Botanikerne på Tøyen var på lag med Darwin

Botanikerne på Tøyen var på lag med Darwin

 

I år er det 200 år siden Charles Darwin ble født. Det markeres med utstilling i Zoologisk Museum. Mer ukjent er Darwins tilknytning til botanikk, der han også la fram evolusjonsteorier. To botanikere tilknyttet Botanisk hage på Tøyen hadde faglige forbindelser med evolusjonsteoriens far.

Skrevet av:

Mathias Numsen Blytt (1789-1862) ble i 1837 professor i botanikk ved Universitetet i Christiania og bestyrer av Botanisk hage. Han foretok omfattende reiser rundt i landet for å beskrive og kartlegge floraen, hvilket resulterte i trebindsverket «Norges Flora» (1861-76).

Første bind ble utgitt i hans levetid, mens de to siste ble utgitt av sønnen Axel Gudbrand Blytt (1843-98). Mathias Blytt ble en internasjonalt kjent forsker som hadde utstrakt forbindelse med datidens kjente botanikere.

I kontakt med Darwin

Det er viktig å huske at Darwin var berømt som forsker lenge før 1859 og med en lang rekke betydelige arbeider innen blant annet botanikk.

Nyere undersøkelser har vist at Mathias Blytt har vært i kontakt med Darwin på dette fagområdet. Kanskje var han den første i vårt land som hadde vitenskapelig kontakt med Darwin overhodet.

I et brev fra Darwin til Sir John Growe (datert den 9. november 1855) blir Growe - som skulle reise til Norge der han var utnevnt til britisk generalkonsul - bedt om å hilse professor Blytt fra Darwin og takke ham hjertelig for de tilsendte frøene, og samtidig fortelle Blytt at frøene tilhørte planteerten Entada scandens.

Denne arten tilhører mimosafamilien og vokser blant annet på De vestindiske øyer. De store nyreformede, flate frøene er svært flytedyktige og føres av og til med Golfstrømmen inn til kysten av Norge.

Frøene, som blir kalt sjønøtter eller vettenyrer, spilte en rolle i folketroen, der de ble tillagt magiske krefter og brukt som amuletter.

Undersøke spiredyktigheten

Det er sannsynlig at Mathias Blytt har sendt slike frø til Darwin, som i 1855 var opptatt med spørsmålet om i hvilken grad plantefrø kunne holde seg flytende og spiredyktige over lange strekninger.

Dette var et viktig spørsmål for Darwin, for det kunne forklare hvordan plantearter kunne vokse på isolerte, fjerntliggende øyer.

Darwin lot frø fra ulike planter ligge ukevis i saltvann, for deretter å undersøke spiredyktighetene. De mest hardføre frøene Darwin kunne påvise var hos Entada scandens, som blant annet Blytt hadde forsynt ham med og som til hans store glede slo rot og spirte da de ble plantet i den botaniske hagen i Kew. Om det har vært ytterligere kontakt mellom Mathias Blytt og Darwin kjenner man i dag ikke til.

Sønnen lagt merke til

Man vet mer om den faglige forbindelsen mellom Darwin og Mathias Blytts sønn - Axel Blytt - som uten tvil har vært den norske forskeren som har vakt størst oppmerksomhet hos Darwin gjennom sine vitenskapelige arbeider.

Axel Blytt ble student i 1860, tok examen philosophicum året etter og startet så smått på medisin. Men da faren døde i 1862 bestemte han seg for å studere botanikk, som hadde vært hans egentlige interesse i mange år. Han sikret seg farens store herbarium og etterlatte manuskripter om Norges flora.

Han ble knyttet til Botanisk museum som konservator uten å avlegge embetseksamen. Han tok heller aldri noen doktorgrad. I 1873 ble han utnevnt til universitetsstipendiat og senere som amanuensis i botanikk.

Internasjonal anseelse

Arbeidet med å sluttføre farens trebindsverk om Norges flora la grunnlaget for hans økende berømmelse som den fremste kjenner av landets flora.

Han var også opptatt av kvartærgeologi og klimahistorie. Ved å kombinere alle disse interessene kom han fram til vitenskapelige resultater som vakte internasjonal oppmerksomhet - og som blant annet ble lest og kommentert av Darwin. Blytt hadde selv et åpent sinn når det gjaldt nye vitenskapelige teorier, og Darwins teorier var intet unntak i så måte.

Det er vanskelig å fastslå når Axel Blytt første gang fikk kjennskap til Darwin. Men det er nærliggende å tro at det var faren som sørget for det. Han har sannsynligvis også hørt om ham gjennom P. Chr. Asbjørnsen og F.C. Schübeler som var medredaktører av tidsskriftet Budstikken, der Asbjørnsen i 1861 for første gang presenterte Darwins teorier for et norsk publikum.

