Kjært barn...

Kjært barn...

Helge Haakenstad (70) er aktuell med ny bok om Lillomarka.

Fredsbarn, Ammerud-mann, skogssønn, evig vandrer, lokalhistoriker, markaforfatter, pensjonert forsker og skogforvalter. Kjært barn har mange navn. Det har Helge Haakenstads nyeste beskjeftigelse også.

Skrevet av:

Den lokalkjente skogmannen, eller markasønnen om du vil, er ute med ny bok. Denne gangen om det etterlengtede temaet; Lillomarka. Lillomarka har liksom Helge Haakenstad mange navn. Før i tiden var området kjent som Grefsenmarka, så Ammerudskogen/Grorudskogen, og i dag kalles de nordlige deler Nittedalsmarka.

- Lillomarka er liten, men variert, vakker og verdifull, understreker Helge.

Helge er av vaskekte markaslekt. Han vokste opp på Nordbråten gård i Maridalen, og har slekt i Nordmarka.

Født og oppvokst i skogkanten, fant han tidlig det han søkte i naturen. Det har preget hele hans liv.

- Jeg vokste opp i nær tilknytning til skogen. Skogen var vår lekeplass. Her sto vi på ski, fisket og laget hoppbakker. Den gang måtte vi lage vår egen moro. Jeg fikk et nært forhold til naturen. Min far jobbet også i skogen. Han kjørte tømmer med hestene og drev gården med mor på siden, sier Helge, og fortsetter:

- Det som er så flott med naturen er de opplevelser den gir, og å se på alt det vakre som finnes. Det er så finstemt og flott i skogen. Den gir ro i sjelen og bygger en opp både fysisk og psykisk. Det er friheten jeg føler når jeg er ute. Den er størst når jeg er helt alene. Da er jeg nærmest naturen.

Fredsbarn

Helge er fredsbarn, født etter krigen i 1945. Tross at landet skulle bygges opp igjen, minnes Helge en fin barndom som har lært ham mye.

- Jeg har hatt en flott barndom og oppvekst i nær tilknyning til natur og bygda. Det var en enorm frihet. Vi, barna, hjalp mor og far med gården. Vi hersa høy og var med ut på jordene og plukket poteter. Det var en liten gård, et småbruk. Men vi hadde dyr, både kuer, griser og to hester som pappa tok med seg ut i skogen. Alt har forandre seg nå. Vi var også mer sparsommelige på den tiden. Landet skulle bygges opp. Vi fikk rasjoneringskort. Men vi led ingen nød. Vi hadde mat og klær gjennom dyrene og gården. Vi var mye ute i skogen - gratis moro.

Barndommen har gitt ham mange verdier som har formet ham til mannen han er i dag.

- Foreldrene mine var opptatt av at vi skulle studere og få oss en utdannelse. Vi var første generasjon som fikk muligheten til gratis utdannelse, uavhengig hvor rik eller fattig man var.

- Jeg har lært mye av mine foreldre og tiden jeg vokste opp i. Jeg lærte å være nøysom og ikke kravstor. Det var stort fokus på å hjelpe hverandre. Det var stor solidaritet i nabolaget. Det var også viktig å være rettskaffen og arbeidsom. Det var viktig å stå på. Jeg vokste opp i et miljø der jeg møtte skogsarbeidere, fløtere, forpaktere og bønder og vanlige arbeidsfolk. Jeg lærte dem å kjenne og fikk respekt for dem. Denne oppveksten ga meg verdier som jeg siden har holdt fast ved.

Jobb i skogen

Etter en barndom bokstavelig talt i skogen, ble det skogbruksutdannelse i Brandbu. Deretter doktorgrad i Ås, med fagfelt i byskogbruk og flersidig skogbruk. Her lærte han blant annet om hvordan behandle bynære skogområder til det beste for befolkningen.

- Jeg bestemte meg for å studere skog og natur. Jeg hadde sett hvor verdifulle bynæreskoger var for folk. De gir også en enorm helsegevinst.

På NMBU i Ås var han høgskole- stipendiat og arbeidet i en del år som forsker her. Deretter fikk han stillingen som skogforvalter i kommuneskogene. Først i Rausjømarka, deretter i Nordmarka. I 1979 flyttet han til Ammerud. Da bygde Oslo kommune et skogsenter, og Helge fikk kontor og en leilighet i skogkanten. Sentret var der i 13 år, men Helge har bodd her siden. Jobben som skogforvalter hadde han i 30 år, før han i 2008 pensjonerte seg.

