Botanikerne på Tøyen var på lag med Darwin

Botanikerne på Tøyen var på lag med Darwin

 

I år er det 200 år siden Charles Darwin ble født. Det markeres med utstilling i Zoologisk Museum. Mer ukjent er Darwins tilknytning til botanikk, der han også la fram evolusjonsteorier. To botanikere tilknyttet Botanisk hage på Tøyen hadde faglige forbindelser med evolusjonsteoriens far.

Skrevet av:

Mathias Numsen Blytt (1789-1862) ble i 1837 professor i botanikk ved Universitetet i Christiania og bestyrer av Botanisk hage. Han foretok omfattende reiser rundt i landet for å beskrive og kartlegge floraen, hvilket resulterte i trebindsverket «Norges Flora» (1861-76).

Første bind ble utgitt i hans levetid, mens de to siste ble utgitt av sønnen Axel Gudbrand Blytt (1843-98). Mathias Blytt ble en internasjonalt kjent forsker som hadde utstrakt forbindelse med datidens kjente botanikere.

I kontakt med Darwin

Det er viktig å huske at Darwin var berømt som forsker lenge før 1859 og med en lang rekke betydelige arbeider innen blant annet botanikk.

Nyere undersøkelser har vist at Mathias Blytt har vært i kontakt med Darwin på dette fagområdet. Kanskje var han den første i vårt land som hadde vitenskapelig kontakt med Darwin overhodet.

I et brev fra Darwin til Sir John Growe (datert den 9. november 1855) blir Growe - som skulle reise til Norge der han var utnevnt til britisk generalkonsul - bedt om å hilse professor Blytt fra Darwin og takke ham hjertelig for de tilsendte frøene, og samtidig fortelle Blytt at frøene tilhørte planteerten Entada scandens.

Denne arten tilhører mimosafamilien og vokser blant annet på De vestindiske øyer. De store nyreformede, flate frøene er svært flytedyktige og føres av og til med Golfstrømmen inn til kysten av Norge.

Frøene, som blir kalt sjønøtter eller vettenyrer, spilte en rolle i folketroen, der de ble tillagt magiske krefter og brukt som amuletter.

Undersøke spiredyktigheten

Det er sannsynlig at Mathias Blytt har sendt slike frø til Darwin, som i 1855 var opptatt med spørsmålet om i hvilken grad plantefrø kunne holde seg flytende og spiredyktige over lange strekninger.

Dette var et viktig spørsmål for Darwin, for det kunne forklare hvordan plantearter kunne vokse på isolerte, fjerntliggende øyer.

Darwin lot frø fra ulike planter ligge ukevis i saltvann, for deretter å undersøke spiredyktighetene. De mest hardføre frøene Darwin kunne påvise var hos Entada scandens, som blant annet Blytt hadde forsynt ham med og som til hans store glede slo rot og spirte da de ble plantet i den botaniske hagen i Kew. Om det har vært ytterligere kontakt mellom Mathias Blytt og Darwin kjenner man i dag ikke til.

Sønnen lagt merke til

Man vet mer om den faglige forbindelsen mellom Darwin og Mathias Blytts sønn - Axel Blytt - som uten tvil har vært den norske forskeren som har vakt størst oppmerksomhet hos Darwin gjennom sine vitenskapelige arbeider.

Axel Blytt ble student i 1860, tok examen philosophicum året etter og startet så smått på medisin. Men da faren døde i 1862 bestemte han seg for å studere botanikk, som hadde vært hans egentlige interesse i mange år. Han sikret seg farens store herbarium og etterlatte manuskripter om Norges flora.

Han ble knyttet til Botanisk museum som konservator uten å avlegge embetseksamen. Han tok heller aldri noen doktorgrad. I 1873 ble han utnevnt til universitetsstipendiat og senere som amanuensis i botanikk.

Internasjonal anseelse

Arbeidet med å sluttføre farens trebindsverk om Norges flora la grunnlaget for hans økende berømmelse som den fremste kjenner av landets flora.

Han var også opptatt av kvartærgeologi og klimahistorie. Ved å kombinere alle disse interessene kom han fram til vitenskapelige resultater som vakte internasjonal oppmerksomhet - og som blant annet ble lest og kommentert av Darwin. Blytt hadde selv et åpent sinn når det gjaldt nye vitenskapelige teorier, og Darwins teorier var intet unntak i så måte.

Det er vanskelig å fastslå når Axel Blytt første gang fikk kjennskap til Darwin. Men det er nærliggende å tro at det var faren som sørget for det. Han har sannsynligvis også hørt om ham gjennom P. Chr. Asbjørnsen og F.C. Schübeler som var medredaktører av tidsskriftet Budstikken, der Asbjørnsen i 1861 for første gang presenterte Darwins teorier for et norsk publikum.

