Hylles av fiskeriministeren:

Dreper lakse-lus med laser

Dreper lakse-lus med laser

INTERESSERT: Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) var svært engasjert da hun ble vist rundt på fabrikken.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) var fra seg av beundring etter å ha besøkt bedriften Stingray Marine Solutions i Stålfjæra på Kalbakken. Firmaet har utviklet en banebrytende teknologi som dreper lakselus med laserstråler.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.06.2014 kl 09:18

Se bildet større

UTVIKLERNE: Esben Beck (t.v.) og John Arne Breivik har utviklet Stingray node som dreper lakse-lus med laserstråler.

– Dette er kjempespennende. Fiskenæringen er i stor vekst og den skal bidra til å produsere mye mat til oss og resten av verden. Da er denne typen teknologi helt avgjørende, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) som sist uke besøkte firmaet Stingray Marine Solutions i Stålfjæra på Kalbakken.

Esben Beck og John Arne Breivik står i spissen for den banebrytende teknologien. Lakselus regnes for å være den største enkeltutfordringen som oppdrettsnæringen sliter med. Hvert år brukes milliarder av kroner på å bekjempe lusa - ofte ved hjelp av kjemikalier og legemidler. Flere av metodene for avlusing er ikke bra for fiskens helse, noe som også gir et dårligere matprodukt.

Selskapet har siden 2009/2010 jobbet med å produsere det de kaller for Stingray node. Noden senkes ned i en mære hvor oppdrettslaks svømmer naturlig rundt. Ved hjelp av et optisk kamera med programvare og sensor identifiseres luse-infisert laks. Med stor presisjon skytes den enkelte lakselus som sitter på laksen med en laserstråle. Lusa dør umiddelbart.

Hyller gründerne

På den måten slipper man å utsette fisken for et kjemikaliebad.

– Lusa får et nakkeskudd og dør umiddelbart. Det er en veldig human måte å gjøre dette på, sier daglig leder, John Arne Breivik.

Norge eksporterte i fjor 960.000 tonn laks til en verdi av 39,8 milliarder kroner, og i år vil tallet øke.

– At det finnes Petter Smart-typer som sitter i Groruddalen og lager banebrytende teknologi er helt fantastisk. Alle metoder som kan bekjempe lusa i havbruksnæringen uten å bruke medikamenter er et stort skritt i riktig retning, sier statsråden.

I dag kommer kun to prosent av verdens mat fra havet.

– Fram til 2050 skal jordas befolkning øke til ni milliarder. Matreservene er det havet som skal levere og da trenger vi gode verktøy, sier Aspaker.

Enormt potensiale

Ideen om noden traff ingeniøren Esben Beck som lyn fra klar himmel i romjula 2009. «Er det virkelig mulig at ingen kan ha tenkt på dette før?», spurte han seg. Tidligere leverte han tjenester til olje-bransjen gjennom firmaet Beck Engineering.

– Det gikk kaldt nedover ryggen på meg da jeg forsto at ingen hadde gjort dette før. I løpet av noen uker ble patentensøknaden laget og nå har vi 20 år med enerett på produktet, sier han.

– Fiskerinæringen har sagt at de skal femdoble omsetningen sin og det er 4000-5000 aktive mærer i Norge, men fortsatt er ikke laks den største oppdrettsnæringen. Vi mener at produktet har et enormt potensiale, sier Breivik.

Unøvendig mye laks blir slaktet for tidlig fordi man tar store sikkerhetsforbehold av frykt for luse-infisert fisk. Med det optiske kameraet og laseren, som skyter tre luse-drepende stråler i sekunder, kan man potensielt få bukt med hele problemet, tror gründerne.

Forsket for 45 mill.

Nå skal Stingray node gjennom en siste testrunde før produktet blir kommersielt. Så langt har 45 millioner gått med på testing og utvikling av noden.

– Testingen varer fram til oktober, og da er vi klare til kommersialisering. Selve formen på noden er rimelig skreddersydd, men innholdet må vi regne med å oppgradere regelmessig. Det kommer alltid mer lyssterke kameraer, bedre lysdioder, raskere grafikkort og hurtigere maskiner som vil gjøre noden mer effektiv. Vi er nødt til å henge med, sier Beck.

– Kan kjemikalier i opprettsnæringen utfases på sikt?

– Det er vanskelig å svare bastant på det spørsmålet. Teknologi har en tendens til å bli enda mer fantastisk enn man tror, så det er fullt mulig, svarer han.

De har allerede mottatt seriøse henvendelser fra internasjonale aktører. Produktet skal etterhvert testes i Skottland, Canada og på Færøyene. I Norge samarbeider de blant andre med fiske-gigantene Marine Harvest, Salmar og Lerøy.

Blir i Stålfjæra

En node koster omlag 900.000 kroner og i en stor mære vil det være nødvendig med to enheter for å ta unna.

– Prismessig er produktet konkurransedyktig. En av de store fordelene er at noden er at den er helt selvgående med unntak av den må spyles hver tredje-fjerde uke. Det betyr at arbeiderne får frigjort mye tid, sier Breivik.

At firmaet havnet i Groruddalen må kunne sies å være en liten tilfeldighet. Tromsø-væringen Esben Beck flyttet til Oslo i 91 og til Lørenskog i 98. Han ønsket seg lokaler i et bedriftsområde utenfor bomringen. Først flytta de til Stanseveien og så til Stålfjæra. I dag har firmaet 15 ansatte.

– Her har vi tenkt til å bli og utvikle oss. Gårdeieren har stor tro på prosjektet vårt og vi har arealer til å produsere flere hundre noder, avslutter duoen.

Siste nytt i Nyheter

Kjemper for å dele bil på Rødtvet

Bell Batta Torheim i Grorud MDG ønsker at det kommer bildelingsplass på Rødtvet. Både hun og sjef for Bilkollektivet, Arne Lindelien, ønsker å utfordre byrådet i saken.

– Forandrer ikke på <BR>noe som fungerer

I januar i år fikk Radisson-hotellet på Alna ny direktør. For Lars Kristian Amundsen er planen å fortsette det gode arbeidet som har blitt gjort før han.

 
Google Maps

Beboerne i Smalvollskogen borettslag ser flere ulemper ved boligprosjektet i Lavrans vei 1B. De har servert utbygger Cura Eiendom en god dose med motargumenter.

- Går fra ord til handling

Siden 2014 har flerbrukshallen på Tokerud vært godkjent av bystyret, men det har ikke ligget penger på bordet. I revidert budsjett gir byrådet 5,6 millioner til et forprosjekt som skal forme fremtidens hall.

Alle leietakere må ut

Avisen har skrevet om Kristen Leth (89) som risikerer å kastes ut av leiligheten sin på Grorud. Saken har skapt stort engasjement, og nå svarer eiendomsselskapet på hvorfor de har sendt ut brev om oppsigelse av leieforholdet.