Tross jobben i Oslo kommune, har Helge aldri fått nok av naturen. Han har ikke noe i mot å bruke både oppvekst, arbeid og fritid ute blant de grønne trær. Hans engasjement har vist seg både i uttalige turer og i flere bøker.

Nå har han utgitt fire bøker, fire årsskrifter for Maridalens venner og årsskrift for Sogn historielag. «Vandringer i Nordmarka» var hans første bok og et resultat av hans mange vandringer og timer i skogen like utenfor Oslo.

Nå er han atter en gang aktuell med en ny markabok - denne gang om Lillomarka.

En bok med alle sider

I 1981 og 1993 skrev Eivind Heide om Lillomarka. Men mye har skjedd på 23 år. Etter mange forespørsler og oppfordringer, startet Helge opp sitt eget prosjekt.

- Det manglet en bok om Lillomarka som folk var fornøyd med. Det har skjedd mye med Lillomarka siden 1993. Oslo kommune har fremmet en flerbruksplan, og markaloven har kommet. Flere områder har blitt vernet, og det har blitt kartlagt mange kulturminner. Skogoppsynsmann Håvard Pedersen har sammen med byantikvaren gjort en stor innsats. Jeg ønsket å presentere en fyldig og komplett bok om Lillomarka. En bok der alle sider blir omtalt.

Boka er godt illustrert med private bilder fra turer i Lillomarka og gamle bilder fra Groruddalen Historielag og Grefsen, Kjelsås og Nydalen Historielag. Flere har støttet prosjektet både økonomisk og faglig. De faglige innspillene fra Håvard Pedersen og Egil Bendiksen har vært viktig, understreker Helge.

- Det var så hyggelig da jeg fikk e-post av Håvard Pedersen som skrev; «Endelig en bok som er Lillomarka verdig.» Det synes jeg var så flott formulert. Folk er glad i Lillomarka. Mange har et forhold til den. Jeg har fått tilsendt mye materiale og mange innspill. Det gir en bra bok. I den kan du enten slå opp i kapitler du interesser deg spesielt for, bruke den som oppslagsbok, eller lese fra perm til perm.

I boka omtaler han naturgitte forhold slik som geologi, planteliv og skoglige forhold, i tillegg blir kulturhistorie, sagn og historier fra skogfolk omtalt.

- Jeg har også vært opptatt av grundig å omtale alle funksjonene skogen har. Skogen kan brukes til mangt, både til å holde seg i aktivitet og få naturopplevelser, men den er også viktig for det biologiske mangfold, i klimasammenheng, og den har en økonomisk verdi.

Syv vandringer, syv historier

I det første kapitlet tar Helge oss med på syv flotte vandringer.

«Det er ennå tidlig morgen da jeg passerer under jernbanen ved Snippen. Det er midtsommer, vårens hektiske tid er over, og skogen er på sitt vakreste med fuglesang i busk og kratt og blomster i all sin fargeprakt langs vei og sti.» «Jeg ville ennå

en gang oppleve gammelskogen der inne og de bortgjemte kilder og små tjern, der elgen tørsten slukker og storfuglen har sitt fristed».

(Fra kap 1: Vandringer utenfor Allfarvei i boka Lillomarka.)

- Det er turer leserne selv kan oppleve, sier Helge.

Syv er det hellige nummeret i boka. Helge har også snakket med syv markafolk som er godt kjent med området, både gjennom naturvern, lokalhistorie, skogsarbeid og oppvekst på Sinober.

«I barndommen ble skogen og marka min kjære lekeplass. Vi lagde demninger i bekkene og barhytter i skogen, og oppe i Årvollåsen lagde vi hytter av rester vi fant i steinbruddene. Jeg var mye alene og utviklet både en stor trygghet og en rik fantasi ute i skogen.»

(Oppsynmann og «skogvokter» Håvard Pedersen om Lillomarka fra kap 13: Kjentfolk forteller i boka Lillomarka.)

Et helt liv, lærer fortsatt

Helge understreker at han har lært noe nytt om marka etter å skrevet boka Lillomarka.