Blytt hadde en del kontakt med Asbjørnsen i 1860-årene, særlig i forbindelse med torvmyrstudier. Kontakten med Schübeler fikk Axel da Schübeler ble utnevnt til professor i botanikk og overtok som bestyrer av Botanisk hage da Axels far døde.

Kilde: Mennesket i et nytt lys - Darwinisme og utviklingslære i Norge.

Siste nytt i Nyheter

Groruddalens rolle<BR> i byutviklingen

Stor konferanse om Groruddals-satsing og boligbygging:

Groruddalens rolle
i byutviklingen

  • Boligbygging

På torsdag og fredag samles politikere og fagfolk til to konferanser om utviklingen i Groruddalen med vekt på Groruddals-satsingen og boligbygging. Målet er å markere dalens innflytelse fra 2007 og inn i fremtiden.

Glemmer ikke <BR>Alna ridesenter

Budsjettforhandling 2017:

Glemmer ikke
Alna ridesenter

  • Alna ridesenter

Frp velger å sette av én million kroner i sitt alternative budsjett til å nedbetale deler av Alna ridesenters lån og håper på bred politisk støtte. Budsjettet skal vedtas i dag.

Folkehelsebydelen

Folkehelsebydelen

  • politikk

Ved månedsskiftet la bydelsdirektør Øystein Eriksen Søreide frem budsjettforslaget for Bydel Grorud i 2017. Solid økonomisk styring de siste årene medfører ingen store overraskelser i budsjettet, der videreføring av satsingen på folkehelse er den store fellesnevneren.

 
Trenger din stemme

Skal sette ut ti benker:

Trenger din stemme

  • områdeløft

Programleder Ingvild Risnes for områdeløft Trosterud-Haugerud vil ha forslag til hvor ti benker i området kan plasseres. Områdeløftet har fått 400.000 kroner til strakstiltak.

Vil prøveselge på Furuset

Vil prøveselge på Furuset

  • Furuset

Boligvekstutvalget lanserte sin sluttrapport «Økt boligvekst i Oslo» med 59 ulike tiltak som skal øke takten i boligbyggingen. Et av dem er prøvesalg av tomter på Furuset.

Skapte bånd til Paris

Skapte bånd til Paris

  • Grorudungdom

Siden 2009 har ungdom i Bydel Grorud jobbet med dialogarbeid. Nå har de innledet et samarbeid med Nansens fredssenter og den norske ambassaden i Paris.

 
- Vi kan ikke <BR>miste Bydelsrusken

- Vi kan ikke
miste Bydelsrusken

  • Bydelsrusken

Næringsbyråd Geir Lippestad (Ap) vil styrke tilbud som Bydelsrusken fremover. Sammen med finansbyråd Robert Steen (Ap) og Rusken-general Jan Hauger tok han turen til Alna for å få inspirasjon.

Undervarme skal <BR>minske forskjeller

Ny kunstgressbane på Kalbakken:

Undervarme skal
minske forskjeller

  • Kunstgress

Byrådet og Obos vil utjevne en skjev fordeling av kunstgressbaner med undervarme i Oslo. Derfor foreslås det å bygge ny bane på Kalbakken - som klubbene kan dele på.

- Prosessen har stoppet opp

- Prosessen har stoppet opp

Statens vegvesen regulerer ny gang- og sykkelbro mellom Ulven-Teisen. Nå stikker ulike offentlige etater kjepper i hjulene for hverandre, noe FAU-leder Attia Mirza Mehmood og Tore Syvert Haga (SV) reagerer på.

 
Kan toppe stortingslista

SV-topp flytter til Veitvet:

Kan toppe stortingslista

  • SV

I morgen blir det kampvotering om plass på SVs stortingsliste 2017 - og flere groruddøler har en sjanse. Toppkandidat Kari Elisabeth Kaski har nettopp kjøpt hus på Veitvet.

Vil legge ned <BR>Kulturhuset Påbanen

Vil legge ned
Kulturhuset Påbanen

  • bydel bjerke

Bydelsdirektør Kari-Anne Mathisen har behandlet sitt siste budsjett for Bydel Bjerke. Bydelen står overfor store kutt - og et av forslagene er å legge ned tilbudet til Kulturhuset Påbanen.

Åpnet Jesperudjordet

Åpnet Jesperudjordet

– en møteplass for alle

På torsdag åpnet Jesperudjordet som skal være for alle. Beboerne har vært med på å bestemme hvordan det skal se ut og nå er det dem som skal bruke det.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!