Botanikerne på Tøyen var på lag med Darwin

Botanikerne på Tøyen var på lag med Darwin

 

I år er det 200 år siden Charles Darwin ble født. Det markeres med utstilling i Zoologisk Museum. Mer ukjent er Darwins tilknytning til botanikk, der han også la fram evolusjonsteorier. To botanikere tilknyttet Botanisk hage på Tøyen hadde faglige forbindelser med evolusjonsteoriens far.

Mathias Numsen Blytt (1789-1862) ble i 1837 professor i botanikk ved Universitetet i Christiania og bestyrer av Botanisk hage. Han foretok omfattende reiser rundt i landet for å beskrive og kartlegge floraen, hvilket resulterte i trebindsverket «Norges Flora» (1861-76).

Første bind ble utgitt i hans levetid, mens de to siste ble utgitt av sønnen Axel Gudbrand Blytt (1843-98). Mathias Blytt ble en internasjonalt kjent forsker som hadde utstrakt forbindelse med datidens kjente botanikere.

I kontakt med Darwin

Det er viktig å huske at Darwin var berømt som forsker lenge før 1859 og med en lang rekke betydelige arbeider innen blant annet botanikk.

Nyere undersøkelser har vist at Mathias Blytt har vært i kontakt med Darwin på dette fagområdet. Kanskje var han den første i vårt land som hadde vitenskapelig kontakt med Darwin overhodet.

I et brev fra Darwin til Sir John Growe (datert den 9. november 1855) blir Growe - som skulle reise til Norge der han var utnevnt til britisk generalkonsul - bedt om å hilse professor Blytt fra Darwin og takke ham hjertelig for de tilsendte frøene, og samtidig fortelle Blytt at frøene tilhørte planteerten Entada scandens.

Denne arten tilhører mimosafamilien og vokser blant annet på De vestindiske øyer. De store nyreformede, flate frøene er svært flytedyktige og føres av og til med Golfstrømmen inn til kysten av Norge.

Frøene, som blir kalt sjønøtter eller vettenyrer, spilte en rolle i folketroen, der de ble tillagt magiske krefter og brukt som amuletter.

Undersøke spiredyktigheten

Det er sannsynlig at Mathias Blytt har sendt slike frø til Darwin, som i 1855 var opptatt med spørsmålet om i hvilken grad plantefrø kunne holde seg flytende og spiredyktige over lange strekninger.

Dette var et viktig spørsmål for Darwin, for det kunne forklare hvordan plantearter kunne vokse på isolerte, fjerntliggende øyer.

Darwin lot frø fra ulike planter ligge ukevis i saltvann, for deretter å undersøke spiredyktighetene. De mest hardføre frøene Darwin kunne påvise var hos Entada scandens, som blant annet Blytt hadde forsynt ham med og som til hans store glede slo rot og spirte da de ble plantet i den botaniske hagen i Kew. Om det har vært ytterligere kontakt mellom Mathias Blytt og Darwin kjenner man i dag ikke til.

Sønnen lagt merke til

Man vet mer om den faglige forbindelsen mellom Darwin og Mathias Blytts sønn - Axel Blytt - som uten tvil har vært den norske forskeren som har vakt størst oppmerksomhet hos Darwin gjennom sine vitenskapelige arbeider.

Axel Blytt ble student i 1860, tok examen philosophicum året etter og startet så smått på medisin. Men da faren døde i 1862 bestemte han seg for å studere botanikk, som hadde vært hans egentlige interesse i mange år. Han sikret seg farens store herbarium og etterlatte manuskripter om Norges flora.

Han ble knyttet til Botanisk museum som konservator uten å avlegge embetseksamen. Han tok heller aldri noen doktorgrad. I 1873 ble han utnevnt til universitetsstipendiat og senere som amanuensis i botanikk.

Internasjonal anseelse

Arbeidet med å sluttføre farens trebindsverk om Norges flora la grunnlaget for hans økende berømmelse som den fremste kjenner av landets flora.

Han var også opptatt av kvartærgeologi og klimahistorie. Ved å kombinere alle disse interessene kom han fram til vitenskapelige resultater som vakte internasjonal oppmerksomhet - og som blant annet ble lest og kommentert av Darwin. Blytt hadde selv et åpent sinn når det gjaldt nye vitenskapelige teorier, og Darwins teorier var intet unntak i så måte.

Det er vanskelig å fastslå når Axel Blytt første gang fikk kjennskap til Darwin. Men det er nærliggende å tro at det var faren som sørget for det. Han har sannsynligvis også hørt om ham gjennom P. Chr. Asbjørnsen og F.C. Schübeler som var medredaktører av tidsskriftet Budstikken, der Asbjørnsen i 1861 for første gang presenterte Darwins teorier for et norsk publikum.

Blytt hadde en del kontakt med Asbjørnsen i 1860-årene, særlig i forbindelse med torvmyrstudier. Kontakten med Schübeler fikk Axel da Schübeler ble utnevnt til professor i botanikk og overtok som bestyrer av Botanisk hage da Axels far døde.

Kilde: Mennesket i et nytt lys - Darwinisme og utviklingslære i Norge.

Siste nytt i Nyheter

Google Maps

En ung gutt under 18 år falt igjennom skoletaket til Tiurleiken skole på Romsås søndag ettermiddag. Gutten er fraktet til sykehus.

Kan få slutt på utleie-haiene

På mandag skal Stortinget behandle saken om ny eierseksjonslov. Går det igjennom, kan det bety at både hyblifisering og utleie av leiligheter til hotellvirksomhet begrenses.

 
Kjemper for å dele bil på Rødtvet

Bell Batta Torheim i Grorud MDG ønsker at det kommer bildelingsplass på Rødtvet. Både hun og sjef for Bilkollektivet, Arne Lindelien, ønsker å utfordre byrådet i saken.

– Forandrer ikke på <BR>noe som fungerer

I januar i år fikk Radisson-hotellet på Alna ny direktør. For Lars Kristian Amundsen er planen å fortsette det gode arbeidet som har blitt gjort før han.

Google Maps

Beboerne i Smalvollskogen borettslag ser flere ulemper ved boligprosjektet i Lavrans vei 1B. De har servert utbygger Cura Eiendom en god dose med motargumenter.