåvirket av fremmede elementer som overhodet mulig, men Vinje har ikke helt troen på dette.

- Purisme er noe man gjøre på ei øy ute i Atlanterhavet med 170.000 beboere, men det kan man ikke gjøre her i Norge, poengterer han.

Han ser ikke på språkutviklingen i Norge som noe rent negativt, snarere er det heller en naturlig konsekvens. Men naturens gang eller ikke - av og til må det uansett settes en grense.

- Det er stor forskjell på en gammelost og en gammel ost, og fonemsammenfall som en kjedekollisjon og en skjedekollisjon.

- Særskriving og fonem­sammenfall angår selve betydningen i en setning, og derfor er det viktig at norsklærere har dette under oppsikt, og at de gjør elevene sine oppmerksomme på voksenspråket. Det vil være en bjørnetjeneste å bare overse det. Forskjellen på en kjedekollisjon og en skjedekollisjon er jo i seg selv ganske oppsiktsvekkende.

- Personlig har jeg tatt noen treningsrunder med barnebarna mine, ler Vinje.

 

Sunne medlemmer

Vinjes foredrag ble holdt på Thon Hotel Linne i Groruddalen Rotary Klubbs lokaler, og var tydelig interessant for de oppmøtte medlem­mene i klubben.

- Heldigvis har vi ofte interessante foredrag i klubben, og det setter vi stor pris, forteller kasserer i klubben, Egil Thorstensen.

- Jeg jobber innenfor et departement og er veldig opptatt av språk, så å høre Vinjes foredrag i dag var veldig interessant, fort­setter han.

Men Vinje besøkte ikke klubben for første gang. For hele 28 år siden holdt han også foredrag for klubben, og flere av medlemmene kunne huske tilbake til den tiden.

- At så mange husker meg så lang tid tilbake viser vel at det er veldig sunt å være medlem av Rotary, ler Vinje.

Groruddalen Rotary Klubbs president, Reidun Grodås, var ikke til stede under foredraget, men ga medlemmene en 30 grader varm hilsen fra Sør-Afrika pr. post.

Klubben ble stiftet for 29 år siden, i 1981, og til neste år blir det jubileumsfeiring.

Siste nytt i Kultur

Leter etter flere frivillige

Leter etter flere frivillige

Alle aktivitetene og tilbudene Rødtvet seniorsenter har til sine brukere er ledet av frivillige. Det er de som er primus motor på sentret.

Høybråtens «Farmen»-kjendis

Høybråtens «Farmen»-kjendis

Selv om det er «Farmen kjendis» som ruller over tv-skjermen nå, har Groruddalen sin egen «Farmen»-kjendis. Sophie Therese Lindberg (25) fra Høybråten kom på andreplass i fjorårets sesong av «Farmen».

– Deler prisen med<BR> alle på sykehjemmet

– Deler prisen med
alle på sykehjemmet

  • Hverdagshelten 2016

Sykehjemsprest Ellen Kolb-Schiager er kåret til «Groruddalens hverdagshelt 2016». Hun deler prisen med frivillige og ansatte på sykehjemmet.

 
En logo for fremtiden

En logo for fremtiden

  • Bjerke vgs

Lars-André Barth fra medielinja på Bjerke videregående skole vant logokonkurransen til idrettsprosjektet «Den rosa sko» – et Bjerke-prosjekt for å rekruttere flere jenter til idrett i Groruddalen.

Valgets kval

Åpne dager på videregående skoler

Valgets kval

  • åpen dag

«Jeg er veldig redd for å ta feil valg. Tenk om jeg må gjøre alt på nytt igjen».

Pølsefest på Romsås

Pølsefest på Romsås

Mens de fleste roper på julenissen under juletrefester, er det noen andre de venter på i Romsås kirke. Der feirer de den hellige tre kongers dag. Og har selvfølgelig en pølsefest.

 
Første tur på langrenn!

Første tur på langrenn!

Den siste tiden har snøkanonene stått på for fullt ved Badedammen på Grorud. Og endelig kan man nå stå på ski, helt fra bommen.

Klær for alle kvinner

Klær for alle kvinner

Da Bella på Tonsenhagen har vært en populær butikk i mange år. Nå har de servicedyktige damene har fått inn enda flere nyheter.

Skiglede på Trollvann

Skiglede på Trollvann

  • ski

Det er mange som venter på at skibakkene i Grefsenkleiva skal åpne, men i mellomtiden er det mange som har tatt turen til Trollvann.

 
Dukketeater til Årvoll

Dukketeater til Årvoll

  • Barn

Dukketeateret Diddi inntar scenen på Årvoll gård. Da kommer blant annet bukkene Bruse og den vesle kalven på besøk.

Første juletrefest <BR>med nytt navn

Første juletrefest
med nytt navn

Høsten 2016 byttet Furuset sykehjem navn til Furusethjemmet, men navnendring og flere beboere stopper ikke sykehjemmet fra å holde på tradisjonene sine.

Heltene fra 2007

Heltene fra 2007

Alle må begynne et sted.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!