Barndomsminner fra Øvre Grorud gård

Barndomsminner fra Øvre Grorud gård

 

I rundt 80 år hadde Aud Holt Tingves familie tilhold på Øvre Grorud gårds grunn. Hun forteller om en fantastisk barndom her og sitter tilbake med mange gode minner som hun nå vil dele med Akers Avis Groruddalens lesere.

Skrevet av:

Etter en liten rusletur på rundt 200 meter fra avisens lokaler står vi i hagen til det gamle hovedhuset på Øvre Grorud. Aud titter inn gjennom et av vinduene - litt betuttet - hun ser et hus som er totalt ribbet. Det skyldes at huset nettopp er solgt og nå er under full rehabilitering. Det er vemodig for Aud å se huset som betydde så mye for henne på denne måten.

- Kanskje det ikke var så lurt å komme hit akkurat nå og se huset i denne forfatningen. Men jeg vet jo at det kommer til å bli fint her igjen, smiler hun.

 

Se nostalgisk bildeserie nederst i artikkelen.

 

Stasjonsmester på Eidsvoll

Det var nettopp dette huset hun og foreldrene flyttet inn i sommeren 1946 - da var Aud 11 måneder gammel.

- Det var min oldefar Emil Gaustad (født Gautestad) som overtok våningshuset, uthuset og en stor hage på Øvre Grorud gård i 1921. Så vidt jeg vet ble gården solgt som et konkursbo etter Alfred Grorud/ Hans Snellingen. Oldefar var på den tiden stasjonsmester på Eidsvoll og eide et ganske stort hus der oppe. Han solgte det nok da han ble pensjonist og flyttet til Oslo, hvor han opprinnelig kom fra, sammen med kona Olava, forteller Aud.

Den andre delen av gården, en kårbolig, låve, stabbur og uthus, ble kjøpt av søskenparet Johanne og Karl Kirkeby fra Apalløkka. Deres søster Ella - med mannen Georg Thoresen, datteren Grethe og sønnene Ivar, Thore og Arne - bodde i annen etasje. Og nettopp Arne ble et viktig holdepunkt for Aud i oppveksten (som vi skal komme tilbake til).

 

Morfars lillebror

Auds morfar, M. Gaustad (som aldri ville høre fornavnet sitt, og som bare ble kalt Tess), jobbet også på Eidsvoll jernbanestasjon - som fullmektig.

Han flyttet sammen med kona Margit og døtrene Mary (Auds mor) og Ruth til Høybråten, før de flyttet til Grorud.

- De bodde da sammen med min oldemor Olava og hennes ugifte søster Hilda. Oldefar var død da. Morfar kjøpte ut søsknene sine da de flyttet til Grorud. Da var min mor åtte år. Men sannsynligvis bodde morfars lillebror Otto Gautestad der en stund, for i et brev fra mars 1946 skrev morfar at han ikke kunne sette ungkaren Otto Gautestad (eneste som ikke tok navnet Gaustad) på bakken nå på denne årstiden.

- Han fant seg nok et eget sted, for da mine foreldre flyttet inn bodde ekteparet Tvedt i annen etasje. De flyttet fordi Reidar Tvedt, som var en venn av og samarbeidet med Trygve Lie, fikk jobb som postmester i FN i New York. Trygve Lie ble som kjent general­sekretær. Vi overtok faktisk hun­den deres Tanja. Det bodde også en familie der ved navn Finstad da mor gikk på skolen, sier Aud.

 

Sydde for Dobloug

Aud ble veldig knyttet til morfaren og mormoren siden de bodde i samme hus.

- Pappa, Arvid Holt som kom fra Grefsen, jobbet mye og tok også en del etterutdannelse, mens mor hadde nok å gjøre med huslige sysler og lillebroren min Bjørn. Den kontakten jeg hadde med dem, spesielt morfar, var veldig viktig for meg. Jeg trengte ikke en gang gå ned til dem for å snakke. Vi hadde et kott med en feieluke mellom etasjene vi kunne snakke gjennom. Vi brukte en øse som vi banket på luka med når vi ønsket kontakt, smiler Aud.

Moren var flink med håndarbeid og sørget for at både Aud og lillebror Bjørn hadde masse flott hjemmestrikket tøy. Mormoren var syerske.

