Årvoll-isen var samfunnsviktig

Årvoll-isen var samfunnsviktig

 

Sammen med is fra de utallige isdammene rundt Oslofjorden var Årvoll-isen, levert fra den kjente Isdammen øverst i Årvollveien, en viktig faktor i samfunnsutviklingen i Norge og i Europa sa. Det gjelder både som grunnlag for skipsfart og utvikling av matkulturen. Det fikk vi vite da Groruddalen Historielag inviterte til film og orientering om is-skjæring på Deichmannske bibliotek på Årvoll.

Tekst:

Publisert:

Det er forskerne Per G. Norseng fra Norsk Maritimt Museum (tidligere Norsk Sjøfartsmuseum) og Ola Teige fra Follo museum, som er i gang med et større forskningsprosjekt for å se på norsk naturisproduksjons betydning for norsk samfunnsutvikling og som holdt orienteringen på Årvoll, som opplyser dette.

De har som mål å starte et internasjonalt prosjekt, blant annet ved hjelp av midler fra EU, om produksjonen av naturis og de tar sikte på å etablere såkalte vandreutstillinger (reiser fra land til land og by til by) om produksjonen av naturis i Norge og resten av Nord- og Vest-Europa. De er derfor interessert i å få kartlagt alle isdammer og produksjonssteder for norsk naturis rundt i hele Norge og vil gjerne komme i kontakt med lokale museer eller mennesker som har opplysninger om is-produksjonen. De to forskerne forteller at alle dammene i Oslo-området er en del av en moderniseringsprosess som gjaldt både skipsfart og utvikling av fryseteknologi.

 

Viktig for Europa

I flere tiår eksporterte Norge mer is enn sild ut i verden. Det sier mye om den samfunnsmessige betydningen. Mage norske skip gikk i is-frakt og for fiskerier og kjøttprodusenter, særlig i Europa, var den norske isen avgjørende for å kunne holde produktene noenlunde ferske.  Hjemme i Norge var is-skjæring vinterstid og utskiping på sommeren en kjærkommen attåtnæring for mange mennesker. Den første stor-skalaproduksjonen skjedde fra USA og Canada fra 1820-tallet. Fra 1850 kom Norge med. I Europa var det særlig England, men også Frankrike med sin fisk- og skalldyrproduksjon som var avhengig av norsk natur-is. Til tross for at teknologien for fremstilling av kunstis var kjent, tok det ennå mange år før kjøleskap og dypfrysere overtok.

I Oslo hadde bryggeriene faktisk sine egne isdammer. Ringnes fikk sin is fra Svartkulp og Frydenlund fikk is fra Smestad isdam. Produksjonen i Øvre Isdam (eller dammen på Michelet-myra) kom i gang noe senere enn da Norge var på toppen av is-produksjonen i Vest- og Nord-Europa (ca 1898). På Årvoll ble den startet i 1937 av brødrene Rolf og Åge Høvik. Her forsatte produksjonen av naturis fram til 1967. Helt fram til 1963 fikk øyene på den svenske vestkysten (som var uten strøm), jevnlige leveranser av norsk naturis.

 

Det var også produksjonen av naturis på Årvoll som ble vist i filmen på Deichmann denne kvelden. Ragnar Høvik (75), som selv var med på dette, bla. sammen med broren Arne, ga kommentarer til filmen.  Håvard Pedersen fra Oslo kommune, Friluftsetaten, ga innledningsvis enn kort orientering om det som har skjedd etter at det den 22. desember 2008 ble klart at Oslo kommune overtok eiendommen med dam, hus og gamle redskaper.

Issesongen på Årvoll startet gjerne med skjæring av is i månedene januar (slutten), februar og mars., kan Ragnar Høvik fortelle. Men før det måtte man hele tiden fjerne løv og planter fra dammen slik at isen ble av best mulig kvalitet. Før man skulle skjære isen måtte man fjerne eventuell snø. Det foregikk med hest og plog. Man forsøkte seg både med en liten traktor på belter og med snøfreser, men det var for puslete.

Isen ble lagret i et eget hus og pakket godt inn med sagflis. Så lenge det ikke kom luft til holdt isen seg gjennom helle sommeren, selv om det smeltet litt i kantene inn mot veggene, forteller Høvik.  Blokkene var rektangulære av fasong og veide ca 40 kilo hver, et tungt arbeid når alt gikk med håndmakt og trillebår. På det meste greide man 500-600 blokker på en dag! Årvoll-isen gikk foruten til sykehusene og de store hotellene, til fiskehallen, fiskebutikker og kjøtthandlere, men noe gikk også til privat forbruk, erindrer Høvik.

 

Siste nytt i Nyheter

Ny turvei med <BR>bekk og belysning

Det blir ny bekk, turvei og belysning på Rommensletta. Første tak med gravemaskinen er allerede tatt – og alt skal stå klart til høsten 2017.

Pusser opp kjøkkenet

Nestemann ut som får tildelt IKEA nabofond er Furuset Fotball IF og deres møteplass på Furuset stadion. I ni år har de søkt om midler til oppussing av oppholdsrommet sitt. Nå skal drømmen gå i oppfyllelse.

 
- Oslos fineste NAV-lokaler

Bydel Bjerke har flyttet inn i nye lokaler «rett over veien» fra Økern senter. NAV har fått publikumsmottak i 1. etasje - og kan ikke få rost den nye utformingen nok.

Tar opp kampen <BR>mot «skremselskapital»

Jan Bøhler (Ap) foreslår at politiet kan iverksette oppholdsforbud for enkelte personer som er ute etter å bygge seg opp et voldsrykte for å virke farligere i et ungdomsmiljø. Nå skal justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) gå videre med saken.

Feiret på hesteryggen

Knut Røli fra Bydel Alna, Håvard Horpestad og Daniel av Ekenstam fra IKEA kløv opp på hesteryggen for å feire at Alna ridesenters oppholdsrom er ferdig oppusset - mens daglig leder Lene Kragh holdt godt i tømmene.