Det trygge huset

Det trygge huset

 

Til dels bortgjemt bak Grorud kirke ligger Bernhard L. Mathisens barne- og ungdomshjem. I det flotte huset i Dagmarbakken finner barn og ungdom faste rammer, raushet, trygghet og varme.

Skrevet av:

- Vi er i hovedsak et langtidstilbud for barn og ungdommer mellom 10 og 18 år. Det er for øvrig uvanlig med såpass lange opphold, men vi har også mulighet for plasseringer av kortere varighet. Vi kan også gi tilbud om oppfølging fram til ungdommen er 23 år, forteller Hanne Hellund, som har vært styrer ved hjemmet siden 2006.

Utsatt for omsorgssvikt

Barne- og ungdomshjemmet drives i dag av Oslo kommune ved barne- og familieetaten, og er samtidig en del av Bakkehaugen barnevernsenter. På 1980- og 90-tallet var det mellom 10-12 unge ved hjemmet. Da var det til tider overbelegg. I dag er det fem som har sitt oppholdssted der. Det er etter institusjonens eget valg at antallet er redusert, og hjemmet har hatt 100 prosent belegg de siste 10 årene.

- Vi tilbyr et omsorgs- og behandlingstilbud for store barn og ungdommer som har vært utsatt for omsorgssvikt og sliter med psykiske helseproblemer - men institusjonen kan ikke ta i mot ungdommer som har rus som hovedproblematikk. Det kan være tilfeller hvor foreldrene har mistet omsorgen, mens andre er frivillig plassert her i samarbeid med foreldrene. Vi har både jenter og gutter som kommer fra Oslo. Hos oss blir de tatt godt vare på og får en tett og god oppfølging. Her får de den tryggheten, varmen og rausheten de trenger, men med en fast hånd, påpeker Hellund.

Faste rutiner

Hjemmet skal være en trygg omsorgsbase for barn og ungdom. Ved tydelige strukturer og troverdige relasjoner skal de gis mulighet til å arbeide med sin egen utvikling. Alle får sitt eget rom. Men huset er stort og det er store fellesrom, samt en praktfull hage de har stor glede av.

Samtlige har en fast voksen kontaktperson, som også har kontakt med foresatte, familie og andre viktige personer i deres liv. De deltar blant annet også på ansvarsgruppemøter og møter med skolen, klubber, idrettslag og arbeidsplasser.

- Hverdagen her er strukturert og følger faste rutiner. Vi er opptatt av at de som er her skal ha en meningsfull hverdag. Vi arbeider også systematisk med å gi barna og ungdommene medansvar for institusjonens dagligliv. De har mulighet til å ta del i praktiske gjøremål på huset. Vi legger til rette for både individuelle og felles aktiviteter. Dersom de allerede har faste aktiviteter når de flytter hit motiveres de til å fortsette med dem, og sier Hellund.

Stabilitet og kontinuitet

Ved Bernhard L. Mathisens barne- og ungdomshjem jobber det totalt 19 personer med ulik utdanning, kompetanse og erfaring.

- Vi har barnevernpedagoger, sosionomer og pedagoger. Vi har solid kompetanse og lang erfaring i arbeid med barn og ungdom med psykiske vansker, og vi har god erfaring i samarbeid med barne- og ungdomspsykiatrien, påpeker Hellund.

Siden de fleste barn og ungdommer er på langtidsplasseringer er det viktig å skape stabilitet og kontinuitet for barna. Det har også medført at de ansatte blir her lenge. Det er en meget stabil personalgruppe ved hjemmet.

Et eksempel er Terje Grytten, som var leder for hjemmet i ti år, men som nå jobber som barnevernskonsulent. Han har 30 års fartstid innenfor veggene.

- Selvfølgelig får vi et nært og godt forhold til de som bor her - og det slutter heller ikke når de flytter her fra. Vi beholder kontakten. Det er nå barna våre, da, smiler Hellund.

Barnehjem i 110 år

I februar neste år er det 110 år siden Bernhard L. Mathisens barne- og ungdomshjem offisielt åpnet. Det ble opprettet etter at det i Bernhard L. Mathisens testamente ble foreslått et legat på kr. 100.000 som skulle brukes til et barnehjem.

I statuttene som ble stadfestet av Kongen i 1899 het det: «Hjemmet opptager mod eller uden godtgjørelse navnlig uægtefødte børn til forpleining og opdragelse indtil konfirmationsalderen».