- Mormor sydde blant annet for Magasine du Nord og Dobloug. Hun dro ofte til og fra byen, og siden hun som «jernbanehustru» reiste gratis med toget, ble det til at hun vandret Teppabakken opp og ned med stoff og ferdige klær. Hun fikk innredet et syrom i annen etasje i uthuset og jeg satt ganske ofte ved hennes føtter ved symaskinen, minnes Aud.

 

Brødskiver med sukker

Besteforeldrene hadde to flotte stuer, et soverom, samt kjøkken og gang. Resten av førsteetasje ble gjort om til en liten toromsleilighet med inngangsdør ut til trappeoppgangen opp til annen etasje.

- Der bodde et barnløst ektepar som het Hanserud da jeg var barn. Senere bodde gamle fru Forsberg der. Vi kalte henne rett og slett bestemor Forsberg, sier Aud.

Hun og familien ble boende i annen etasje fram til 1958. Da de flyttet til Bøler bygde faren nytt hus der hvor uthuset sto. Året etter kunne de flytte inn. Da uthuset ble revet måtte det legges inn toaletter i det gamle huset. Inntil da hadde det vært «inne-utedoer» i uthuset.

- Det var forresten Olav Bånkall som leide syrommet til mormor som hybel i en periode. Han spiste frokost hos oss - brødskiver med sukker på. Husker at mamma klagde på at han sølte sukker på gulvet som hun stadig tråkket i. Men jeg husker ham som en hyggelig mann, påpeker Aud.

 

Spiste til vi sprakk

- Mat ja, sier Aud tenkende - og det lyser opp i øynene hennes.

- Ved siden av å sy lagde mormor fantastisk mat fra bunnen av: saftet, syltet og hermetiserte. Hun arrangerte mange familieselskaper. Da var det alltid tre retters middager, servert på bord med damaskduker, sølvbestikk og krystall. Vi spiste, spiste og spiste. Vi spiste til vi sprakk. Da måtte vi legge oss på divanene i spisestua. Det var den komplette lykke. Noen ganger fikk jeg servert frokost på eget brett, da følte jeg meg som en prinsesse, sier Aud.

Karamellpudding og romsdalsk betasuppe/fersksuppe var yndlingsrettene hennes.

- Så var det skjenken, skapet hvor kaffekoppene alltid sto. Det luktet alltid godt der - en god barndomslukt, smiler Aud.

 

Minnene kommer strømmende når vi sitter og prater.

 - Det var masse spennende på loftet. En blå trekasse med kobber­gjenstander til kjøkkenbruk - og ikke minst en gammel prisme­krone. Den tok nok oldefar med seg fra det store huset på Eidsvoll, for den var for stor til spisestuen på Grorud. Jeg plukket prismer og hadde med på skolen. Det var gøy å se gjennom dem, alle regnbuens farger og virkeligheten som forandret seg. Jeg har noen av dem enda. Jeg har en gammel veggklokke og pipe fra det gamle huset også, sier Aud.

 

Treet med grorudepler

- Mormor var den som holdt hagen i orden, erindrer Aud.

- Nydelige blomster og syriner, mange epletrær, plommer, pærer og bærbusker. Jordbær og bringebær, gulerøtter, poteter og til og med vannmeloner. Alt ble oppbevart i kjelleren.

- Morfar lagret vintereplene

sirlig lag i lag mellom avispapir. Det var veldig høytidelig å gå ned der midt på vinteren og hente epler.

- Det var forresten et vaske­rom med en stor fyrkjele i kjelleren også. Der kokte de sengetøy og større ting. Jeg husker også at mamma «varmet opp» dynene ved å legge dem litt på de gamle ovnene med koksfyring på vintrene, sier Aud.

 

Men tilbake til hagen: Da det ble bygget kjørevei inn til det nye huset som familien bygde, forsvant treet med grorudeplene.

- Det var kjempestore vinterepler, helt lyse grønne og noe matte. De var så gode. Det ble sagt at det skulle finnes et slikt tre til på Grorud. Det hadde jo vært fantastisk om noen fant igjen den eplesorten, sier Aud.

Men hun syntes det var fælt da kommunen eksproprierte en god del av hagen til vei.

