En liten menighet med et stort navn

En liten menighet med et stort navn

 

Da domprost Anton Jervell Bøckman fra Tromsø kom til Grorud som sokneprest i 1950 så han for seg en avsluttende tjenestetid i en mindre menighet i utkanten av Oslo. I stedet ble han del i en utvikling som er karakterisert som Norges største folkevandring i moderne tid.

Skrevet av:

Historien forteller om en Grorud menighet som ble et kapellani under Østre Aker i 1902, med grenser som stort sett ble beholdt da Grorud ble eget prestegjeld i 1947.

 

Kartet viser en menighetsgrense  identisk med kommunegrensen mot Akerhus-kommunene Nittedal, Skedsmo og Lørenskog.  Ytterpunktet mot nord var Lilloseter, som befinner seg like utenfor bygrensen, og Mariholtet like innenfor, i Østmarka mot syd.

De store vannene Alnsjøen og Lutvann lå som markører på  hver side av dalen, og så ble det trukket en menighetsgrense tvers over dalen med omtrent to tredeler innenfor Grorud.

Innflytterne som kom til dalen i slutten av 50- og videre inn i 60- og 70-årene møtte et område som ble preget av navnet og prestegjeldet.

Da prestegjeldet ble offisielt skilt ut ved Kongelig resolusjoni 1947 var folketallet 8.090.  I 1952 var tallet blitt 10.252, mens det i 1959 ble doblet til cirka 20.000,  en vekst som skydtes innflyttingen på Veitvet og Slettaløkka.

I 1960 vokste tallet til 32.000  mens det i 1964 var på det høyeste: cirka 40.000 innbyggere, før Grorud menighet gradvis ble bygget ned etter som de enkelte utbyggingsområder fikk sine egne sokn og arbeidskirker.

Noen vil kanskje si at denne kirkebyggingen, sterkt hjulpet av institusjonen Kirken Bygger, ble for offensiv, i alle fall når en ser at den gamle modermenigheten med den prakfulle steinkirken i dag sitter igjen  med 5409 innbyggere.  I tillegg kommer kapellaniet på Romsås (fra 2006 som egen menighet).

Grepet: Men dagens lille menighet har festet grepet om dalen og navnet.  Grorud-krysset var et kjent kryss lenge før Odd Børretzen bragte det inn i litteraturen.  Herfra kunne man velge om man ville reise til Trondheim eller Bergen, her fulgte man Grorudveien helt fram til dørstokken på Furuset skole - og Oldtidsvei-krysset. 

Og Trygve Lie og andre bragte Grorud-navnet utover hele verden.

De engelske ingeniørene som bygde Hovedbanen i 1854 kalte stasjonen for Grorud, til tross for at den lå på Furuset-siden, og i området var det trelast- og tekstil, for ikke å si steinbrudd -  i generasjoner.

Grorudbekken ble til Alnaelva, som med tilflyt fra Tokerudbekken,  Fossumbekken og andre vokste seg stor og mektig ned mot Kvernerdalen og gamle Oslo.

Bydelsreformen: I den rapporten som byrådet har lagt fram i forbindelse med navnsettingen av de nye bydelene, heter det for øvrig at «Grorud-navnet ligger til grunn for navnet på hele dalføret, Groruddalen».  Groruddalen Fellesforum samarbeidet med byrådet om Groruddalens ytre grenser, og en inndeling av de enkelte bydeler innnenfor denne rammen.

Det har likevel blitt et problem at navnefellesskapet fra offentlige myndigheter og institusjoner er trukkert så langt at det nå til og med snakkes om en Groruddals-region, hvor nedre Romerike inngår.

Når det gjelder den indre navnsettingen av våre bydeler, har det vært stor grad av enighet om Bjerke, Grorud og Stovner.  Under den siste høringen i kultur- og utdanningskomiteen, ble det fremmet forslag om Alfaset og Alna for storbydelen i syd.

Valget falt til slutt på Alna - med bydelsadministrasjonen lokalisert til Furuset.

Alna var byrådets forslag, og ble støttet av Hellerud Historielag. Deler av den gamle Helsfyr/ Sinsen bydel er også innlemmet i Alna storbydel. Byrådet trakk den nedre grensen langs Ringveien, og inkluderte i tilegg teisen i bydelen.

Alna bydel er tjenestemessig organisert i fire områder, hvor det nederste er Tveita-området, med Bryn og Teisen, og med base på Tveten gård, ledet av Inger Seim.

Lederen i Økern Vel og Groruddalen Historielag, Magnar Halse, så på hele dalen som sitt interessefelt, og hadde et styre som reflekterte dette.

- Det er viktig at vi har kjenskap til forholdene over hele området, og at arbeidet skjer gjenom et samarbeid med de nekelte distrikters velforeninger.