Mathisen hadde en stor formue, som for en stor del tilfalt broren Emil, hans kone Mimi og deres fem døtre. Det var ikke uvanlig at formuende personer følte et ansvar for de som var mindre heldige stilt enn dem selv. Omsorg for fattige, syke og ubemidlede var omkring århundreskiftet ennå langt på vei et privat ansvar. Det var vanlig at privatfolk bidro til å opprette sosiale institusjoner, mens driften etter hvert ble et offentlig ansvar.

Stadsfysikus G. E. Bentzen i Kristiania var en nær venn av Mathisen. Han sto bak utallige reformer i sunnhetsvesenet fra 1880-årene av og var utrettelig når det gjaldt å bedre kårene for de svake i samfunnet. Det er ikke utenkelig at han kan ha gitt Mathisen impulser til å opprette barnehjemmet. Bentzen - sammen med blant annet Mimi Mathisen (Bernhards svigerinne) - var da også medlem av tilsynsrådet som ledet barnehjemmet.

Spesielt de to hadde et ukonvensjonelt syn på hvordan barnehjemmet skulle drives, og mye tyder på at de klarte å gjennomføre sine ideer. De ville unngå institusjonspreget - barnehjemmet skulle være som et hjem der hvert enkelt barns særpreg skulle få utvikle seg.

Barnehjemmet åpnet i februar 1901 i Løkkeberggaten like ved Lovisenberg før det fem år senere flyttet til en gammel villa i Blindernveien og ble nabo til vestre Aker kirke. Hjemmet ble drevet som et lite familiehjem under ledelse av diakonissen og bestyrerinnen Magda Schultz. Jenter og gutter fra spedbarnsalder til konfirmasjonsalder levde sammen som en søskenflokk. Det var lite gjennomtrekk og barna holdt sammen også etter at de var blitt voksne. Det ble ofte også sørget for støtte til utdannelse. Mathisens egen familie holdt i alle år nær kontakt med barna. De ble invitert til familiens hjem Fjeldstuen, blant annet på juletrefest. Mimi Mathisen og senere hennes datter Ella Henriksen, besøkte barna ukentlig.

Like før annen verdenskrig ebbet driften ut. Det ble ikke tatt inn nye barn. Da den siste flyttet ut ble barnehjemmet nedlagt. Driften var blitt for dyr og huset for tungt å vedlikeholde. Det ble leid ut til søsterhjem for Ullevål sykehus og i 1959 ble huset endelig solgt, og hele fondet ble brukt som bidrag til å reise et nytt barnehjem som ble stilt til disposisjon for Oslo kommune. Barnehjemmet ble åpnet på Grorud i Dagmarbakken i 1962, først under navnet Grorud barnehjem, men fra 1964 som Bernhard L. Mathisens barne- og ungdomshjem.

I dag bor det fem unge mennesker fra rundt 10-18 år på hjemmet som drives som en langtidsinstitusjon. Slik lever Bernhard L. Mathisens barnehjem videre.

Historisk forretningsdrift

Bernhard Larentius Mathisen ble født i Drammen i 1842. Faren var høker, og Bernhard begynte selv sin løpebane som ansatt, først i kolonialhandel, senere i manufakturhandel i Christiania. I 1869 åpnet han egen butikk i Nedre Slottsgate 10B.

I 1885 kjøpte Bernhard Fjeldstuen på den bedre vestkant som bolig til seg selv. Det var en løkkeeiendom utskilt fra Frogner og bebygd i 1840-årene. Den lå høyt og fritt like nedenfor det nåværende hjørnet av Mogens Thorsens gate og Niels Juels gate. En rekke av tomtene som nå ligger til Frognerveien, Bygdøy allé, Mogens Thorsens gate og Niels Juels gate, ble utparsellert fra Fjeldstuen som til sammen besto av 37 mål. Det var dessuten en praktfull og velstelt hage og park rundt huset som ble bygd i sveitserstil. Bernard var ugift, og etter hans død overtok den yngre broren Emil både forretningen og Fjeldstuen som var i familiens eie fram til 1935. Året etter ble huset revet.

Da Bernhard Larentius Mathisen startet sin forretning i 1869, var det under navnet Bernhard L. Mathisen as. Butikken ble fort en suksess og han overtok raskt resten av gården i Slottsgaten etter først å ha leid to små rom i et av lokalene i nummer 10B. Ved hans død i 1896 var det forretning i fire etasjer og verksted på loftet. Bedriften sysselsatte 60-70 personer. Forretningen holdt til i samme gården fram til butikkdriften ble lagt ned i 1974.

