Arkitektur og politikk

Arkitektur og politikk

 

Mange groruddøler lurer på hva hensikten har vært med å bygge så mange store blokker i bo-områdene i Groruddalen? De som var til stede på Hellerud historielags årsmøte på Tveten gård og hørte kunsthistoriker Anne-Kristine Kronborg kåsere med lysbilder om «Det nye Oslo i det gamle Aker», fikk delvis svar på dette.

Tekst:

Publisert:

Kronborg, som nylig har utkommet med en bok om Obos' (Oslo bolig og sparelag) historie sammen med Bjørn Bjørnsen med tittelen «Hele folket i hus», arbeider for tiden ved Arkitekt- og designhøgskolen med en doktoravhandling om forholdet mellom arkitektur og politikk. I dette arbeidet ligger mange av svarene på det spørsmålet vi innledningsvis stilte:

Da boligområdene i Grorud­dalen vokste fram i etterkrigstidens Oslo, var det stor boligmangel og deler av den boligmassen som lå i sentrum av byen var kondemnabel. Sammenslåingen av Oslo og Aker kommune i de første etterkrigsårene åpnet for arealmessig ekspansjon og en kommune som ikke var redd for å ekspropriere.

Deretter lot man blant annet det nærmest Arbeiderparti-styrte Obos bygge ut store områder som for eksempel Tveita og Ammerud.

Arkitekturen ble blant annet til gjennom en av Kronborgs store forbilder, arkitekt Frode Rinnan. Høyblokker var viktig fordi, som de fleste av oss vet, gir dette flest leiligheter i forhold til grunnareal. Men ifølge Kronborg var det ikke bare utnyttelsesgraden som styrte. Arkitektene ønsket også å skape estetiske kontraster til for eksempel den gamle bebyggelsen og til den lavere del av bebyggelsen i de nye områdene.

Politisk uenighet

Ifølge Kronborg mener Rinnan blant annet at Aker-gårdene, de mange gamle gårdsanlegg i det tidligere Aker, eksempelvis Tveten gård, hadde et særlig potensial for å utvikles som kulturbygg og bli viktige kulturhistoriske møtesteder for befolkningen. Og slik er det heldigvis blitt også.

Arbeiderpartiet i Oslo ønsket en sammenslåing av Oslo og Aker, i motsetning til det Høyre-styrte Aker.

Rinnan sa at hvis man slo sammen disse kommunene åpnet det for å «ordne bysamfunnet i hensiktsmessige enheter og gruppere befolkningen i riktige proporsjoner rundt fellesanleggene». Tveita er faktisk et godt eksempel på hvordan dette er gjort.

Kulturmonumenter

I tillegg til å skape kontraster i bomiljøene har, ifølge Kronborg, høyblokkene også en annen funksjon: De er «modernismens kultur­monumenter».

Men høyblokkene på Tveita skapte en voldsom diskusjon som endte med en høydereduksjon fra de planlagte 20 etasjer til 13, og avstanden mellom blokkene ble økt fra de planlagte 15 meterne til 30 meter. Da blokkene var ferdig i 1969 med 819 leiligheter, uttalte arkitekt Frode Rinnan at han var glad det egentlig ble slik, og ikke som han opprinnelig planla.

I dag utgjør de tre store blokkene Tveita borettslag. Folk trives i blokkene. Planløsningen er fin og oppvarmingen skjer ved sentralvarme. I hver etasje er det fellesvaskeri. Men fortsatt er det mange som synes blokkene er for høye og flere familier har, ifølge enkelte av tilhørerne på Tveten gård, flyttet ut når de fikk barn fordi det ble upraktisk å bo i høyden med unger som stadig skulle ut og inn og som foreldrene ønsket å ha en viss kontroll på.

Siste nytt i Nyheter

Blir et pilotsykehjem

Flytteprosessen fra Lindeberg sykehjem er over.

Tradisjonsrik frokost 1. mai

Bjerke SV inviterer nok en gang til frokost på arbeidernes dag førstkommende mandag.

 
Vil ha kasino på Bjerkebanen

Bjerke Frp har besluttet å ta med bygging av kasino på Bjerke travbane i sitt lokalpartiprogram, selv om det pr. i dag er ulovlig.

Oslo kommune kjøper opp Hafslund

Oslo kommune har kjøpt Hafslunds strømnett og kraftproduksjon. Raymond Johansen (Ap) kaller det for den største krafttransaksjonen gjennomført i Norge noensinne.

Ny turvei med <BR>bekk og belysning

Det blir ny bekk, turvei og belysning på Rommensletta. Første tak med gravemaskinen er allerede tatt – og alt skal stå klart til høsten 2017. Hovedmålet er å rense overvannet som siver inn til søppelfyllingen under sletta.