Suksess-debutant

Suksess-debutant

 

Boka «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» har imponert anmelderne. Kjersti Annesdatter Skomsvold (29) fra Lutvann tenkte på sin tidligere norsklærer på Haugerud skole da hun skrev debutromanen.

Skrevet av:

- På ungdomsskolen skrev jeg en novelle om en eldre dame som løp fort ned en bakke. Kanskje ble denne historien på en merkelig måte utgangspunktet for romanen, sier Skomsvold.

For henne betyr norsklæreren på Haugerud skole, Anne-Marie Pihlstrøm, mye. Hun var en av de første som fikk tilsendt boka.

- Det betydde mye for meg at hun likte den, sier debutforfatteren.

Anne-Marie Pihlstrøm husker godt den skrivelystne eleven.

- Hun var ei utrolig skrivefør jente allerede den gangen. Hun var en flink elev, forteller Pihlstrøm.

Hun husker også novellen som Skomsvold en gang skrev, og som hun ble svært begeistret for. Den hadde en del av de samme trekkene som debutromanen.

Lærer av kritikk

For fire år siden begynte Skomsvold å skrive på boka «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg». For to år siden sendte hun inn manus til Oktober forlag. Det ble et ja, og siden har bearbeidelsene vært mange.

- Men lærerike. Dette har vært en spennende prosess, og jeg er svært fornøyd med den oppfølgingen jeg har fått fra forlaget, sier Skomsvold.

Hun har tidligere tatt fatt på forfatterstudier, og er vant til å få brutale tilbakemeldinger.

- Det er det man lærer mest av, mener hun.

Humor rundt død

Skomsvolds første bok er om ensomhet og døden. Den er både humoristisk og alvorlig.

«Kjersti Annesdatter Skomsvold imponerer med en debutroman som er fryktelig og morsom på samme tid. Det er godt gjort å gjøre sosial angst om til en litterær fest. Det er enda mer imponerende å gjøre det som debutant», skriver Sindre Hovdenakk, anmelder i VG.

- Det er meg på 120 sider, innrømmer Skomsvold.

Hun studerer i dag litteratur på Blindern, men har ambisjoner om å bli forfatter på heltid.

- Jeg elsker å skrive fordi det er så innmari vanskelig! Når jeg ikke gjør det savner jeg det, forteller 29-åringen.

- Plutselig ferdig

Mathea, som er hovedpersonen i boka, er en gammel dame som bor i en blokk på Haugerud. Hun føler at det ikke er noen som ser henne, og bekymrer seg for å dø før hun i det hele tatt har levd.

- Døden er som regel ikke noe vi trenger å forholde oss til i ung alder. Vi lever et hektisk liv uten å få tid til å tenke. Men tiden går fort. Dessuten kan livet plutselig forandre seg, og man kan føle seg gammel selv om man er ung, sier Skomsvold.

Forfatteren ønsker å overraske leseren med absurde tankespinn.

«Jeg setter meg ved kjøkkenbordet med brødskivene mine. På andre forsøk åpner jeg avisa på riktig side. Når jeg er på Tveita senter og kjøper skolebrød, spiser jeg bestandig det gule i midten først, og mens oversikten over alle som har gått konkurs er avisas kokosstrø, er dødsannonsene den gule vaniljeplommen. I dag er jeg lettet over at navnet mitt ikke står der.»

Utdrag fra boka

- Mathea, har et rikt indre liv. Hun må være alene for å kjenne på det. Boka handler rett og slett om en gammel dame som har absurde tanker. Nettopp det gjør den ikke kjedelig, sier Skomsvold.

Glad i Lutvann

Handlingen i boka er lagt til Lutvann, Haugerud og Tveita. Der hvor forfatteren selv vokste opp.

- Folk er ofte usikre på hvor Lutvann og Haugerud ligger, men Tveita vet alle om. Da er det sånn: «Bor du ved Tveita? Der er jo Tveita-gjengen».

Hun smiler ved mimringen.

- Jeg er veldig glad for å ha vokst opp på Lutvann.

Hun forteller mer om Mathea. Hun snakker, som om personen er levende.

- Jeg er glad i Mathea. Jeg ble glad i henne da jeg skrev om henne. Nå savner jeg henne nesten litt, innrømmer Skomsvold.

Forfatteren synes det er rart at Mathea plutselig er en «person» for alle andre og ikke bare en hun har for seg selv.

