Alnaelvas skjebne i terminalen

Alnaelvas skjebne i terminalen

 

Om man kunne stole på at dagens politikere er kommet lenger i sitt syn på vannet som viktig miljøfaktor og historisk hjemmehørende element i bybildet enn sine forgjengere for 90 år siden så ville saken være i trygge hender, skriver Karsten Sølve Nilsen i dette leserinnlegget.

Tekst:

Publisert:

Etter mitt innlegg "Pumping av Alnaelva?" i avisens onsdagsnummer 09.12.09 har jeg fått reaksjoner på at jeg burde fortalt mer om hva de foreliggende planforslagene egentlig går ut på. Jeg skrev også at det var et enormt område terminalen legger beslag på, så jeg tar det først:

På dette kartet over Oslo sentrum (øverst) har PBE (Plan- og bygningsetaten) lagt det området som nå er under regulering til terminal og merket det med rød skravur for å vise størrelsen. Her er ikke Jernbaneverkets tilliggende del av terminalen tatt med, så for å vise den totale situasjonen er denne lagt til i illustrasjonen nedenfor. Denne delen er i dag  et eneste stort sporområde med opptil 51 spor i bredden.

Det er hevet over tvil at bane er riktig for de av våre forbruksvarer som skal fraktes langt.

Men at en omlastningssentral behøver å bli så stor at den tilsvarer en avstand fra slottet til langt inn i Gamlebyen er både overraskende og tankevekkende.

Som innbygger i et av Europas minste land kunne det være interessant å vite hvordan dette er ordnet i noen av de andre hovedstedene.

Men nå er det de brennaktuelle terminalplanene som ligger til umiddelbar behandling i Rådhuset vi må konsentrere oss om. Med Alna i fokus er dette den viktigste byutviklingssaken for Groruddalen på aldri så lenge. Først noen grunnleggende fakta.

Overordnede bestemmelser for Alna. I en rekke dokumenter foreligger kommunale vedtak om gjenåpning, som i: Byøkologisk program, Strategisk grønnstrukturplan, Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen og Groruddalssatsningen. I byrrådssak "88/07 Gjenåpning av Alnavassdraget" fastlegges det for godt at Alna skal åpnes gjennom terminalområdet, attpå til med formulering om at staten må bidra.

Aktuelle planforslag

Etter mange runder med forslag ligger det nå to forslag til behandling som definitivt blir avgjørende for Alnas skjebne. Dette fordi det ene ikke innebærer noen reell gjenåpning, men tvert imot en ytterligere lukking, mens det andre er et siste forsøk på en kompromissløsning med en tillempet åpningsløsning.

Statsbyggs planforslag 1B, pumpeløsningen

For tydelighetens skyld omfatter det viste kartet bare øvre halvdel av planområdet fordi det er her den egentlige konflikten ligger.

Det er dessverre ikke alltid like lett å få tak i hvilken vei vannet renner på slike kart. (Særlig ikke her med pumping). Jeg vil derfor prøve å forklare dette med å ta dere med på en liten tenkt Alnavandring med dette planforslaget som utgangspunkt. Vi starter ovenfra og følger Alna langs dens fall ned gjennom Alnaparken til den forsvinner i en stygg rist innunder Nedre Kalbakkvei bro. Da er du der hvor man nå etter vedtatte planer ønsker å rette på tidligere overgrep og gjenåpne Alna. Her vil Statsbygg at vi plutselig skal begynne å gå oppover i terrenget og følge et "gjenåpnet" elveløp som renner den gale veien! Oppe i høyden vil du finne to kunstig anlagte vannspeil, det øverste med utløp i begge ender, et vannskille enten du tror det eller ikke. Dette narrespillet skal ordnes rent teknisk med et stort pumpeanlegg som skal gjenåpne vannet ved å ta det fra elvas eget elveleie og føre det 20 meter opp i høyden. Dette blir sannelig moro med vann, men det som er det dypt alvorlige og virkelig farlige i denne saken er at denne planen lanseres som en gjenåpning av Alna overfor alt folket, og enda verre, for alle dem som har et medvirkningsansvar i behandlingen av den. At hele greia bare er et illusjonsanlegg er for øvrig godt nok bekreftet i selve høringsdokumentet med denne formuleringen: "For å skape inntrykk av sammenhengende åpnet elveløp vises to vannspeil hvor vann føres tilbake til kulvertåpningen". Så la da dette en gang for alle avlive myten om pumpevann som gjenåpning i ordets rette betydning og i hydrologisk forstand slik som det er forutsatt i alle Oslo kommunes vedtak om dette.

At alt dette er satt i scene for å tilfredsstille utbyggernes krav om å tørrlegge hele elveleiet for terminalbygging er dessverre den åpenbare bakgrunnen.

Den videre vannføringen ned mot åpen elv, som her ikke er vist med kart, skiller seg ved at Statsbyggs forslag gir vesentlig trangere kår for elva enn PBEs, bla med en 150 meter lang kulvert og mindre plass for grøntdrag og turvei.

