Det trygge huset

Det trygge huset

 

Til dels bortgjemt bak Grorud kirke ligger Bernhard L. Mathisens barne- og ungdomshjem. I det flotte huset i Dagmarbakken finner barn og ungdom faste rammer, raushet, trygghet og varme.

Skrevet av:

- Vi er i hovedsak et langtidstilbud for barn og ungdommer mellom 10 og 18 år. Det er for øvrig uvanlig med såpass lange opphold, men vi har også mulighet for plasseringer av kortere varighet. Vi kan også gi tilbud om oppfølging fram til ungdommen er 23 år, forteller Hanne Hellund, som har vært styrer ved hjemmet siden 2006.

Utsatt for omsorgssvikt

Barne- og ungdomshjemmet drives i dag av Oslo kommune ved barne- og familieetaten, og er samtidig en del av Bakkehaugen barnevernsenter. På 1980- og 90-tallet var det mellom 10-12 unge ved hjemmet. Da var det til tider overbelegg. I dag er det fem som har sitt oppholdssted der. Det er etter institusjonens eget valg at antallet er redusert, og hjemmet har hatt 100 prosent belegg de siste 10 årene.

- Vi tilbyr et omsorgs- og behandlingstilbud for store barn og ungdommer som har vært utsatt for omsorgssvikt og sliter med psykiske helseproblemer - men institusjonen kan ikke ta i mot ungdommer som har rus som hovedproblematikk. Det kan være tilfeller hvor foreldrene har mistet omsorgen, mens andre er frivillig plassert her i samarbeid med foreldrene. Vi har både jenter og gutter som kommer fra Oslo. Hos oss blir de tatt godt vare på og får en tett og god oppfølging. Her får de den tryggheten, varmen og rausheten de trenger, men med en fast hånd, påpeker Hellund.

Faste rutiner

Hjemmet skal være en trygg omsorgsbase for barn og ungdom. Ved tydelige strukturer og troverdige relasjoner skal de gis mulighet til å arbeide med sin egen utvikling. Alle får sitt eget rom. Men huset er stort og det er store fellesrom, samt en praktfull hage de har stor glede av.

Samtlige har en fast voksen kontaktperson, som også har kontakt med foresatte, familie og andre viktige personer i deres liv. De deltar blant annet også på ansvarsgruppemøter og møter med skolen, klubber, idrettslag og arbeidsplasser.

- Hverdagen her er strukturert og følger faste rutiner. Vi er opptatt av at de som er her skal ha en meningsfull hverdag. Vi arbeider også systematisk med å gi barna og ungdommene medansvar for institusjonens dagligliv. De har mulighet til å ta del i praktiske gjøremål på huset. Vi legger til rette for både individuelle og felles aktiviteter. Dersom de allerede har faste aktiviteter når de flytter hit motiveres de til å fortsette med dem, og sier Hellund.

Stabilitet og kontinuitet

Ved Bernhard L. Mathisens barne- og ungdomshjem jobber det totalt 19 personer med ulik utdanning, kompetanse og erfaring.

- Vi har barnevernpedagoger, sosionomer og pedagoger. Vi har solid kompetanse og lang erfaring i arbeid med barn og ungdom med psykiske vansker, og vi har god erfaring i samarbeid med barne- og ungdomspsykiatrien, påpeker Hellund.

Siden de fleste barn og ungdommer er på langtidsplasseringer er det viktig å skape stabilitet og kontinuitet for barna. Det har også medført at de ansatte blir her lenge. Det er en meget stabil personalgruppe ved hjemmet.

Et eksempel er Terje Grytten, som var leder for hjemmet i ti år, men som nå jobber som barnevernskonsulent. Han har 30 års fartstid innenfor veggene.

- Selvfølgelig får vi et nært og godt forhold til de som bor her - og det slutter heller ikke når de flytter her fra. Vi beholder kontakten. Det er nå barna våre, da, smiler Hellund.

Barnehjem i 110 år

I februar neste år er det 110 år siden Bernhard L. Mathisens barne- og ungdomshjem offisielt åpnet. Det ble opprettet etter at det i Bernhard L. Mathisens testamente ble foreslått et legat på kr. 100.000 som skulle brukes til et barnehjem.

I statuttene som ble stadfestet av Kongen i 1899 het det: «Hjemmet opptager mod eller uden godtgjørelse navnlig uægtefødte børn til forpleining og opdragelse indtil konfirmationsalderen».


