Pilegrimsled på Gotland

Pilegrimsled på Gotland

 

Den svenske øya Gotland i Østersjøen, har noe vesentlig til felles med Groruddalen og Norge: En pilegrimsled. Ikke bare er det den norske kong Olav den Hellige som er opphav til leden også der, men merket på merkepælene er nøyaktig det samme og laget av norske Johanna Figur Waddington Johanna fra Abildsø i 1994.

Det er både interessant og spennende for en historieinteressert groruddøl på en sommerlig reise til Gotland å registrere det historiske og religiøse brorskap mellom Gotland og Norge.

Det var nemlig den norske helgenkongen Olav Haraldssøn (Olav den Hellige) som på en vikingferd til russiske Novgorod i tidsrommet 1029-1030, gikk i land på Othem (senere St.Olofsholm - St. Olavsholmen) nord-øst på Gotland i 1029. Men allerede i 1007 skal han ha overvintret på Gotland i forbindelse med en vikingferd mot øst.

I kjent stil, med sverdet ikke bare ved lend, men også i sin hånd, kristnet han og døpte de første guter (gotlendinger) her. Til minne om dette ble det oppført et kapell av anselige dimensjoner, først kjent som Akergarns kapell og senere St. Olavs kapell. Det vestre murverk fra dette kapellet inngår i den bygningen som i dag står på stedet.

Opprinnelig var kapellet 13x30 meter og 17-18 meter høyt. Det var større enn mange av datidens soknekirker på Gotland. Gjennom hele Middealderen ble det bygd mange kirker på Gotland. Ikke mindre enn 92 av dem står fremdeles - og er i bruk!

Men det var altså Olav den Hellige som startet det hele. Utover 1200-tallet ble dyrkingen av helgenkongen St. Olav utbredt over store deler av Nord-Europa og han fikk en sterk posisjon på Gotland. Men det er ikke bare rester av kapeller og eksisterende kirkebygg som er preget av den hellige Olav. På stedet Hellvi, noen kilometer nord for stedet der Olav trolig gikk i land for første gang, finnes restene av et havnekapell som har båret hans navn. Cirka 70 meter sydvest for kapellet finnes en fordypning i fjellet som kalles St. Olavs vaskefat. I henhold til folketroen på stedet har kongen enten vasket seg her, eller i følge en senere tradisjon, døpt de første guterne akkurat her.

Mektige menn

Vel bevart i middelalderbyen Visby finner vi kirkeruinene av St. Olavs kirke (1225-1250) inne i det som nå er den Botaniske hagen. I dag er bare tårnet igjen av det gigantiske kirkerommet av det som en gang var en tre-skipet basilika. I Visby, i Gotlands Fortidsminnesal, finnes et stort antall St. Olavsfigurer og andre Olavsminner fra hele øya.

På stedet Hejnum, lenger sør på Gotland bodde den mektige Ormika. Sammen med andre mektige menn møtte han kong Olav i Akergarn.

Ved dette møtet skal Ormika latt seg kristne og deretter bygd et bønnehus på stedet - et sted som han trolig også brukte som havn for sine skip siden det bare er tre mil fra hans hjemplass. 

I følge historien skal Ormika hatt sitt opphav på Kyrkebys og skal ha blitt gjestet av kong Olav der. På gården har man tidligere kunnet vise hvor kongen bodde, hans seng, stol, øks, sølv samt vaskevannsfat i muren. Vaskevannsfatet, et stykke uthugd kalksten, er fortsatt å finne på stedet. Kongens nøkler skal ha hengt på tunet i Stubbärve eng. Men den mest fascinerende historien er en plass i skogen mellom Hjenum og Boge på Gotland som kalles St. Olavs havn.

Hit skal kongen, ifølge folketroen, ha seilt fra Slite. I Norge kjenner vi flere tilsvarende historier om kongens spesielle evner, blant annet da han i følge Olavssoga og Olavsspelet red rundt det nedtrampede kornet på Sul gård i Verdal slik at det dagen etter sto oppreist.

Pilgrimsleden på Gotland går mellom Visby og St. Olavsholmen. På veien passerer leden Bro kirke som i middelalderen var den viktigste valfartskirken på Gotland. På en av kirkehvelvingene er det malt et bilde delvis ødelagt av fuktighet, av Olav den Hellige ved siden av Jesus og døperen Johannes.

Felles

Som nevnt innledningsvis er leden merket med pilegrimssymboler, Olavskorset med det velkjente merket for severdighet. Vi kjenner merket best fra den delen av Pilegrimsleden i Norge som går fra det middealder-Oslo, forbi Østre Aker kirke og videre opp igjennom Groruddalen mot Hamar, Gudbrandsdalen over Dovre til Trondheim

I Middealderen var St. Olavs grav i Trondheim sammen med Vadstena kloster i Sverige Nordens viktigste pilegrimsmål. Fra Gotland har ferden meget sannsynlig gått over Østersjøen og Olofsleden gjennom Ångermannland og Jämtland, den samme vei som Olav den Hellige brukte på sin vei til Nidaros.

Vi må berømme Svenska kyrkan, Visby stift som i samarbeid med Visby domkirkeforsamling, Gotlands Fornsal og Länsstyrelsen, har laget flotte informasjonsfoldere som ligger i kirkene langs leden på Gotland. Med fine kart og detaljert informasjon er de også kilder for denne artikkelen. Leden er godt merket og flere steder finner vi oppslagstavler med informasjon både om leden og bruken av pilegrimsmerket i Norge og Sverige.

Opphavskvinnen til det internasjonale pilegrimsmerket merket er norsk.  Johanna Figur Waddington (46) er født i Tyskland og har tysk far, norsk mor og engelsk ektemann. Hun bor sammen med mann og tre sønner i Langerudhaugen (Ryen/Abildsø) og er utdannet formgiver, designer og grafiker. I 1994 vant hun konkurransen utlyst av Riksantikvaren om å lage et pilegrimsmerke, fortrinnsvis til bruk i Norge, men er også brukt i Sverige, blant annet på Gotland.

Siste nytt i Lokalhistorie

Stolpejakten er i gang

I dagens avis får alle abonnenter årets kart for Stolpejakten.

Hedret krigshelt

Den første norske hæroffiseren som ble drept under 2. verdenskrig falt på Kalbakken.

 
Kontraktene er signert

I lang tid har Tveten gård vært under oppussing i regi av Kulturetaten. Nå er nye kontrakter signert med frivilligheten og bydelen om aktivitet på gården fremover.

Heltene fra 2007

Alle må begynne et sted.

Groruddalen  på toppen  av Norge

En litt artig nyttårsbetraktning.