Blytt hadde en del kontakt med Asbjørnsen i 1860-årene, særlig i forbindelse med torvmyrstudier. Kontakten med Schübeler fikk Axel da Schübeler ble utnevnt til professor i botanikk og overtok som bestyrer av Botanisk hage da Axels far døde.

Kilde: Mennesket i et nytt lys - Darwinisme og utviklingslære i Norge.

Siste nytt i Nyheter

Ber Groruddalen<BR> mobilisere til kamp

Ber Groruddalen
mobilisere til kamp

  • Eierseksjonsloven

Jan Bøhler (Ap) skal lede arbeidet med eierseksjonsloven på Stortinget og ber folk samle seg for å kjempe mot bolighaiene. Han mener regjeringen skuffer med sine argumenter og går mot sine egne i bystyret.

Foreslår å senke <BR>farten på Stovner

Foreslår å senke
farten på Stovner

  • stovner

Forslag fra Bymiljøetaten om tiltak til nye fartssoner i Bydel Stovner er nå sendt ut på høring. Farten skal senkes og flere fartshumper foreslås etablert. I tillegg kan det komme fortau på bussholdeplasser på Høybråten.

– Deler prisen med<BR> alle på sykehjemmet

– Deler prisen med
alle på sykehjemmet

  • Hverdagshelten 2016

Sykehjemsprest Ellen Kolb-Schiager er kåret til «Groruddalens hverdagshelt 2016». Hun deler prisen med frivillige og ansatte på sykehjemmet.

 
En logo for fremtiden

En logo for fremtiden

  • Bjerke vgs

Lars-André Barth fra medielinja på Bjerke videregående skole vant logokonkurransen til idrettsprosjektet «Den rosa sko» – et Bjerke-prosjekt for å rekruttere flere jenter til idrett i Groruddalen.

Innførte dieselforbud for <BR>ikke å bryte loven

Bør forsere tiltak for å unngå forbud i fremtiden:

Innførte dieselforbud for
ikke å bryte loven

  • Dieselforbud

Overingeniør på luftkvalitet Susanne Lützenkirchen i Bymiljøetaten forteller at det er første gang Oslo har innført dieselforbud på grunn av dårlig luftkvalitet. Hun mener forsering av Euro VI-standard for lastebiler vil forhindre forbud i fremtiden.

SV-Valen til Furuset

SV-Valen til Furuset

  • Alna SV

I kveld kommer SVs nestleder Snorre Valen til Deichmanske bibliotek på Furuset for å snakke om fordelingspolitikk.

 
Hjelper elever «over kneika»

Hjelper elever «over kneika»

  • Skolepolitikk

Rommen skole fikk fem nye utviklingslærere dette skoleåret. Skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) er glad for at elever som må tette noen hull kan få hjelpen de trenger.

Skaper brobyggere

Skaper brobyggere

FlexID er et nytt prosjekt i Bydel Grorud, der flerkulturell ungdom hjelpes til å finne sin identitet i møte med skole, familie og jobb, og tilslutt står igjen som «brobyggere» mellom kulturene.

Utvider med sushi og bakeri

Grorud tar sats i 2017

Utvider med sushi og bakeri

  • Grorud senter

Grorud senter skal pusses opp innvendig fram til påske. Da skal de friste med sushi, bakeri og kjøkkenbutikk. Ellers i Groruddalen har sentrene stort sett opplevd økning i omsetning i 2016.

 
Inviterer til kafédialog

Starten på ny Groruddals-satsing:

Inviterer til kafédialog

I oppstarten av ny Groruddals-satsing for de neste ti åra, ønsker bydel Stovner å få innspill fra alle kriker og kroker i bydelen.

Fire skal kjøre i Groruddalen

Seks el-busser skal testes i Oslo fram mot 2020

Fire skal kjøre i Groruddalen

  • El-buss

Byrådet bevilger 43 millioner kroner til testing av el-busser. Nobina skal teste ut el-buss på linje 31 Grorud – Norges tyngste busslinje, mens Norgesbuss vil begynne med linje 60 Tonsenhagen.

Har du sett denne mannen?

Politiet ber om tips etter McDonalds-ranet

Har du sett denne mannen?

  • Ran

Tirsdag formiddag fikk politiet melding om et grovt ran av McDonalds på Furuset. En mann i 50-årene kom seg unna med et pengebeløp – nå ber politiet publikum om hjelp.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!