ANNONSE

Det er ingen plass for
fundamentalistiske regler

Det er ingen plass for <BR>fundamentalistiske regler

Jan Bøhler er storbypolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, og mener det er viktig å debattere inkludering av minoritetskvinner i arbeidslivet.

De aller fleste minoritetsgrupper ønsker å tilpasse seg vårt arbeidsliv og våre lover, regler og normer uten særordninger. I enkelte områder og miljøer her i byen og andre steder i landet er det imidlertid grunn til bekymring for at fundamentalistiske regler og holdninger blir et hinder for sysselsetting.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.07.2016 kl 15:49

For et par år siden hadde Aftenposten en artikkelserie om dette. Der het det at: «Nav-sjefer er kritiske til at minoritetskvinner ikke vil ta praksisplass eller jobb i kantiner hvor det serveres svin, butikker hvor det selges øl, eller sykehjem hvor de må stelle menn»(5/2 2014).

En av Nav-lederne, som ville være anonym, sa at han var frustrert over å ha arrangert kurs og tiltak i ti–tolv år for kvinner som «nekter å ta praksisplass eller jobb fordi det ikke passer med deres tolkning av islam».

Nav-kontorer i Buskerud og Østfold hadde liknende erfaringer, og daværende tjenestedirektør i Nav, Bjørn Gudbjørgsrud, sa at: «Kravene om å tilpasse seg arbeidslivet er tydelige, men kanskje vi ikke praktiserer dem strengt nok». Men hva Nav ville gjøre med det ble hengende noe i lufta.

Etter opplevelse av liknende problemer da jeg besøkte et arbeidstreningskurs i Oslo, har jeg i den senere tid snakket med Nav-ansatte og andre som jobber med dette.
De mener at situasjonen fremdeles er slik at det ikke er skapt en felles praksis og klare nok retningslinjer for å møte disse situasjonene. Jeg er ikke ute etter å diskutere enkeltsaker. Men det handler om at noen ikke vil la seg formidle til jobber eller tiltaksplasser i butikker, restauranter, kafeer, hoteller, o.l. fordi det fins drikke med alkohol der og kjøtt som ikke er halalslaktet.

Andre har ikke lov å berøre, og enkelte til og med ikke se på, motsatt kjønn utenom nærmeste familie. Dette rammer stort sett kvinner, og gjør det vanskelig å jobbe f.eks. innen pleie og omsorg eller serviceyrker.

Andre har en så omfattende obligatorisk bekledning at det ikke lar seg kombinere med bevegelser og arbeidsuniformer innen rengjøring, barne­hager, sykehus, kjøkken, servering, m.m.

Forskjellig praksis

Det påpekes ofte at det må være rom for skjønn og individuelle hensyn når Nav-medarbeidere støter på slike tilfeller.

Noen prøver å se det an og lete etter andre jobber som det er lettere for brukerne å gå inn i, hvor de slipper unna disse problemene. Noen lar dem fortsette på kurs for å se om det kan skje en tilpasningsprosess over tid gjennom arbeidstreningskurs og diverse tiltak.

Andre prøver å finne praktiske løsninger som å jobbe med plasthansker for ikke å berøre menn direkte – selv om det neppe oppleves som varme hender i pleie og omsorg. Men det er også flere Nav-medarbei-dere som sier at de setter ned foten når noen viser til funda-mentalistiske regler, og gir beskjed om at stønadene kuttes hvis de ikke sier ja til jobb eller tiltaksplass.

Det må ikke være noen tvil om at det er lovgrunnlag for å bruke dette riset bak speilet. Det er viktig at de som jobber med formidling i Nav og andre etater, blir trygge på at de skal møte dette på en klar og tydelig måte. Derfor er det meget gledelig at Stortinget, under behandlingen av Integre-ringsmeldingen, enstemmig vedtok at: «Stortinget ber regjeringen utarbeide tydeligere retningslinjer for Nav som sikrer at fellesskapet ikke betaler livsopphold til personer som kan, men ikke vil delta i arbeid eller aktivitet av religiøse eller ideologiske årsaker.»

Støtte til utsatte kvinner

Selvsagt må det kunne utvises et visst skjønn, men hvis det blir forskjellig praksis fra saksbehandler til saksbehandler, fra avdeling til avdeling, og fra kontor til kontor kan det bli for åpent og gi uklare signaler.