Mathisen hadde en stor formue, som for en stor del tilfalt broren Emil, hans kone Mimi og deres fem døtre. Det var ikke uvanlig at formuende personer følte et ansvar for de som var mindre heldige stilt enn dem selv. Omsorg for fattige, syke og ubemidlede var omkring århundreskiftet ennå langt på vei et privat ansvar. Det var vanlig at privatfolk bidro til å opprette sosiale institusjoner, mens driften etter hvert ble et offentlig ansvar.

Stadsfysikus G. E. Bentzen i Kristiania var en nær venn av Mathisen. Han sto bak utallige reformer i sunnhetsvesenet fra 1880-årene av og var utrettelig når det gjaldt å bedre kårene for de svake i samfunnet. Det er ikke utenkelig at han kan ha gitt Mathisen impulser til å opprette barnehjemmet. Bentzen - sammen med blant annet Mimi Mathisen (Bernhards svigerinne) - var da også medlem av tilsynsrådet som ledet barnehjemmet.

Spesielt de to hadde et ukonvensjonelt syn på hvordan barnehjemmet skulle drives, og mye tyder på at de klarte å gjennomføre sine ideer. De ville unngå institusjonspreget - barnehjemmet skulle være som et hjem der hvert enkelt barns særpreg skulle få utvikle seg.


Barnehjemmet åpnet i februar 1901 i Løkkeberggaten like ved Lovisenberg før det fem år senere flyttet til en gammel villa i Blindernveien og ble nabo til vestre Aker kirke. Hjemmet ble drevet som et lite familiehjem under ledelse av diakonissen og bestyrerinnen Magda Schultz. Jenter og gutter fra spedbarnsalder til konfirmasjonsalder levde sammen som en søskenflokk. Det var lite gjennomtrekk og barna holdt sammen også etter at de var blitt voksne. Det ble ofte også sørget for støtte til utdannelse. Mathisens egen familie holdt i alle år nær kontakt med barna. De ble invitert til familiens hjem Fjeldstuen, blant annet på juletrefest. Mimi Mathisen og senere hennes datter Ella Henriksen, besøkte barna ukentlig.

Like før annen verdenskrig ebbet driften ut. Det ble ikke tatt inn nye barn. Da den siste flyttet ut ble barnehjemmet nedlagt. Driften var blitt for dyr og huset for tungt å vedlikeholde. Det ble leid ut til søsterhjem for Ullevål sykehus og i 1959 ble huset endelig solgt, og hele fondet ble brukt som bidrag til å reise et nytt barnehjem som ble stilt til disposisjon for Oslo kommune. Barnehjemmet ble åpnet på Grorud i Dagmarbakken i 1962, først under navnet Grorud barnehjem, men fra 1964 som Bernhard L. Mathisens barne- og ungdomshjem.

I dag bor det fem unge mennesker fra rundt 10-18 år på hjemmet som drives som en langtidsinstitusjon. Slik lever Bernhard L. Mathisens barnehjem videre.

Historisk forretningsdrift

Bernhard Larentius Mathisen ble født i Drammen i 1842. Faren var høker, og Bernhard begynte selv sin løpebane som ansatt, først i kolonialhandel, senere i manufakturhandel i Christiania. I 1869 åpnet han egen butikk i Nedre Slottsgate 10B.

I 1885 kjøpte Bernhard Fjeldstuen på den bedre vestkant som bolig til seg selv. Det var en løkkeeiendom utskilt fra Frogner og bebygd i 1840-årene. Den lå høyt og fritt like nedenfor det nåværende hjørnet av Mogens Thorsens gate og Niels Juels gate. En rekke av tomtene som nå ligger til Frognerveien, Bygdøy allé, Mogens Thorsens gate og Niels Juels gate, ble utparsellert fra Fjeldstuen som til sammen besto av 37 mål. Det var dessuten en praktfull og velstelt hage og park rundt huset som ble bygd i sveitserstil. Bernard var ugift, og etter hans død overtok den yngre broren Emil både forretningen og Fjeldstuen som var i familiens eie fram til 1935. Året etter ble huset revet.

Da Bernhard Larentius Mathisen startet sin forretning i 1869, var det under navnet Bernhard L. Mathisen as. Butikken ble fort en suksess og han overtok raskt resten av gården i Slottsgaten etter først å ha leid to små rom i et av lokalene i nummer 10B. Ved hans død i 1896 var det forretning i fire etasjer og verksted på loftet. Bedriften sysselsatte 60-70 personer. Forretningen holdt til i samme gården fram til butikkdriften ble lagt ned i 1974.

