Årvoll-isen var samfunnsviktig

Årvoll-isen var samfunnsviktig

 

Sammen med is fra de utallige isdammene rundt Oslofjorden var Årvoll-isen, levert fra den kjente Isdammen øverst i Årvollveien, en viktig faktor i samfunnsutviklingen i Norge og i Europa sa. Det gjelder både som grunnlag for skipsfart og utvikling av matkulturen. Det fikk vi vite da Groruddalen Historielag inviterte til film og orientering om is-skjæring på Deichmannske bibliotek på Årvoll.

Skrevet av:

Det er forskerne Per G. Norseng fra Norsk Maritimt Museum (tidligere Norsk Sjøfartsmuseum) og Ola Teige fra Follo museum, som er i gang med et større forskningsprosjekt for å se på norsk naturisproduksjons betydning for norsk samfunnsutvikling og som holdt orienteringen på Årvoll, som opplyser dette.

De har som mål å starte et internasjonalt prosjekt, blant annet ved hjelp av midler fra EU, om produksjonen av naturis og de tar sikte på å etablere såkalte vandreutstillinger (reiser fra land til land og by til by) om produksjonen av naturis i Norge og resten av Nord- og Vest-Europa. De er derfor interessert i å få kartlagt alle isdammer og produksjonssteder for norsk naturis rundt i hele Norge og vil gjerne komme i kontakt med lokale museer eller mennesker som har opplysninger om is-produksjonen. De to forskerne forteller at alle dammene i Oslo-området er en del av en moderniseringsprosess som gjaldt både skipsfart og utvikling av fryseteknologi.

 

Viktig for Europa

I flere tiår eksporterte Norge mer is enn sild ut i verden. Det sier mye om den samfunnsmessige betydningen. Mage norske skip gikk i is-frakt og for fiskerier og kjøttprodusenter, særlig i Europa, var den norske isen avgjørende for å kunne holde produktene noenlunde ferske.  Hjemme i Norge var is-skjæring vinterstid og utskiping på sommeren en kjærkommen attåtnæring for mange mennesker. Den første stor-skalaproduksjonen skjedde fra USA og Canada fra 1820-tallet. Fra 1850 kom Norge med. I Europa var det særlig England, men også Frankrike med sin fisk- og skalldyrproduksjon som var avhengig av norsk natur-is. Til tross for at teknologien for fremstilling av kunstis var kjent, tok det ennå mange år før kjøleskap og dypfrysere overtok.

I Oslo hadde bryggeriene faktisk sine egne isdammer. Ringnes fikk sin is fra Svartkulp og Frydenlund fikk is fra Smestad isdam. Produksjonen i Øvre Isdam (eller dammen på Michelet-myra) kom i gang noe senere enn da Norge var på toppen av is-produksjonen i Vest- og Nord-Europa (ca 1898). På Årvoll ble den startet i 1937 av brødrene Rolf og Åge Høvik. Her forsatte produksjonen av naturis fram til 1967. Helt fram til 1963 fikk øyene på den svenske vestkysten (som var uten strøm), jevnlige leveranser av norsk naturis.

 

Det var også produksjonen av naturis på Årvoll som ble vist i filmen på Deichmann denne kvelden. Ragnar Høvik (75), som selv var med på dette, bla. sammen med broren Arne, ga kommentarer til filmen.  Håvard Pedersen fra Oslo kommune, Friluftsetaten, ga innledningsvis enn kort orientering om det som har skjedd etter at det den 22. desember 2008 ble klart at Oslo kommune overtok eiendommen med dam, hus og gamle redskaper.

Issesongen på Årvoll startet gjerne med skjæring av is i månedene januar (slutten), februar og mars., kan Ragnar Høvik fortelle. Men før det måtte man hele tiden fjerne løv og planter fra dammen slik at isen ble av best mulig kvalitet. Før man skulle skjære isen måtte man fjerne eventuell snø. Det foregikk med hest og plog. Man forsøkte seg både med en liten traktor på belter og med snøfreser, men det var for puslete.

Isen ble lagret i et eget hus og pakket godt inn med sagflis. Så lenge det ikke kom luft til holdt isen seg gjennom helle sommeren, selv om det smeltet litt i kantene inn mot veggene, forteller Høvik.  Blokkene var rektangulære av fasong og veide ca 40 kilo hver, et tungt arbeid når alt gikk med håndmakt og trillebår. På det meste greide man 500-600 blokker på en dag! Årvoll-isen gikk foruten til sykehusene og de store hotellene, til fiskehallen, fiskebutikker og kjøtthandlere, men noe gikk også til privat forbruk, erindrer Høvik.