Det kan spre seg en misforståelse i fundamentalistiske miljøer om at det er mulig å si nei til jobber og tiltak med en slik begrunnelse, og likevel fortsette å få stønad. Da gjør vi mange kvinner en stor bjørnetjeneste – for da vil enda flere kunne bli utsatt for mer press fra fundamentalister.

Dette handler ikke om å være ute etter noen, men om å støtte kvinnene som kan bli utsatt for slikt press.

De vil lettere kunne avvise det hvis de bare kan si at Nav krever at de må jobbe, på tross av fundamentalistiske regler - ellers mister de inntekten. Mer klarhet vil gi utsatte kvinner bedre mulighet til å stå imot og gå inn i arbeidslivet på lik linje med andre.

Det er viktig å merke seg SSBs statistikk fra 9. mai, som forteller at det er blant kvinner fra land hvor fundamentalistiske grupper har et visst fotfeste, at sysselsettingen er særlig lav. For første generasjons kvinner fra Somalia er den 22 pst., fra Pakistan vel 30 pst., og omtrent det samme for kvinner fra Irak og Afghanistan. Det er veldig stor forskjell mellom disse og kvinner fra land hvor dette er nesten fraværende, som Sri Lanka og India. De har to-tredobbelt så høy syssel-setting.

Forskjellene har helt sikkert flere årsaker, men en av dem kan være påvirkning fra fundamentalistene. Vi vet også at disse rett og slett forventer at kvinnene skal være hjemme. Mange kommer aldri i nærheten av Nav og arbeidsmarkedet, eller lærer seg norsk og får like muligheter.

Forebygge fordommer

Noen vil sikkert likevel bagatellisere dette, og si at vi ikke vet hvor mange det gjelder. Men uansett om det er noen titalls eller hundrevis eller flere, må vi ta tak i det.

De aller fleste, også fra muslimske land, mener det er riktig å tilpasse seg vårt sekulære arbeidsliv, og vil si at det er vranglære å praktisere slike regler her. Men vi har noen tilstedeværende fundamentalistiske miljøer innen retninger som salafisme og wahabisme og en stor ungdomsorganisasjon som Islam Net, hvor det er innslag av dette. Så vi må være klar over at det ikke bare er snakk om gammelt tankegods fra fjerne land som er i ferd med å dø vekk av seg selv.

Noen vil kanskje også mene at vi ikke bør snakke om dette – av redsel for at vi skal nøre opp under fordommer. Jeg tror snarere det er slik at for å kunne forebygge fordommer på en ærlig og troverdig måte, må vi ta opp denne typen problemer. Den tabben man har gjort i drabantbyer i Sverige som er blitt parallellsamfunn, er at man ikke har hatt «lov» til å ta sånne debatter. Det må vi være i stand til her hjemme, og det er best å gjøre det mens det ikke gjelder mange. For det er ikke gitt at det ender der at disse holdningene og fundamenta-listiske reglene blir drevet tilbake – hvis vi ikke tar tak i det slik Stortinget nå gjør.

Siste nytt i Nyheter

Google Maps

To menn er pågrepet i forbindelse med drapet på Hellerud 15. juni. De ble pågrepet i utlandet og siktet for drap/medvirkning til drap.

ANNONSE
- Ingen skal ta fra politiet kontrollen

Politimester Hans Sjøvold og byrådsleder Raymond Johansen er klare i sine taler; forebygging er kanskje ikke det mest sexy, men det nytter. Og det er ingen områder i Oslo politiet ikke tør å gå inn i.

 
Beholder Nybyen likevel

Espira går inn for å beholde Nybyen barnehage på Økern, til tross for null støtte fra byrådet. I tillegg går de inn for nok en barnehage på Valle Hovin sammen med Selvaag.

Google Maps

En mann i begynnelsen av 20-årene er pågrepet og siktet for bilbrann på Vestli.

Tveita senter kan bli «murt» inne

I et detaljert kart over de nye bomstasjonene kommer det fram at Tveita senter kan bli sperret inne av nye og eksisterende bommer dersom de blir vedtatt slik. Senterleder Mona Bråten innrømmer at det kan bety større usikkerhet om sentrets fremtid.

 
ANNONSE