Verdens verste jul

Verdens verste jul

Kristoffer Kjølberg (35), aktuell med sine illustrasjoner i boka «Verdens verste jul» - i fredagsprat med Mie Andersen.

Kristoffer Kjølberg har illustrert den nye boka «Verdens verste jul». Han selv har bare hatt gode juleminner - og elsker alt som har med julenisser, lussekatter og pepperkaker å gjøre.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.02.2017 kl 10:53

Se bildet større

FRA BOKA: Gymsalens tak kollapser.

Se bildet større

EXTREMELY ANGRY: Stripe laget av Kristoffer.

Kristoffer Kjølberg er mange ting. Han er illustratør, grafisk designer, webdesigner, animatør, en familiefar, bekymringsfull, humoristisk og en del av ensemblet «Dongery».

Erle Marie Sørheim skrev engang dette om «Dongery»-gjengen i Dagbladet: «Det nærmeste de vil komme A4, er arkene de tegner på.»

Kjølberg er kanskje ikke en tradisjonalist på mange områder, men på et punkt følger han spilleregla: Og det er når det gjelder jula.

- Jula gjør folk konservative, sier illustratøren.

- Selvfølgelig er det forskjellige varianter av tradisjoner, men de fleste gjør det samme jul etter jul, sier han, og ser på juletreet som står pyntet ved siden av ham.

- Som liten gledet jeg meg alltid til desember. Det gjør jeg fortsatt. Gleden og julestemningen sitter dypt. Selv om jeg må innrømme at man merker mer til stresset når man blir eldre.

Han blar i «Verdens verste jul». Små tegn til rynker i panna kommer til syne.

- Jeg er glad for at jeg har et trygt familieforhold, det er det ikke alle som har. Jul har noe sårbart over seg, noe følsomt. Man legger mye arbeid i at man skal kose seg. Det er mange virkemidler som brukes. Pepperkaker, lusekatter, nisser. Jula er hyggens tid. Da merker man det spesielt godt når man ikke får det til.

Humor og alvor

Nå i julestria er Kristoffer, sammen med kompisen og kollegaen i «Dongery» Marius Horn Molaug, ute med boka «Verdens verste jul». Boka har flere tegninger enn en gjennomsnittlig barnebok, og det Kristoffer som står bak illustrasjonene.

Det skal arrangeres juleskuespill på skolen. Ruben i rollen som jomfru Maria. Kent spiller Jesusbarnet. Rektor har kapret rollen som Gud. Ute larver snøen ned, og da Fete Frank som erkeengelen Gabriel skal heises oppunder taket i gymsalen, skjer det som må skje: Hele taket kollapser. Skuespillerne er fanget (...) Det er duket for verdens verste jul.

- Det er en morsom fortelling som jeg håper kan skape latter i jula. Men bak humoren ligger det også et en tanke og underliggende alvor, sier Kristoffer.

Selv ser den grafiske designeren seg i hovedpersonen Ruben.

- Ruben er en redd og lettskremt gutt, som er venn med sin rake motsetning Kent. Kent er tøff og modig. Jeg kjenner meg igjen i Ruben, men skulle ønske jeg var Kent. Slik tror jeg mange har det. Jeg forstår Rubens tankemåte. Jeg, liksom Ruben, bekymrer meg ofte ubegrunnet. Hver eneste gang det oppstår et problem setter Ruben seg ned og prøver å løse dem rasjonelt gjennom lister. Det er ikke alltid ting kan løses slikt.

Langhåra pipestilk

Kristoffer møtte allerede Marius som 19-åring på Westersdals. Den gang studerte han Art Director, mens Marius gikk på tekstforfatterlinjen. Det klaffet. Kristoffer fikk Marius med inn i Dongery, og siden har de holdt kontakten.

- Jeg vet ikke hvor frivillig det var fra Marius sin side å bli med i Dongery. Det var frivillig tvang, sier Kristoffer og humrer.

- Mitt første inntrykk av Kristoffer var en langhåra pipestilk! Det var umulig å se om han var glad eller sur fordi håret alltid hang over øynene hans, sier Marius Molaug, kompis og Donald-redaktør.

- Jeg husker en gang han ble tatt i t-banekontroll. Da dro han fram arket og tegnet seg ut av problemet. Typisk!

- Kristoffer er en snill, lun, smart, rolig, tynn, lang, absurd, morsom og fantasifull fyr med smekre pianofingre. Da han introduserte med meg til Dongery tenkte jeg at det var befriende å møte andre som også setter pris på tøys og tegning. Å samarbeide med Kristoffer er som en deilig drøm. Jeg har alltid likt streken hans. Ikke for sær, bare helt passe humoristisk og tydelig. Akkurat det jeg så for meg da jeg begynte å skrive boka.

Stopper aldri

Kristoffer tok et bevist karrierevalg da han søkte inn på Westerdals. Men valget var egentlig allerede tatt lang tid i forveien: Rundt bordet i familiehuset på Økern satt Kristoffer ofte - sammen med hans far og mor. Uttallige blyanter, latter og drømmer, mønstre og figurer på ark. Kristoffer som ser opp på sin familie. Han får skryt for sine fine utforminger og sin kreative fantasi.

- Alle barn tegner, jeg stoppet bare aldri.
– I tillegg fikk jeg mye ros fra familie, venner og ikke minst lærere - altså når de ba meg om å tegne vel å merke. De skrøt aldri av tegningene mine i notatbøken, smiler han.

Kristoffer ble født på Økern, nær aldershjemmet. Besteforeldrene bodde i en villa, i hagen bodde Kristoffer og hans foreldre i eget hus.

- Det var en idyllisk plass. Å bo så tett på sine besteforeldre gjør noe med en. Jeg er veldig glad i min familie.

Foreldrene bor fortsatt på Økern. Han selv har flyttet med kone og barn nær Tveita senter på Hellerud.

Les mer i Akers Avis Groruddalen 4. desember 2015, eller i vår eAvis.

Siste nytt i Kultur

Vinteren kom tilbake

Groruddalen våknet opp til full vinter på mandag.

Klar for missefinale

Yasmin Osee Aakre (27) er videre til finalen i Miss Norway andre året på rad. Nå er hun forberedt på å gi alt for å nå helt til topps.

 
Pusser opp kjøkkenet

Nestemann ut som får tildelt IKEA nabofond er Furuset Fotball IF og deres møteplass på Furuset stadion. I ni år har de søkt om midler til oppussing av oppholdsrommet sitt. Nå skal drømmen gå i oppfyllelse.

Har eldres <BR>helse i fokus

Rødtvet seniorsenter er opptatt av livskvalitet, hvor ernæring og sosiale relasjoner er viktige punkter. Nå skal sentrets frivillige og brukere få servert mat og foredrag som et hjelpemiddel på veien.

Furusetspeiderne <BR>lager dragefestival

Det blir drager og gratis bøker når Furusetspeiderne kommer til Furuset kirke.