ANNONSE

En prosts bekjennelser

En prosts bekjennelser

 

Prost Anne Hilde Laland i Østre Aker prosti vet at mye vil skje i løpet av høsten. Hun tar det med knusende ro. Med stikkord som åpen kirke, likhet for alle og fellesskap går hun den nye tiden i møte.

Fuglene kvitrer og sola skinner utenfor Grorud kirke. Prost Anne Hilde Laland sitter på en benk utenfor inngangen. Hun har vært prost i sju og et halvt år for Østre Aker prosti, som nå er i forandring. Snart skal det skifte navn til Groruddalen prosti. Grorud kirke har blitt den nye prostikirken fremfor Østre Aker.

- Alle soknene har slått seg sammen og blitt færre. Vi har fått fem sokn isteden for tolv. Det er klart det betyr omstilling og omorganisering. Det er slitsomt for de ansatte som må bytte kontor og skifte oppgaver, men jeg håper vi får til et godt arbeidsfellesskap, sier hun.

Anne Hilde Laland er en bereist kvinne. Det er det minste man kan kalle det. Hun har reist Norge på kryss og tvers.  

- Jeg har bodd på mange steder og møtt mange forskjellige spennende mennesker i løpet av mitt liv. Jeg har ikke et bestemt sted jeg føler en sterk tilhørighet til, sier hun.

En lang reise

Anne Hilde tar opp et jordbær.

- Så deilig og søtt dette bæret var. Helt nydelig, sier hun.

Da hun var omtrent seks uker, flyttet prestefamilien til Andenes i Vesterålen. Der fikk hun sin første bestevenninne.

- Da vi flyttet inn, kom det ei lita jente og banka på døra. Hun spurte om hun kunne få passe den lille «pia». Det var Mia. Hun har fulgt meg hele livet, forteller prosten.

Hun flyttet fra Andenes da hun var seks år. Senere har hun bodd i Skien, Førde, Sandane, Nordfjord, Roma, Oslo, Andenes, på Vestli, i Bergen, Ski, Vardø, Romedal, Nord-Gudbrandsdalen, Sel og til Oslo igjen - nærmere bestemt i Groruddalen.

- Jeg husker at Mia gråt da jeg flyttet fra Andenes. Det var helt forferdelig og jeg var veldig trist etterpå. På en måte tror jeg at det for meg var en grunnleggende erfaring, at jeg har litt vansker for å knytte meg til folk. Jeg er redd for at jeg kommer til å miste dem.

Pleie vennskap

Anne Hilde legger også stor vekt på de gode sidene.

- Jeg har jo blitt kjent med så mange folk. Så mange forskjellige mennesker. Nå til uka skal jeg til feriehuset i Brevik ved sjøen. Dit kommer også Mia. Det blir nok noen turer til det gamle soknet i Nord-Gudbrandsdalen også. Det er viktig å pleie sine vennskap, sier hun.

Anne Hilde er eldst av sju søsken.

- Min bror ringte meg forleden og overrasket meg ved å si at han kommer med bobilen til Brevik. Det er gledelige nyheter. Han ville også ta meg med til bluesfestivalen på Notodden, smiler hun.

Fra før av har hun vært én uke i Krakow med en venninne.

- Det var utrolig fint der. Jeg anbefaler alle å ta en tur dit, ler hun.

En ny tid

Anne Hilde ler mye. Og smiler. Hun mener det er viktig å se fremover. Ta nye utfordringer på strak arm.

- Nå skjer det mye i vårt prosti. Jeg håper mange av de flotte strategiske satsingene blir noe av. Bispedømmerådet har bevilget flere stillinger og vi jobber med flerkulturelt dialogarbeid. Kirka vil være med på det, vi vil ikke holde oss for oss selv, sier hun.

For det er ingen hemmelighet at det er delte meninger om mye innad i det kristne miljøet.

- Jeg mener kirka har en viktig plass i dagens samfunn, men den må tilpasses utviklingen.

Hun innrømmer at kirken som institusjon kan være veldig konservativ.

- Åja. Det er klart. Vi må ta på alvor de menneskene som lever annerledes. Vi må støtte om det som er bra, og ikke være fordømmende. Vi må slutte å sette folk i bås, påpeker hun.

En kirke for alle

Man merker at dette er noe hun brenner for. Rettferdighet. En åpen kirke. Likhet for alle.

- Jeg var sokneprest i Vardø, det stedet hvor det er blitt brent flest hekser på bål. Det ble laget et flott heksespill, med Dollie de Lux som sang i kirka. Det var første gang ikke-kristelig musikk ble spilt der, mimrer hun.

Anne Hilde Laland er opptatt av at alle skal behandles likt. Uansett samliv. Uansett hudfarge.

- Jeg sier ja til forskjellige former for samliv. Ja til et fargerikt fellesskap. Fellesskapet er viktig. Det handler om fred også, vet du.

Hun tar opp et nytt jordbær.

- Kvinnelige prester er også noe som kommer mer og mer på banen. Det er et navn som utmerker seg i forbindelse med dette. Rosemarie Køhn. Hun brøt barrierer og ble den første kvinnelige biskopen i Skandinavia. Hun brøt en del grenser på en god måte. Det er viktig. Man må lære seg å ikke være fordømmende. Folk er annerledes, og det har de jammen meg rett til, smiler hun.

Siste nytt i Nyheter

På valgkampturné i Groruddalen

Jonas Gahr Støre (Ap) og nyvalgt LO-leder Hans Christian Gabrielsen møtte ansatte i hjemmetjenesten i Grorud bydel for en valgkampturné. Nå er opptrappingen til stortingsvalget 11. september for fullt i gang.

ANNONSE
– Flerbrukshus for alle

Ventetiden er nesten over! Nå er man bare ett lite bystyrevedtak unna finansiering og midler til Grorud flerbrukshus. Med trykk på «flerbruk».

 
Ellingsrudhjemmet <BR>først ut i Oslo

Sykehjemmet på Ellingsrud er nå digitalisert. Alle avdelingene har fått nettbrett slik at personalet har bedre tilgang til informasjon via elektronisk journalsystem og kan være mer tilgjengelige i beboermiljøet.

– Bygg heller i umoderne industriområder

Pia Farstad von Hall (H) reagerer på at det kun har vært en økning på fem prosent i antall nye boliger i Groruddalen fra 2000. Hun mener industriområdene som trenger moderne utvikling ligger brakk, og slår ring om småhusene i Groruddalen.

Trygg sykkelparkering på Grorud

For en stund siden utlyste FutureBuilt, Oslo og Bærum kommuner en konkurranse om nye sykkelhotell i Oslo - et av dem skal ligge på Grorud T-banestasjon. Nå er vinneren trukket ut.

 
ANNONSE