- Da hadde jeg for lengst flyttet. Men det var sørgelig at mormors hage, som hun fikk priser for, ble ødelagt, sier hun vemodig.

 

Mus og rotter i veggene

Da Aud og familien flyttet inn i det nye huset, flyttet hennes tante Ruth og mannen Olav Krogseth med to barn inn i annen etasje i det gamle.

De bodde der fram til mormoren solgte huset til Erik og Astrid Aurbakken i 1975. Selv flyttet Aud ut i 1973, og etter hvert var det broren Bjørn som overtok foreldrenes hus hvor han bodde med sin familie fram til 2003.

 

Det var to andre «ting» som var viktig for Aud i barndommen - katter og Arne.

 - Det bodde rundt 20 villkatter på gården. Det var katter overalt - og da ble det selvsagt også masse­vis av kattunger. Det var alltid en eller annen såret katt som hadde vært i slåsskamp, en uten hale, en haltende og så videre. Det var nok mye skriking og mjauing.

- Men svært mange måtte jo tas av dage, da. Det var alltid fælt. Det var «Bikkjejensen» som tok dem med seg i en sekk til gruvene ved Breisjøen. Men jeg husker at jeg og Arne (Thoresen) var glad for at «Stripen» fikk leve. Den ble ganske tam og nesten husvarm hos oss. Men kanskje flere burde fått leve?

- Det var alltid mus og rotter i tømmerveggene. Når jeg ikke fikk sove var det litt nifst å høre små «føtter» løpe like bak panelet på soveværelsesveggen på nattetid, minnes Aud.

 

Arne valgte fotballen

Arne ja, som bodde i nabohuset få meter unna.

- Det var lite med jenter i nær­heten, så jeg hadde ingen beste­venninne. Men Arne var alltid der. Det vil si, han var der inntil han begynte å sparke fotball med guttene. Da sviktet han, konstaterer Aud.

Så vi ringer til Arne. Han har flyttet 30 meter fra barndomshjemmet, så han kommer opp i avisredaksjonen i løpet av ti minutter.

- Jeg må nok innrømme at fotballen ble mer viktig enn Aud ja. Men hun skjønte at fotball med gutta var viktig, så hun har tilgitt meg, smiler Arne.

Aud nikker bekreftende.

 

- Vi hadde begge en fantastisk barndom på gården. Det er ingen tilfeldighet at jeg flyttet 30 meter i 1956 og fremdeles bor der, smiler Arne, som faktisk ble døpt hjemme på Grorud gård.

- Vi bodde jo på landet. Var alltid ute på jordene, i skogen, sto på ski, akte, spilte fotball, gikk turer og badet. Vi var naturbarn, sier han.

 - Ganske unikt når du tenker på beliggenheten. Grorud er hjertet av dalen. Vi hadde skole, lekeplasser, jorder, idrettsanlegg, kirke og forretninger rundt oss. Det var heller ikke langt til samfunnshuset som lå i skråningen mot Romsås og hvor det ble arrangert store juletrefester

- og ikke minst kino. Hoppalong Cassidy var helten over alle helter på filmlerretet, understreker Aud.

 

Lukten av nystekt loff

I huset hvor Arne bodde lå Håkon Hemingsen Bakeri i første etasje.

- Jeg våknet til lukten av nystekt loff, og bakerovnene varmet opp huset om vinteren. Kan det bli bedre, humrer Arne.

I den ene enden av huset hvor Aud bodde holdt den eneste frisøren i dalen til. Anker Johansen - «Barbus» - på folkemunne.

- Tidligere skihopper. Når han skulle fortelle hvordan hver enkelt av de store hoppkongene hoppet, bøyde han kammen, førte den gjennom lufta som om den var en hoppski, gestikulerte og forklarte. Det var ikke mange hårstråene som ble klippet da han var i det humøret. Køen av kunder ble stadig større. Det gjorde ikke noe. Skulle du klippe deg hos «Barbus» måtte du ta deg god tid, sier Arne.

 

Han og Aud blir sittende og prate, og barndomsminnene renner på. Vi kunne ha fylt en hel avis med dem. Men én ting vil de få understreke kraftig til slutt, og det er at de ikke ville ha byttet med noen.

