ANNONSE

Hjertebank for Hellerud - i 100 år

Hjertebank for Hellerud - i 100 år

 

For hundre år siden ble den første T-Forden bygd. Bjørnstjerne Bjørnson feiret gullbryllup. Kong Haakon åpnet landets første elektriske jernbane. Og i juni så en liten velforening dagens lys på Hellerud.

Tekst:

Publisert:

Det har gått 100 lange år siden 14 grunneiere gikk sammen for å stifte Hellerud Vel i juni 1908. Fortsatt banker beboernes hjerter for næmiljøet.

- Hellerud kunne ikke eksistert uten vellet. Det var ei steinrøys med noen hytter på, forteller 82 år gamle Ragnar Ingvaldsen.

Han vokste opp på Hellerud, har hatt en rekke verv i vellet og kjenner godt områdets historie. Da han var liten lå Hellerud svært isolert.

- Da jeg skulle begynne på Bryn skole for første gang, ante jeg ikke veien dit. Jeg hadde aldri vært så langt av gårde. Men jeg fant da veien til slutt, etter å ha spurt om hjelp, forteller han.

Lang vei å gå

Det var vanskelig å komme seg til sentrum fra Hellerud. Bryn jernbanestasjon var nærmeste kommunikasjonssted i mange år, men toget gikk bare til Østbanen. Skulle man lenger inn i byen måtte man gå til Etterstadgata for å ta grønntrikken.

Dermed ble arbeidsfolkenes vei til jobb lang og hard. De måtte over «Atlanteren», et svært jorde ved Tveten gård.

- Faren min måtte gå av gårde til jobb med en svær lykt klokka fire om natta for å komme seg på jobb til klokka sju. Og han var ikke hjemme før ved sekstida om kvelden. Det var en lang og tung ferd i mange år, sier Ingvaldsen.

Likevel vokste bossettingen.

- Det var gjerne folk fra Vålerenga og Kampen som flytta oppover. De som hadde mulighet kunne frakte materialer ved hjelp av hest og vogn, men de fleste bar alt selv, litt hver helg.

Grunneierne møttes

Det ble etter hvert klart for grunneierne at kravene til forbedringer ikke kunne løses uten samarbeid og fellesskap. Det ble starten på Hellerud Vel.

7. juni 1908 møttes 14 grunneiere fra Nordre Hellerud hos skomaker Ruud på «Fjeld», som nå har navnet Rundtjernveien 28. Nå skulle planene om et vel bli alvor. Det ble ifølge protokollen «besluttet at velge 3 kloge mænd til at styre». Disse skulle utarbeide lover og sammenkalle til generalforsamling.

Formann ble R. Antonsen, nestformann og sekretær ble Bertrand Jensen og kasserer ble Axel Andersen. Nå begynte vellet å skrive brev til Aker kommune og stille krav.

- Kommunen ble irritert på det, de var ikke vant til at folk brydde seg, sier Ingvaldsen.

Veispørsmål og vintervedlikehold var sentrale saker som måtte løses først. Og brevene hjalp. Bevilgningen til å anlegge bedre veier kom, men ofte holdt pengene kun til brakker og redskap før de var brukt opp. Dermed ble det fattigfolk som ble satt til å arbeide med veiene.

- De anla nedre del av Rundtjernveien. Det var gjerne ungdom som var på Fattigkassa. Det tok lang tid med slegge og spett, for hull på én meter kunne ta en hel dag.

Brøytetrøbbbel

Søndag 16. august ble første møte avholdt, det ble på Kringsjå, der velhuset ligger i dag. Det var fremdeles ikke kommet opp noe hus, så møtet ble holdt ute.

Noe av det første som ble bestemt var å avsette ti kroner til snøskjermer og at medlemmene måtte betale 25 øre i kontingent på grunn av  dette. Man skulle også sørge for å få tak i hest og mann til å pløye veien.

Det kom på plass, og reglene var klare. Var du medlem av vellet, ble veien din brøytet. Hellerud Vel hadde sin egen snøplog, som «rodemesteren» hadde ansvaret for. Han var en myndig herre, som av og til kunne finne på å dumpe snøen rett foran innkjørselen til de av beboerne i området som ikke var velmedlemmer.

Det var mye å ta seg til for det nyetablerte vellet. På begynnelsen av 1900-tallet var veiene små, og beboerne på Hellerud måtte klare seg med gårdsveier, stier og tråkk.

Vann var også mangelvare. Noen hadde brønner, men andre brukte bekker og elver. I 1930 la Aker kommune en hovedvannledning i en stor bue utenom Hellerud, og først vinteren 1933-34 fikk Hellerudveien vann- og kloakkledning.

Men det skulle gå mange år før Hellerud var tilknyttet det kommunale vann- og kloakknettet, mens strømm fikk en del av beboerne allerede 20. april 1920.

Ble nesten oppløst

Vellet har engasjert seg i en mengde saker. Det har kontinuerlig vært ulike ting å engasjere seg i, og blant de større byggesakene har vært Tveita-utbyggingen, byggeplanene for Trolldalen og Hellerudtoppen.

For åtte år siden holdt imidlertid vellet på å bli lagt ned.

28. august 2000 sendte styret ut et skriv til alle husstander innenfor Hellerud Vel og varslet om at det kunne bli aktuelt å legge det ned. Begrunnelsen var dårlig oppslutning på møtene og problemer med å danne styre. En nedleggelse ville føre til at utleie av Kringsjå ville opphøre, barnehagen ville miste sine lokaler, administrasjonen av felles brøyteavtale ville ta slutt, beboerne ville miste et felles talerør, arrangementer som skirenn og St. Hans-feiring ville ikke lenger finne sted, og det samme ville skje med vedlikeholdet i Trolldalen.

Men lokalbefolkningen stilte mannsterke på neste møte for å redde foreningen, og nå bare øker engasjementet.

 

Kilder: Hellerud Historielags jubileumstidsskrift.

Siste nytt i Lokalhistorie

Stolpejakten er i gang

I dagens avis får alle abonnenter årets kart for Stolpejakten.

ANNONSE
Hedret krigshelt

Den første norske hæroffiseren som ble drept under 2. verdenskrig falt på Kalbakken.

 
Kontraktene er signert

I lang tid har Tveten gård vært under oppussing i regi av Kulturetaten. Nå er nye kontrakter signert med frivilligheten og bydelen om aktivitet på gården fremover.

Heltene fra 2007

Alle må begynne et sted.

Groruddalen  på toppen  av Norge

En litt artig nyttårsbetraktning.

 
ANNONSE