ANNONSE

Super-Gro

Super-Gro



GALE GRO: Gro Nettum har jobbet i Vestlisletta barnehage i 27 år. I 25 år har hun vært dirigent for Megakoret på Stovner. Hun har absolutt ingen planer om å gi seg – og trives godt på scenen sammen med barna.



Gro Nettum har bodd i både Bærum og i Tromsø. Men hun trives aller best på Stovner foran barna i Megakoret – i bare sokkelessen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.02.2017 kl 10:53

Det er 25 år siden Gro ble med på tanken om et barnekor i Bydel Stovner. 25 år siden hun energisk spradet rundt for de første 6-åringene som skulle få synge i det nye koret. Mye har forandret seg siden den gang, men energien og gleden i Gros øyne er den samme. Om ikke enda sterkere.

– Jeg klarer ikke tenke med skoene på. Derfor må jeg alltid dirigere i sokkelessen. En gang sto jeg midt i regn og gjørme med plastposer rundt begge føttene, ler hun.

Slik er Gro. Hun møter alle med et smil. Og elsker jobben sin. I 27 år har hun jobbet i Vestlisletta barnehage. Og hun har absolutt ingen planer om å forlate sitt andre hjem, ei heller Stovner.

– Her blir jeg nok. Og målet med Megakoret er felles opplevelser gjennom musikk. Det gir mange ringvirkninger. Det er mye mer enn bare å synge, ler hun.

Opp og ned igjen

Gro vokste opp i Bærum. Men der ble hun ikke lenge. Hun flyttet til nord og fikk to barn, en gutt og en jente.

– Jeg bodde i Tromsø og i Bålsfjord. Jeg tok utdanningen min til å bli førskolelærer ganske sent, i 1986. Jeg jobbet i skolen før jeg fikk jobb i barnehage i nord, forteller Gro.

Så ble hun rastløs igjen i 1989. Hun ringte til diverse bydeler for å spørre om jobb, men fikk ikke napp.

– Det var mye sånn «jaaa» og «jooo» eller «tja, vi har kanskje en jobb til deg».

Så ringte hun til Stovner.

Hun som var barnehagesjef den gangen sa bare «Du har jobb». Men jeg hadde to barn med meg, og var alenemor. Det var ikke noe problem, så jeg fikk tjenestebolig og jobb i Vestlisletta barnehage.

Måtte bare fortsette

Så begynte reisen.

– Første konserten til Megakoret var 17. januar 1991. Det husker jeg godt, fordi det var den dagen Kong Olav døde. Det var veldig rart, sier hun.

Så skjedde det ikke mer den våren.

– Men da høsten kom fant vi ut at vi måtte bare fortsette, sier hun.

Ideen kom fra daværende barnehagesjef og leder for pedagogisk fagsenter, Lill Paulsen.

– Hun hadde vært på studietur og sett noe lignende. Så skulle det være en barnehagekongress på Stovner, og da fikk tre damer en idé om å starte et kor. Og det gjorde vi, smiler Gro.

– Hvorfor har det vart i 25 år?

– Fordi vi aldri har gitt oss. Det var bare meg og pianist Torkild Tellefsen i begynnelsen, men nå er vi jo et helt band.

Trollhatter og Prøysen

Det startet med 6-åringene. Og Alf Prøysen.

– Vi jobba mye med Prøysen et helt år. Så fikk Lill den gode ideen om å dra til Prøysenstua. Alle trodde vi var helt gale, ler Gro.

– Det ble stelt i stand til et stort foreldremøte, og alle godkjente at vi dro. Det gikk kjempebra uten foreldre.

Året etter var det Grieg-år. Det ble noe vanskeligere.

Det er ikke så mange barnesanger skrevet at Grieg. Men vi fikk koreografert en dans til «Dovregubbens hall», og lagde trollhatter av strømpebukser med garn på. Og så sang vi i Grieghallen i Bergen, ler hun.

Turene tok slutt da 6-åringene begynte på skolen, og 5-åringene tok deres plass i barnehagen.

– De har tatt plassen på en god måte. Det er ikke alltid lett å være 6 år heller.

Den evige kampen

– Hvordan er det å måtte si farvel til barn etter 6 år?

Gro skraper litt i bordplata.

– Jeg gråter hver gang de drar. Det er ikke greit, men sånn er det bare. Det er også så fint å bo her, fordi da kan jeg treffe på dem igjen. Det er mange som bor i nærheten.

Gro husker nesten alle barna. Og har man hatt Gro som barnehagelærer, kan man risikere å høre historier man kanskje hadde glemt neste gang man treffes.

– Jeg har et lite mål dersom jeg møter barna igjen. Jeg skal ha en liten historie om dem på lur som jeg kan fortelle, smiler hun.

En historie husker hun godt.

Jeg møtte en andreklassing for mange år siden som sa: «Holder du på med dette enda, Gro? Hvor gammel er du egentlig blitt, a?»

Gro i sentrum

Hun ler.

– Det å jobbe i barnehage er som å stå på en scene hver dag. Men jeg ville aldri vært det foruten.

De som har opplevd Gro på en scene, ser at hun alltid er like svett og blid – hver gang.

– Hvor får du energien fra?

– Barna. De utstråler en energi fra en annen verden. Og så skal det sies at det jobbes iherdig i hver enkelt barnehage, så Stovnerbarnehagene skal ha mye av æren.

Les hele artikkelen i Akers Avis Groruddalen og i vår eAvis.

Siste nytt i Kultur

Vant pris for faglig og <BR>sosialt engasjement

Nikolas Emil Martinsen (19) går ut av Hellerud videregående skole og inn i sommerferien med Rotaryprisen.

ANNONSE
Tyvstartet med kunstutstilling

Elias (12), Selma (11) og Mathumintha (11) tegnet seg til seier da senterleder ga 6. trinn på Linderud skole i oppgave å tegne sentret om 50 år.

 
Misbah går ut med 20 seksere

Furuset-jenta Misbah Kiran Mahmood (18) kan ta en velfortjent sommerferie. Hun avslutter tre år på Fyrstikkalleen skole med et mildt sagt solid vitnemål.

Saueslipp på sykehjemmet

For tredje året på rad fylles nå innhegningen på Rødtvet sykehjem opp med sauer og høner, til stor begeistring for både beboere og ansatte.

Skamløs motivasjon

Stemningen var god i hallen ved Apalløkka skole da tidligere elev og Skam-skuespiller Ina Svenningdal hadde tatt turen.

 
ANNONSE