Et lite påaktet forhold er at nåværende lukking ved utløpet nederst skal forlenges med ytterligere 170 meter for terminalbygging. Dette betyr at Statsbyggs alternativ 1B, om det blir vedtatt, vil resultere i en ytterligere lukking av Alna i sammenheng med vår tids byutvikling i Oslo.

Plan- og bygningsetatens planforslag 3A og 3B, siste gjenåpningsforsøk

3A og 3B er nesten likeverdige og behandles under ett her.

Planforslaget er laget på bestilling av byrådet som et siste forsøk på å finne et kompromiss i denne vanskelige saken. Dette etter at en rekke tillempninger er gjort for å prøve å etterkomme utbyggernes og Statsbyggs fastlåste arealkrav.

Kartet viser også denne gang bare øvre del av planområdet slik at det blir lettest sammenlignbart med pumpeløsningen 1B. Den nye planen går i korthet ut på:

Med den nåværende Alna liggende lukket under alle jernbanesporene må et åpnet elveløp forskyves til et minst mulig konfliktfylt område. I denne planen er det nye elveløpet lagt utenom hele terminalen på kirkegårdssiden, noe som medfører et større terrenginngrep for å få til et naturlig elvefall. En million kubikkmeter morenejord må fjernes. Dette høres drastisk ut, men i og med at hele NRF-tomta derved kommer ned på samme plan som terminalen for øvrig er det overraskende mange konfliktpunkter som finner sin løsning:

1) Alna kan åpnes med sammenhengende løp og turveifølge med alt det det innebærer for miljø,

    kulturbevaring og friluftsliv. Elva blir fiskeførende og fungerende som økologisk korridor.

2) NRF- tomta kommer på nivå med det øvrige terminalområdet og jernbanen, med soleklare

    fordeler både tidsmessig og økonomisk for Posten v/Bring som skal bebygge og bruke tomta.

    De har da også bifalt planen.

3) Fri sikt opprettholdes i området når NRF-tomta ikke skal bebygges med massive bygg høyt i

     terrenget.

4) Løsningen imøtekommer utbyggernes arealkrav fullt og helt i og med at hele elveløpet legges

     utenom bebygget område. Avsperring av terminalen for publikumsadgang kan enkelt

     gjennomføres.

5)  Posten får en vakker naturlig elvedal som nærmeste nabo.

Alt i ett bare fordeler, men hva vil det koste?

Omkostningene

At PBEs åpningsforslag blir dyrere mht. rene anleggsomkostninger enn Statsbyggs pumpeløsning er sannsynlig og jeg har sett tall på rundt femti millioner. Men om man ser dette som en byutviklingssak med klare fremtidsperspektiver i helhetlig sammenheng med «Kommunedelplanen for Alna miljøpark» og planene for Breivoll og Kjelsrud blir dette beskjedne investeringer. Med de miljøkvaliteter en grønn elvepark tilfører området bør dessuten alle terminalens interessenter kunne delta i et felles spleiselag. Staten står i en særstilling med sitt åpningsansvar overfor Alna som de lukket over sitt område så sent som på 80-tallet.

At Alnabruterminalen skal fungere som nasjonalt knutepunkt for godsdistribuering til hele Norge forplikter selvsagt like klart. Og med den kommunale andelen i potten kan det ikke bli mye på hver.

Den politiske avgjørelsen.  Om man kunne stole på at dagens politikere er kommet lenger i sitt syn på vannet som viktig miljøfaktor og historisk hjemmehørende element i bybildet enn sine forgjengere for 90 år siden så ville saken være i trygge hender. Den gang var det også Alna det dreide seg om da den, som Oslohistoriens viktigste elv, ble lagt i kanal gjennom Ekebergåsen for å tørrlegge Lodalen for jernbanebygging. Og egentlig har vi ikke noe valg alle vi som skal leve med denne avgjørelsen for all fremtid. Vi må nå bare sette vår lit til at våre egne folkevalgte bringer denne saken i havn på en god og fremsynt måte.

Karsten Sølve Nilsen.

Rådgiver i Oslo Elveforum og Alnaelvas venner

Forfatter av boka "Alna (Loelva)"

 

Siste nytt i Nyheter

Ny turvei med <BR>bekk og belysning

Det blir ny bekk, turvei og belysning på Rommensletta. Første tak med gravemaskinen er allerede tatt – og alt skal stå klart til høsten 2017. Hovedmålet er å rense overvannet som siver inn til søppelfyllingen under sletta.

36 nye leiligheter <BR>der det før var butikk

Planene for Lavrans vei 1B er å rive bygget til den tidligere nærbutikken i Smalvollskogens borettslag og erstatte den med en boligblokk.

 
Vurderer beboerparkering i Bjerke bydel

Bydel Bjerke har tatt opp beboerparkering som et aktuelt tiltak mot villparkering.

– Kommer ikke til <BR>huset på prærien

De første 56 boligene av totalt 800 OBOS-leiligheter på Vollebekk hadde salgsstart tirsdag 25. april.

Pusser opp kjøkkenet

Nestemann ut som får tildelt IKEA nabofond er Furuset Fotball IF og deres møteplass på Furuset stadion. I ni år har de søkt om midler til oppussing av oppholdsrommet sitt. Nå skal drømmen gå i oppfyllelse.