-      Det er mange som kan misunne oss å ha vokst opp på et slikt fantastisk sted. Ikke bare på gården, men også Grorud generelt, slår de to barndomsvennene fast.

 

Siste nytt i Nyheter

- Vi kan ikke <BR>miste Bydelsrusken

- Vi kan ikke
miste Bydelsrusken

  • Bydelsrusken

Næringsbyråd Geir Lippestad (Ap) vil styrke tilbud som Bydelsrusken fremover. Sammen med finansbyråd Robert Steen (Ap) og Rusken-general Jan Hauger tok han turen til Alna for å få inspirasjon.

Undervarme skal <BR>minske forskjeller

Ny kunstgressbane på Kalbakken:

Undervarme skal
minske forskjeller

  • Kunstgress

Byrådet og Obos vil utjevne en skjev fordeling av kunstgressbaner med undervarme i Oslo. Derfor foreslås det å bygge ny bane på Kalbakken - som klubbene kan dele på.

- Prosessen har stoppet opp

- Prosessen har stoppet opp

Statens vegvesen regulerer ny gang- og sykkelbro mellom Ulven-Teisen. Nå stikker ulike offentlige etater kjepper i hjulene for hverandre, noe FAU-leder Attia Mirza Mehmood og Tore Syvert Haga (SV) reagerer på.

 
Kan toppe stortingslista

SV-topp flytter til Veitvet:

Kan toppe stortingslista

  • SV

I morgen blir det kampvotering om plass på SVs stortingsliste 2017 - og flere groruddøler har en sjanse. Toppkandidat Kari Elisabeth Kaski har nettopp kjøpt hus på Veitvet.

Vil legge ned <BR>Kulturhuset Påbanen

Vil legge ned
Kulturhuset Påbanen

  • bydel bjerke

Bydelsdirektør Kari-Anne Mathisen har behandlet sitt siste budsjett for Bydel Bjerke. Bydelen står overfor store kutt - og et av forslagene er å legge ned tilbudet til Kulturhuset Påbanen.

Åpnet Jesperudjordet

Åpnet Jesperudjordet

– en møteplass for alle

På torsdag åpnet Jesperudjordet som skal være for alle. Beboerne har vært med på å bestemme hvordan det skal se ut og nå er det dem som skal bruke det.

 
Helsefarlig luft <BR>mandag morgen

Helsefarlig luft
mandag morgen

Mandag morgen tvitret Oslo kommune om høy luftforurensing flere steder, blant annet langs E6, Ring 3 og E18.

Stor forskjell <BR>på lokalområdene

Ny folkehelserapport for Bydel Alna:

Stor forskjell
på lokalområdene

  • alna

Bydel Alna er først ut i Groruddalen til å presentere sin folkehelserapport. Den viser at det er stor avstand mellom delbydelene Hellerudtoppen, Trosterud, Furuset og Lindeberg.

Annonse: Akers Avis Groruddalen
Avisen og dalen

Avisen og dalen

  • Avis

Det begynner å bli lenge siden. Etpar generasjoner siden, ja, mer enn det. Store deler av landet lå med brukket rygg etter harde krigsår. Nå slikket man sår for å finne en vei videre. Produksjonsutstyr var nedbombet og gått ut på dato, ikke minst i kystområder. Folk så seg om etter arbeid.

 
- Høyre skaper frykt<BR> for Furusetplanene

- Høyre skaper frykt
for Furusetplanene

Leder i miljø -og byutviklingskomiteen i Bydel Alna, Monique Nyberget-Hiller (Ap), langer ut mot Høyre etter innspill om fortetting på Furuset.

Halvparten går til <BR>helse og omsorg

Halvparten går til
helse og omsorg

  • Bydel Stovner

Bydelsdirektør Alv H. Sørland i Bydel Stovner forbereder seg på en vri av tjenestene i fremtiden. Store deler av budsjettet går til helse og omsorg, og bydelen vil opprette et demensteam.

Inviterte ordføreren <BR>til fredsprisfest

Inviterte ordføreren
til fredsprisfest

Elever fra Lindeberg og Ruseløkka skoler inviterte ordfører Marianne Borgen (SV) til fredsprisfesten lørdag 10. desember. De fikk også sneket inn noen egne spørsmål.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!