ANNONSE

En kirkens potet fra Ammerud

En kirkens potet fra Ammerud

 

Kirketjener, borettslagsformann og Grei-gutt. Ragnar Kjenes er en aktiv kar som får tid til det meste – og eneste i landet som kaller seg for cand. kirketjener.

Han smiler i skjegget og viser til skiltet som henger på kontordøren i felleskontorene for kirkene i Bydel Gamle Oslo.

- Skiltet er en liten spøk, men jeg er faktisk den eneste i Oslo med tittelen ledende kirketjener. Jeg er leder for kirketjenerkorpset i bydelen som betjener Kampen, Gamlebyen, Vålerengen og Grønland kirker, sier Kjenes.

I tillegg til å lede korpset er han «vaktmester» med de praktiske oppgavene i de fire kirkene, mens han går søndagsturnus som kirketjener i Vålerengen kirke.

Kirketjenerskolen

Kjenes er en av seks personer som har gjennomført landets første kirketjenerskole - for øvrig sammen med Kirsten Grongstad i Tonsen kirke.

- Vi var seks forsøkskaniner og brukte fem år (2000-20005) på en utdannelse som bare skal ta tre. Etter at vi var ferdige med første trinn måtte vi vente til neste trinn var ferdig utarbeidet, så ble det et nytt venteår mellom andre og tredje. Så ferskt var det, og vi som elever var med på å gå det til gjennom disse årene, sier Kjenes.

Han forteller om første året som tar for seg vaktmesterfag for kirketjenere, som er nesten samme utdanning som vaktmesterskolen. Men kirketjenere har et annerledes ansvar enn vaktmestre for et kontorbygg. De har ansvar for en viktig del av vår kulturarv - hvilket fører direkte inn på neste trinn av utdanningen.

- Andre året går mest på bruk og vern av kirkebygg. Hvordan rengjøre verneverdige bygg? Kort sagt: hva vi kan og ikke kan gjøre. Det er ikke uvanlig at oppussing av kirkebygg skal helt opp på biskopnivå, og ikke minst skal det samarbeides med Riksantikvaren. Kirkene er hellige og skal gå i arv fra generasjon til generasjon. Kirker skal stå i flere hundre år. De har minst et tusenårsperspektiv og bærer med seg symbolske farger - dermed plukker man ikke bare en tilfeldig farge når det skal kjøpes inn maling, påpeker Kjenes.

Trygge oppvekstmiljøer

Det tredje året i kirketjenerskolen har hovedvekt på møtet med mennesker.

- Vi er de første man møter i forbindelse med tilretteleggelse av seremonier i alle livets faser, konstaterer Kjenes.

Han vil gjerne få fram at en kirketjeners oppgaver er uendelig mye mer enn å dele ut salmebøker og helle vann i døpefonten på søndager.

- Vi kirketjenere er kirkens poteter, vi gjør det meste. Umulig å nevne alt, men regnskap og kirkebokføring er et par av andre utallige oppgaver man ikke ser en kirketjener utføre akkurat under søndagsgudstjenesten.

Når Ragnar ikke er kirketjener er han på Ammerud.

- Jeg er ekte Oslo-gutt. Minst åtte generasjoner av slekta har sin bakgrunn fra Oslo. Jeg har papirene i orden, humrer han.

Han er oppvokst på vestkanten, nærmere bestemt ved Gressbanen. Men de siste 17 årene har det vært Ammerud for alle pengene - og han har gjort seg bemerket i lokalmiljøet.

Vi nevner: Leder av Ammerudenga borettslag, instrumentsjef i Ammerud skole musikkorps, leder for Grei Cup i åtte år, arrangert Greirennet (langrenn) i flere år, og trener Greis fotball- og innebandyjenter årgang 2000/2001.

Han er i høyeste grad en frivillighetsarbeider i både skole, idrett, kirke og borettslag.

- Men jeg gjør det med stor glede. Det viktigste er at vi sørger for trygge oppvekstmiljøer for både egne og andres unger, sier Kjenes.

Alene i kirkerommet

Ragnar stortrives i jobben og synes han er den kirketjeneren i landet med de mest spennende oppgavene.

- Tenk på de fire markante kirkene i bydelen. Kampen med sin velkjente historikk, glassvinduskunst og helt spesielle satsing på kultur. Grønland kirke - Østkantdomen - den største kirken i Oslo. Det er faktisk den kirken i landet hvor flest mennesker kan se mest av det som foregår. Gamlebyen kirke, i sin nåværende form fra 1796, er den tredje eldste i Oslo, men den har som kjent historikk tilbake til 1200-tallet. Og så Vålerengen kirke, da. Ja, det bare sier seg selv, konstaterer Kjenes.

Kjenes er ofte alene i kirkerommene.

- Jeg finner stillheten og roen selv om jeg er på arbeid - for det er vel ingen andre steder i vår stressende hverdag man kan høre en knappenål falle enn i kirken. Jeg lærer noe hver dag. Jeg ser stadig symbolske motiver i kirkene jeg ikke har lagt merke til tidligere, ser ofte sammenhengen mellom dem, sammenhengen i hele kirkebygget. Man ser annerledes på det når man er helt alene i en stor tom kirke. Jeg oppdager detaljer ingen andre får med seg - det skjer når man tørker støv av kirkebenkene!

Siste nytt i Nyheter

Tveita senter kan bli «murt» inne

I et detaljert kart over de nye bomstasjonene kommer det fram at Tveita senter kan bli sperret inne av nye og eksisterende bommer dersom de blir vedtatt slik. Senterleder Mona Bråten innrømmer at det kan bety større usikkerhet om sentrets fremtid.

ANNONSE
Politikerne vil ikke forplikte seg

Forslag om å sikre finansiering av Ahusbanen i Nasjonal Transportplan ble stemt ned med kun SV og MDG for på Stortinget da planen ble behandlet. Rett etterpå kom anbefaling fra Ruter om busstrasé i stedet for T-banestrekning.

 
På valgkampturné i Groruddalen

Jonas Gahr Støre (Ap) og nyvalgt LO-leder Hans Christian Gabrielsen møtte ansatte i hjemmetjenesten i Grorud bydel for en valgkampturné. Nå er opptrappingen til stortingsvalget 11. september for fullt i gang.

– Flerbrukshus for alle

Ventetiden er nesten over! Nå er man bare ett lite bystyrevedtak unna finansiering og midler til Grorud flerbrukshus. Med trykk på «flerbruk».

Punger ut med 6 millioner

Oslo bystyre foreslår å slette gjelda til Alna ridesenter med 6 millioner kroner. Det betyr at daglig leder Lene Kragh endelig kan puste ut og fokusere på å faktisk drive et ridesenter.

 
ANNONSE