 

Siste nytt i Nyheter

Groruddalens rolle<BR> i byutviklingen

Stor konferanse om Groruddals-satsing og boligbygging:

Groruddalens rolle
i byutviklingen

  • Boligbygging

På torsdag og fredag samles politikere og fagfolk til to konferanser om utviklingen i Groruddalen med vekt på Groruddals-satsingen og boligbygging. Målet er å markere dalens innflytelse fra 2007 og inn i fremtiden.

Glemmer ikke <BR>Alna ridesenter

Budsjettforhandling 2017:

Glemmer ikke
Alna ridesenter

  • Alna ridesenter

Frp velger å sette av én million kroner i sitt alternative budsjett til å nedbetale deler av Alna ridesenters lån og håper på bred politisk støtte. Budsjettet skal vedtas i dag.

Folkehelsebydelen

Folkehelsebydelen

  • politikk

Ved månedsskiftet la bydelsdirektør Øystein Eriksen Søreide frem budsjettforslaget for Bydel Grorud i 2017. Solid økonomisk styring de siste årene medfører ingen store overraskelser i budsjettet, der videreføring av satsingen på folkehelse er den store fellesnevneren.

 
Trenger din stemme

Skal sette ut ti benker:

Trenger din stemme

  • områdeløft

Programleder Ingvild Risnes for områdeløft Trosterud-Haugerud vil ha forslag til hvor ti benker i området kan plasseres. Områdeløftet har fått 400.000 kroner til strakstiltak.

Vil prøveselge på Furuset

Vil prøveselge på Furuset

  • Furuset

Boligvekstutvalget lanserte sin sluttrapport «Økt boligvekst i Oslo» med 59 ulike tiltak som skal øke takten i boligbyggingen. Et av dem er prøvesalg av tomter på Furuset.

Skapte bånd til Paris

Skapte bånd til Paris

  • Grorudungdom

Siden 2009 har ungdom i Bydel Grorud jobbet med dialogarbeid. Nå har de innledet et samarbeid med Nansens fredssenter og den norske ambassaden i Paris.

 
- Vi kan ikke <BR>miste Bydelsrusken

- Vi kan ikke
miste Bydelsrusken

  • Bydelsrusken

Næringsbyråd Geir Lippestad (Ap) vil styrke tilbud som Bydelsrusken fremover. Sammen med finansbyråd Robert Steen (Ap) og Rusken-general Jan Hauger tok han turen til Alna for å få inspirasjon.

Undervarme skal <BR>minske forskjeller

Ny kunstgressbane på Kalbakken:

Undervarme skal
minske forskjeller

  • Kunstgress

Byrådet og Obos vil utjevne en skjev fordeling av kunstgressbaner med undervarme i Oslo. Derfor foreslås det å bygge ny bane på Kalbakken - som klubbene kan dele på.

- Prosessen har stoppet opp

- Prosessen har stoppet opp

Statens vegvesen regulerer ny gang- og sykkelbro mellom Ulven-Teisen. Nå stikker ulike offentlige etater kjepper i hjulene for hverandre, noe FAU-leder Attia Mirza Mehmood og Tore Syvert Haga (SV) reagerer på.

 
Kan toppe stortingslista

SV-topp flytter til Veitvet:

Kan toppe stortingslista

  • SV

I morgen blir det kampvotering om plass på SVs stortingsliste 2017 - og flere groruddøler har en sjanse. Toppkandidat Kari Elisabeth Kaski har nettopp kjøpt hus på Veitvet.

Vil legge ned <BR>Kulturhuset Påbanen

Vil legge ned
Kulturhuset Påbanen

  • bydel bjerke

Bydelsdirektør Kari-Anne Mathisen har behandlet sitt siste budsjett for Bydel Bjerke. Bydelen står overfor store kutt - og et av forslagene er å legge ned tilbudet til Kulturhuset Påbanen.

Åpnet Jesperudjordet

Åpnet Jesperudjordet

– en møteplass for alle

På torsdag åpnet Jesperudjordet som skal være for alle. Beboerne har vært med på å bestemme hvordan det skal se ut og nå er det dem som skal bruke det.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!