 

Grorud menighets opprinnelige grenser

«Grensen går ut fra Herredsgrensen mot Lørenskog syd for Mariholtet i delet mellom Ellingsrud, gnr. 109 og (Rustad) gnr. 167 ved plassen Dalbak. Følger dette delet etter en bekk, svinger i nord-vestlig retning gjennom Mariholtputten til et punkt 350 meter øst for nordenden av Hauktjern. Går herfra rett nord 600 meter og bøyer så vestover i en nordlig bue til sydenden av Kroktjern. Gjennomskjærer dettes vestlige del, og fortsetter rett nordover gjennom dråg og myr til nordenden av E. Puttjern. (Lindebergputten). Herfra følger grensen delet gjennom søndre Lindeberg, gnr. 133. Holtet gnr. 115, Trosterud gnr. 142 og førnevnte gnr. 167 i en nordvestlig bøyning til et punkt 250 meter nord for Lutvann, herfra i nordvestlig retning på øst- og vestsiden av en vei til 100 meter vest for plassen Bråten. Herfra i sydvestlig retning til en dam i delet mellom Trosterud gnr. 142 og Haugerud gnr. 141. Herfra følger grensen dette delet etter en bekk i nordvestlig retning og videre etter samme bekk delet mellom Stubberud gnr. 116 og Breivoll gnr. 119, til veien der fører fra Strømsveien til Haugerud. Følger denne til Strømsveien, hvis østside følges 105 meter, til delet mellom Arveset og Grav gnr. 117 og 118 og Hovin (Volla) gnr. 122. Herfra følger grensen dette delet først vestover (nord for husene på Volla) og deretter nordover langs østsiden av en vei og videre dreiende i østlig retning like nord for en plass til sydvestsiden av en av Loelven dannet bukning. Herfra danner Loelven grense ca. 90 meter i nordlig retning til den opptar en fra nord og vest kommende bekk, der danner delet mellom Veitvet gnr. 89 og Linderud gnr. 88. Følger så dette delet i nordlig og vestlig retning og videre i nordlig retning over Trondhjemsveien og mellom plassene Linderudsletta til en vei til Tonsenplassen, følger denne vei og videre vest for Linderudplassen og øst for Tonsenplassen til delet mellom Rødtvet gnr. 90 og Tonsen (skog) gnr. 85. Følger dette delet nordover, vest for plassen Sølidalen, til sydenden av Alnsjøen, skjærer denne i østlig og nordlig retning til utløpet av bekken fra  Revtjern, hvilken bekk, der danner delet mellom Ammerud gnr. 95 i øst og Disen gnr. 86 og Linderud gnr. 88 i vest, følges nordover i vestlig bøyning mellom Revtjern og videre til Herredsgrensen mot Nittedal, Skedsmo og Lørenskog tilbake til utgangspunktet Dalbak.

Siste nytt i Lokalhistorie

Annonse: Akers Avis Groruddalen
Avisen og dalen

Avisen og dalen

  • Avis

Det begynner å bli lenge siden. Etpar generasjoner siden, ja, mer enn det. Store deler av landet lå med brukket rygg etter harde krigsår. Nå slikket man sår for å finne en vei videre. Produksjonsutstyr var nedbombet og gått ut på dato, ikke minst i kystområder. Folk så seg om etter arbeid.

Kjært barn...

Kjært barn...

  • Lillomarka

Fredsbarn, Ammerud-mann, skogssønn, evig vandrer, lokalhistoriker, markaforfatter, pensjonert forsker og skogforvalter. Kjært barn har mange navn. Det har Helge Haakenstads nyeste beskjeftigelse også.

Ny årbok lanseres

Ny årbok lanseres

  • Lokalhistorie

Groruddalen Historielag kan fra og med i morgen by sin årbok nummer 29 i rekken. Lanseringen foregår på Nordtvet bibliotek.

 
Klippet snora for <BR>«nye» Drengestua

Klippet snora for
«nye» Drengestua

  • Bydel Stovner

Etter litt forsinkelse er nå siste bygg på Nedre Fossum gård ferdig rehabilitert. Tverrfaglig ressurssenter for barn og familier har allerede flyttet inn.

Vil rekonstruere <BR>«skjult» skatt

Vil rekonstruere
«skjult» skatt

I 1795 ble det bygd en mølle i Ellingsrudelva. I dag er det bare ruiner som står igjen. Nå jobber Oslo Elveforum for å historien gjenreist på en eller annen måte.

Siste frist for <BR>påskekrimmen

Siste frist for
påskekrimmen

  • påskekrim 2016

Har du klart å løse gåten om hvem som har tyvlånt sengene på IKEA? Da må du huske å sende inn svaret ditt før fristen går ut.

 
Klarer du å løse <BR>påskemysteriet?

Klarer du å løse
påskemysteriet?

Noen har sovet i sengene på IKEA Furuset. Brødsmuler ligger igjen på kjøkkenbenkene. Og noen har forsøkt å vaske seg i dusj-utstillingen. Akers Avis Groruddalens krimekspert løper av sted for å finne skurken. Klarer du?

– En trussel for Marka

– En trussel for Marka

Selv om aktivitetssoner i Marka ikke lenger har et politisk flertall bak seg, frykter Håvard Pedersen at ballen ikke er lagt helt død.

Vidar ble hedret

Vidar ble hedret

Furuset-ildsjel Vidar Noreng er tildelt Groruddalen Miljøforums hederspris for 2015 – en mann med mange jern i ilden.

 
Takker for seg

Takker for seg

Etter mange aktive år i styret til Groruddalen Historielag, trekker Jan Arne Tangerud seg nå ut. Men han vil fortsatt jobbe med årbøker og lagets bildedatabase.

Fikk ikke være med på festen

Fikk ikke være med på festen

I 1898 ble det allmenn stemmerett for menn i Norge. I 1913 var det også damenes tur. Likevel ble mange fratatt stemmeretten fordi de mottok sosial stønad.

  Gutten som vendte hjem

Gutten som vendte hjem

Etter å ha vært lærling i Akers Avis Groruddalen, var tiden moden for å utforske resten av verden. 40 år senere bestemte Rolf Kristiansen seg for å returnere til «faderhuset».

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!