- Jeg har i løpet av prosessen lært mye om reservatene og hvor viktige de er naturmessig. I tillegg har jeg lært mer om Lillomarkas kulturminner.

- Kan du virkelig lære noe nytt om marka etter så mange år?

- Jeg lærer noe nytt for hver tur jeg tar. Det er en ny opplvelse hver gang. Ting og årstidene skifter, og det skaper stadige nye inntrykk og opplevelser. Du må ha øye for naturen og dens detaljer. Det er alltid noe nytt å se, alltid en ny side, en ny vinkel. Derfor blir jeg aldri lei.

Bokas hovedmålgruppe er markavenner.

- Boka er hovedsaklig skrevet for de som er glad i marka og har et forhold til den. Men jeg anbefaler og håper også at de som ikke er så kjent vil ta en titt og bli kjent med vår flotte Lillomarka. Formålet er å vise hvor flott og rik marka er.

- Marka er verdifull og viktig å ta vare på og verne om.

Siste nytt i Lokalhistorie

Annonse: Akers Avis Groruddalen
Avisen og dalen

Avisen og dalen

  • Avis

Det begynner å bli lenge siden. Etpar generasjoner siden, ja, mer enn det. Store deler av landet lå med brukket rygg etter harde krigsår. Nå slikket man sår for å finne en vei videre. Produksjonsutstyr var nedbombet og gått ut på dato, ikke minst i kystområder. Folk så seg om etter arbeid.

Ny årbok lanseres

Ny årbok lanseres

  • Lokalhistorie

Groruddalen Historielag kan fra og med i morgen by sin årbok nummer 29 i rekken. Lanseringen foregår på Nordtvet bibliotek.

Klippet snora for <BR>«nye» Drengestua

Klippet snora for
«nye» Drengestua

  • Bydel Stovner

Etter litt forsinkelse er nå siste bygg på Nedre Fossum gård ferdig rehabilitert. Tverrfaglig ressurssenter for barn og familier har allerede flyttet inn.

 
Vil rekonstruere <BR>«skjult» skatt

Vil rekonstruere
«skjult» skatt

I 1795 ble det bygd en mølle i Ellingsrudelva. I dag er det bare ruiner som står igjen. Nå jobber Oslo Elveforum for å historien gjenreist på en eller annen måte.

Siste frist for <BR>påskekrimmen

Siste frist for
påskekrimmen

  • påskekrim 2016

Har du klart å løse gåten om hvem som har tyvlånt sengene på IKEA? Da må du huske å sende inn svaret ditt før fristen går ut.

Klarer du å løse <BR>påskemysteriet?

Klarer du å løse
påskemysteriet?

Noen har sovet i sengene på IKEA Furuset. Brødsmuler ligger igjen på kjøkkenbenkene. Og noen har forsøkt å vaske seg i dusj-utstillingen. Akers Avis Groruddalens krimekspert løper av sted for å finne skurken. Klarer du?

 
– En trussel for Marka

– En trussel for Marka

Selv om aktivitetssoner i Marka ikke lenger har et politisk flertall bak seg, frykter Håvard Pedersen at ballen ikke er lagt helt død.

Vidar ble hedret

Vidar ble hedret

Furuset-ildsjel Vidar Noreng er tildelt Groruddalen Miljøforums hederspris for 2015 – en mann med mange jern i ilden.

Takker for seg

Takker for seg

Etter mange aktive år i styret til Groruddalen Historielag, trekker Jan Arne Tangerud seg nå ut. Men han vil fortsatt jobbe med årbøker og lagets bildedatabase.

 
Fikk ikke være med på festen

Fikk ikke være med på festen

I 1898 ble det allmenn stemmerett for menn i Norge. I 1913 var det også damenes tur. Likevel ble mange fratatt stemmeretten fordi de mottok sosial stønad.

  Gutten som vendte hjem

Gutten som vendte hjem

Etter å ha vært lærling i Akers Avis Groruddalen, var tiden moden for å utforske resten av verden. 40 år senere bestemte Rolf Kristiansen seg for å returnere til «faderhuset».

Nå blir det aktivitet her

Nå blir det aktivitet

Nordre Trosterud gård har vært et spøkelseshus de siste årene. Nå vil Oslo kommune fylle gården med ny aktivitet.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!