- Jeg har ikke blitt lei av henne, selv om hun er irriterende og patetisk på mange måter.

Skomsvold innrømmer at det er mye av henne i Mathea. De absurde tankespinnene og den merkelige humoren - det er Kjersti Annesdatter Skomsvold i et nøtteskall.

Ingen eldre-bok

Debutforfatteren har lært seg én ting på veien: man trenger ikke utrolige historier for å skrive en bok.

- For eksempel: Mathea skal spørre etter en plastpose i butikken, men hun får det for seg at ekspeditøren er fra Sverige, og Mathea vet ikke hva pose er på svensk. Det kan lages utrolig mye ut av komiske situasjoner. Man trenger ikke alltid spesielle historier. Noen ganger er det beste det man kjenner seg selv igjen i, sier hun.

Mathea er ikke en gammel-dame-klisjé. Derfor har ikke forfatteren gjort research blant eldre mennesker. Hun vil ikke sette dem i en bås. I stedet har hun lest om døden. Det interesserte henne. 

- Det gjorde jeg for min egen del, påpeker hun.

Savner tilbake

I løpet av årene med arbeid var det ikke før på slutten at forfatteren kunne senke skuldrene.

- Jeg måtte ha tiden med knoting og feiling for å få til dette sluttresultatet. På tampen satt jeg som i transe, i min egen verden. Det var så fint. Jeg håper jeg får oppleve det igjen.

For hun vil bare skrive, det er det eneste hun vet.

 

Siste nytt i Kultur

Lanserer «Asfaltøl»

Lanserer «Asfaltøl»

- med hint av svevestøv

  • Asfaltøl

Forfatter Yngve Kveine kom i 2014 ut med boka «Lyden av asfalt». Nå har han kommet med smaken til boken sammen med St. Halvars bryggeri.

«Scrooge» på Årvoll gård

«Scrooge» på Årvoll gård

Barna i Akerselva kultur- og teaterlag fremfører teaterstykke «Scrooge» for andre gang på Årvoll gård.

Kom med årlig julegave

Kom med årlig julegave

Åge Andersen på Ammerudhjemmet setter pris på gaven fra Grorud Rotary, nemlig 40 flasker med vin.

 
Ventet på nissen

Ventet på nissen

Alexandra Myhre Halama (5) og mormor Sølvi Myhre koste seg med julemusikk av Grorud Veterankorps mens de ventet spent på julenissen på Grorud senter.

Nøstegjengen på <BR>Steinbruddet

Nøstegjengen på
Steinbruddet

Sist søndag sto nøstegruppa for tredje året på rad som arrangører for julemessa i Steinbruddet på Kalbakken. Og med hyggelige damer i kafeen strømmet det jevnlig på med folk.

Jul på gården

Jul på gården

Elma (4), Endre (7) og Ella (5) lagde årets julepynt på stabburet på Nordtvet gård.

 
Punktum. Finale

Punktum. Finale

«Allsang i kjerka» er blitt et begrep som har vokst seg større og større år for år, men nå er det slutt. Rolf Nicolaisen satte punktum sist uke.

Fikk besøk av den <BR>første bestyrerinnen

Fikk besøk av den
første bestyrerinnen

En av historiene fra bursdagsfeiringen til Smalvollskogen barnehage var fra den gangen barnehagen var helt ny - om den første bestyrerinnen Bjørg Dahl. Hun fikk gleden av å sitte blant publikum.

I ring rundt treet

I ring rundt treet

  • jul

Borettslagene Flaen, Flaengrenda og Møllerstua danset og sang rundt juletreet, mens Grorud veterankorps sto for tradisjonelle julesanger.

 
Gikk i fakkeltog <BR>mellom trærne

Gikk i fakkeltog
mellom trærne

Borettslagene på Kalbakken – Akerli og Engsletta – danner i tradisjonens tro et fakkeltog og går innom borettslagenes juletrær.

Annonse: Grorud senter
Bedre p-system

Bedre p-system

  • Grorud senter

Grorud senter har gjort endringer på kundeparkeringen. Senterleder Jorunn Røed sier at dette vil gjøre det lettere for kundene.

Elevene heklet vennskapsbånd

Elevene heklet vennskapsbånd

Refstad skole markerer alltid BlimE-dagen med dans, men i år har de tatt det litt lenger og heklet en lenke som gikk rundt skolen to ganger.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!