En 40 meter høy boligsuksess

En 40 meter høy boligsuksess

 

Kritikerne sto i kø da Obos bygde høyblokkene på Ammerud og Tveita. De som bodde der ville bli allergiske, nervøse og ensomme sengevætere. - Men blokkene ble en suksess, slår forfatter Bjørn Bjørnsen fast i sin bok om Obos-historien.

Skrevet av:

- Ammerud og Tveita ble selve bildet på 1960-årenes urbane Norge da høyblokkene kom, sier Bjørn Bjørnsen (70).Forfatteren står bak boka «Hele folket i hus», som forteller historien om hvordan hovedstaden vokste i rasende fart ved hjelp av Norges største boligbygger fra 1929 til 1970. Blokkene på Ammerud ruver 40 meter over bakken, og kan virke avskrekkende på dem som ser dem på nært hold, og ikke kjenner områdene og menneskene som bor her. - Ammerud er bygd etter plan. Det ser man helt fra t-banestasjonen. De svære høyblokkene er samstemt med åsene rundt, og den lange, lave bananblokka følger landskapet.Bjørnsen trasker mot blokkene mens han peker og gestikulerer. Her har han gått mange ganger mens boka har tatt form.Her ligger Ammerud gård fortsatt gjemt blant blokkene. Jordbruket fortsatte også en tid etter byggingen av høyhusene, og beboerne trasket over jordene for å komme seg til bussen som skulle ta dem til sentrum. Hard kritikkObos måtte tåle mye kritikk for høyblokkene sine. Kritikerne mente man umulig kunne trives her. Mange eksperter ble hyret inn, og en fransk helseinspektør mente man ble så selvopptatt av å bo høyt til værs at det virker oppløsende på familie og samfunn. En norsk lege påsto at boligblokker produserte storbynevroser, fordøyelsesbesvær og sengevæting, og i internasjonale debatter ble det hevdet at man ble allergisk, nervøs og ensom av å bo i drabantby.Konsernsjef i Obos, Martin Mæland, skryter derimot av Ammerud-blokkene.- Ammerud er et flott sted. Det er masse grøntområdet her, noe som også var meningen da området ble planlagt, sier han. Blokkene har historie, og folkene som bor her trives. Det har forfatteren selv fått merke etter mange intervjuer med beboere som har tilbrakt hele livet i Obos-land. Byggingen fortsatte.Obos bygde 12-14-etasjes høybygg på Bjerke, Tveita, Bogerud, Manglerud, Haugerud og Oppsal, og fortsatte inn i 1970-årene på Ellingsrud og Trosterud. På Tveita var det opprinnelig foreslått hele 20 etasjer, men dette ble redusert til 12. Høyblokkene ble en motesak, men det ble slutt på dem etter byggingen av Trosterud.Verdensrekord i byggingMen historien om Obos startet lenge før Ammerudblokkene reiste seg. Boka begynner på Vålerenga i tjueåra og ender ved sprengningen av fjellknausene på Romsås mot slutten av sekstitallet. - Det hele startet på Etterstad. Det er inngangen til Obos-landet, og Obos' første byggegrunn fra 1929. Bydel Gamle Oslo har Obos-historie på annethvert hjørne, sier Bjørnsen. - Det var et enormt fremskritt, men boligprosjektene var dyre, og de som flyttet hit måtte ofte leie ut gangen eller en krok i stua for å få råd til husleia, sier forfatteren mens vi vandrer rundt i Galgeberg borettslag. Her treffer vi vaktmester Henning Nordby, som har møtt forfatteren mange ganger under skriveprosessen.- Det har vært spennende å se hvordan han har jobbet med boka, og interessant å lese historien, sier vaktmesteren.Den store utbyggingenEtter storstilt utbygging i Oslo sentrum og stillstand under krigen ble Oslo utvidet i 1948. Aker kommune ble en del av hovedstaden. Det var på denne tiden den store boligbyggingen i Østensjøbyen og Groruddalen begynte. - Gamle Aker kommune hadde forberedt hemmelige planer for boligbygging. Da sammenslåingen var et faktum ble det vedtatt å ekspropriere store områder, og først ut var Lambertseter, forteller Bjørnsen.Byggingen i Oslo skjøt fart etter 1952, og allerede i året etter plasserte Norge seg på europatoppen i husbygging. I 1958 hadde landet satt verdensrekord i boligbygging pr. tusen innbyggere.På denne tiden var ikke Groruddalen forbundet med industri, biltrafikk og kriminalitet, det folk fra andre deler av byen liker å tro er dagens fullstendige virkelighet. Det var et jordbrukssamfunn der bøndene regjerte. Men dette skulle snart forandre seg.- Utbyggingen i Groruddalen begynte på Flaen og jobbet seg opp mot Ammerud i løpet av få år.Tidenes juleønskeDa Obos-land reiste seg i rekordfart var det kun én ting som sto øverst på Oslo-borgernes ønskeliste. Hovedstaden vokste seg stadig større, og alle drømte om egen Obos-leilighet til jul.- En ny leilighet var tidenes beste julepresang i tiårene etter 2. verdenskrig. Det er vanskelig å skjønne hvor stort det var. Det var flere mennesker som fikk tildelt leilighet her i Norge enn noe annet land i Europa, og behovet var enormt, sier Bjørn Bjørnsen.Avtrykk av tidenNå er det ikke lenger like stort for Oslos innbyggere å få egen leilighet til jul, men for alle som levde med drømmen, og for alle som noen gang har bodd i en Obos-leilighet, er det kanskje «Hele folket i hus» som bør være den ultimate julegaven. Snart kommer bind to, som tar for seg boligbyggerens liv de siste 40 årene.Selv om det å få en leilighet i Obos-land ikke lenger er like stort, har Obos fortsatt stor betydning. Flere familier skiller lag enn tidligere, og innbyggere fra andre deler av verden har for lengst sørget for et stort boligbehov.- Alle bydelene oppover i dalen er avtrykk av tiden de ble skapt under. De er alternativer til trange bakgårder i sentrum, sier Bjørnsen. Han slår fast at Obos er mer enn en bedrift, det er en del av samfunnet. Informasjonssjef i Obos, Åge Pettersen, mener mange vil få et nytt syn på Oslo når de har lest Bjørnsens bok. - Alle som vil vite mer om utviklingen av Oslo og den rollen Obos har spilt i disse årene kan glede seg til mye spennende lesestoff, sier han.