Men det ble ikke slutten, for Bernhard L. Mathisens oldebarn, Odd Wiberg, åpnet butikken igjen året etter - på Stovner senter. Da under navnet Bernhard L. Utstyr as. Der holdt forretningen til fram til 2004. Da flyttet de butikken til Lefdalsentret på Bekkestua og endret samtidig navnet til Inspirea. Butikken drives i dag av Aksel Wilberg - som er 6. generasjon i forretningsvirksomheten. Det er fremdeles interiør som preger forretningens produktutvalg - nå med sengetøy, håndklær/bad, dyner og innvendig solskjerming som hovedgrupper. Med røtter fra 1869 presenterer man i dag Inspirea som en «gammel» faghandel i ny drakt.

Siste nytt i Nyheter

...vent med applausen

Ja til storbylegevakta på Aker

...vent med applausen

  • Aker sykehus

Styret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres på Aker sykehus. Det skal oppføres som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har ennå ikke lagt seg.

– Det dummeste jeg har hørt

– Det dummeste jeg har hørt

  • politihøgskolen

Raymond Johansen (Ap) er mildt sagt opprørt etter Venstre-toppens argumenter om politihøgskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.

Tar igjen opp kampen for politihøgskolen til Groruddalen

Kampen om politihøgskolen

  • politihøgskolen

Regjeringen skapte debatt da det kom fram at de ønsker å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo og politihøgskolen står høyt på lista. Ola Elvestuen (V) gjentar likevel ordene han selv brukte i valgkampen i 2011; få politihøgskolen til Groruddalen. Selv om utflyttings-lista er et kompromiss mello...

 
Raser mot uforutsigbar eiendomsskatt

– Useriøst!

  • Eiendomsskatt

Næringen selv er ikke videre fornøyd med byrådets planer om eiendomsskatt på næringsbygg, verk og bruk. Nina Solli i NHO Oslo og Akershus kaller prosessen for å finne eiendomsverdien for useriøs.

Nå skal også næringen punge ut

Eiendomsskatten øker mest på østkanten i 2017

Nå skal også næringen punge ut

  • Eiendomsskatt

Oslo kommune vil få inn tre ganger så mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at næringseiendommer i år skal beskattes. Finansbyråd Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.

Kommunen tar over Oslo-søppelet

Kommunen tar over Oslo-søppelet

  • Oslo kommune

Etter månedsvis med manglende søppelhenting og anmeldte brudd på arbeidsmiljøloven var endelig begeret fullt for byrådet. Nå tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.

 
Groruddalen på «tinget»

Høring om endring av eierseksjonsloven:

Groruddalen på «tinget»

  • Eierseksjonsloven

For å vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen møtte mange representanter opp til høringen på Stortinget sist tirsdag.

– Kontantstøtte hindrer integrering

– Kontantstøtte hindrer integrering

Bydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) på Stovner langer ut mot kontantstøtten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest størst andel av beboere som mottar kontantstøtte i Oslo.

Bekymret for kutt i ungdomstiltak

Bekymret for kutt i ungdomstiltak

  • Bydel Grorud

I Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan Bøhler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr Støre for å møte folkene bak tiltakene – og høre deres bønn om hjelp.

 
Stovner kan få <BR>varmtvannsbasseng

Stovner kan få
varmtvannsbasseng

  • Stovner bad

Det nye badet i Fossumdumpa på Stovner kan bli et varmtvannsbasseng med vannsklie. Spaden skal i jorda i 2019 – om ikke prosessen blir ferdig før.

Utbygging av ny E6 på Smalvollen

Debatt

Ny E6 på Smalvollen

  • debatt

I Alnaelvas Venner er vi svært overrasket over at Statens vegvesen nå foreslår å legge E6 i dagen langs Smalvollveien.

Legg dritten til Groruddalen!

Legg dritten til Groruddalen!

  • Innlegg

Jeg har hatt gleden av å skrive biografien til et par profilerte politikere og i den forbindelse har jeg også intervjuet andre politikere. Rikspolitikere med stortingsplass. Bystyrepolitikere. Ordførere i Norge. Noen av dem spurte jeg: «Hva kommer det av at all dritten blir lagt til Groruddalen?» Je...

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!