Men det ble ikke slutten, for Bernhard L. Mathisens oldebarn, Odd Wiberg, åpnet butikken igjen året etter - på Stovner senter. Da under navnet Bernhard L. Utstyr as. Der holdt forretningen til fram til 2004. Da flyttet de butikken til Lefdalsentret på Bekkestua og endret samtidig navnet til Inspirea. Butikken drives i dag av Aksel Wilberg - som er 6. generasjon i forretningsvirksomheten. Det er fremdeles interiør som preger forretningens produktutvalg - nå med sengetøy, håndklær/bad, dyner og innvendig solskjerming som hovedgrupper. Med røtter fra 1869 presenterer man i dag Inspirea som en «gammel» faghandel i ny drakt.

Siste nytt i Nyheter

Molly (6) lærte opp kronprinsen

Molly (6) lærte opp kronprinsen

  • Teglverket skole

Kronprins Haakon tok turen til Teglverket skole for å lære hvordan de jobber med læringsteknologi i skolehverdagen. På Teglverket har alle elever en ipad – og Molly fikk lære bort til selveste kronprinsen.

– Skaper usikkerhet <BR>og svekker tilliten

Reagerer på barnehage-stopp

– Skaper usikkerhet
og svekker tilliten

  • Espira

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) mener saken om at byrådet stopper en Espira fra å bygge en privat barnehage på Økern skaper stor usikkerhet og svekker tillitsforholdet til kommunen.

Vil at bydelen setter<BR> inn kulestøtet

Vil at bydelen setter
inn kulestøtet

  • Bydel Alna

Bydelsutvalgsleder Knut Røli (Ap) og leder av oppvekst- og kulturkomiteen Ivar Morken (Ap) ber folk som ønsker å søke om frivillighetsmidler komme på informasjonsmøte i neste uke. De håper på stor oppslutning fra hele bydelen.

 
Ber Groruddalen<BR> mobilisere til kamp

Ber Groruddalen
mobilisere til kamp

  • Eierseksjonsloven

Jan Bøhler (Ap) skal lede arbeidet med eierseksjonsloven på Stortinget og ber folk samle seg for å kjempe mot bolighaiene. Han mener regjeringen skuffer med sine argumenter og går mot sine egne i bystyret.

Foreslår å senke <BR>farten på Stovner

Foreslår å senke
farten på Stovner

  • stovner

Forslag fra Bymiljøetaten om tiltak til nye fartssoner i Bydel Stovner er nå sendt ut på høring. Farten skal senkes og flere fartshumper foreslås etablert. I tillegg kan det komme fortau på bussholdeplasser på Høybråten.

– Deler prisen med<BR> alle på sykehjemmet

– Deler prisen med
alle på sykehjemmet

  • Hverdagshelten 2016

Sykehjemsprest Ellen Kolb-Schiager er kåret til «Groruddalens hverdagshelt 2016». Hun deler prisen med frivillige og ansatte på sykehjemmet.

 
En logo for fremtiden

En logo for fremtiden

  • Bjerke vgs

Lars-André Barth fra medielinja på Bjerke videregående skole vant logokonkurransen til idrettsprosjektet «Den rosa sko» – et Bjerke-prosjekt for å rekruttere flere jenter til idrett i Groruddalen.

Innførte dieselforbud for <BR>ikke å bryte loven

Bør forsere tiltak for å unngå forbud i fremtiden:

Innførte dieselforbud for
ikke å bryte loven

  • Dieselforbud

Overingeniør på luftkvalitet Susanne Lützenkirchen i Bymiljøetaten forteller at det er første gang Oslo har innført dieselforbud på grunn av dårlig luftkvalitet. Hun mener forsering av Euro VI-standard for lastebiler vil forhindre forbud i fremtiden.

SV-Valen til Furuset

SV-Valen til Furuset

  • Alna SV

I kveld kommer SVs nestleder Snorre Valen til Deichmanske bibliotek på Furuset for å snakke om fordelingspolitikk.

 
Hjelper elever «over kneika»

Hjelper elever «over kneika»

  • Skolepolitikk

Rommen skole fikk fem nye utviklingslærere dette skoleåret. Skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) er glad for at elever som må tette noen hull kan få hjelpen de trenger.

Skaper brobyggere

Skaper brobyggere

FlexID er et nytt prosjekt i Bydel Grorud, der flerkulturell ungdom hjelpes til å finne sin identitet i møte med skole, familie og jobb, og tilslutt står igjen som «brobyggere» mellom kulturene.

Utvider med sushi og bakeri

Grorud tar sats i 2017

Utvider med sushi og bakeri

  • Grorud senter

Grorud senter skal pusses opp innvendig fram til påske. Da skal de friste med sushi, bakeri og kjøkkenbutikk. Ellers i Groruddalen har sentrene stort sett opplevd økning i omsetning i 2016.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!