Siste nytt i Lokalhistorie

Annonse: Akers Avis Groruddalen
Avisen og dalen

Avisen og dalen

  • Avis

Det begynner å bli lenge siden. Etpar generasjoner siden, ja, mer enn det. Store deler av landet lå med brukket rygg etter harde krigsår. Nå slikket man sår for å finne en vei videre. Produksjonsutstyr var nedbombet og gått ut på dato, ikke minst i kystområder. Folk så seg om etter arbeid.

Kjært barn...

Kjært barn...

  • Lillomarka

Fredsbarn, Ammerud-mann, skogssønn, evig vandrer, lokalhistoriker, markaforfatter, pensjonert forsker og skogforvalter. Kjært barn har mange navn. Det har Helge Haakenstads nyeste beskjeftigelse også.

Ny årbok lanseres

Ny årbok lanseres

  • Lokalhistorie

Groruddalen Historielag kan fra og med i morgen by sin årbok nummer 29 i rekken. Lanseringen foregår på Nordtvet bibliotek.

 
Klippet snora for <BR>«nye» Drengestua

Klippet snora for
«nye» Drengestua

  • Bydel Stovner

Etter litt forsinkelse er nå siste bygg på Nedre Fossum gård ferdig rehabilitert. Tverrfaglig ressurssenter for barn og familier har allerede flyttet inn.

Vil rekonstruere <BR>«skjult» skatt

Vil rekonstruere
«skjult» skatt

I 1795 ble det bygd en mølle i Ellingsrudelva. I dag er det bare ruiner som står igjen. Nå jobber Oslo Elveforum for å historien gjenreist på en eller annen måte.

Siste frist for <BR>påskekrimmen

Siste frist for
påskekrimmen

  • påskekrim 2016

Har du klart å løse gåten om hvem som har tyvlånt sengene på IKEA? Da må du huske å sende inn svaret ditt før fristen går ut.

 
Klarer du å løse <BR>påskemysteriet?

Klarer du å løse
påskemysteriet?

Noen har sovet i sengene på IKEA Furuset. Brødsmuler ligger igjen på kjøkkenbenkene. Og noen har forsøkt å vaske seg i dusj-utstillingen. Akers Avis Groruddalens krimekspert løper av sted for å finne skurken. Klarer du?

– En trussel for Marka

– En trussel for Marka

Selv om aktivitetssoner i Marka ikke lenger har et politisk flertall bak seg, frykter Håvard Pedersen at ballen ikke er lagt helt død.

Vidar ble hedret

Vidar ble hedret

Furuset-ildsjel Vidar Noreng er tildelt Groruddalen Miljøforums hederspris for 2015 – en mann med mange jern i ilden.

 
Takker for seg

Takker for seg

Etter mange aktive år i styret til Groruddalen Historielag, trekker Jan Arne Tangerud seg nå ut. Men han vil fortsatt jobbe med årbøker og lagets bildedatabase.

Fikk ikke være med på festen

Fikk ikke være med på festen

I 1898 ble det allmenn stemmerett for menn i Norge. I 1913 var det også damenes tur. Likevel ble mange fratatt stemmeretten fordi de mottok sosial stønad.

  Gutten som vendte hjem

Gutten som vendte hjem

Etter å ha vært lærling i Akers Avis Groruddalen, var tiden moden for å utforske resten av verden. 40 år senere bestemte Rolf Kristiansen seg for å returnere til «faderhuset».

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!