Farvel med en populær rektor

Farvel med en populær rektor

 

Siden 1968 har hun jobbet som lærer. Siden 1994 har hun vært rektor på Gamlebyen skole. Nå legger Karin Eger lærergjerningen på hylla. Nå er det reiser til India og design som blant annet skal fylle hverdagen for den fargerike Vestkantfruen som ikke har villet annet enn å jobbe på Østkanten.

Språket er det viktigste for at man skal kunne integrere seg i et samfunn. Derfor har jeg hele tiden vært bestemt på at man skal ha undervisning på norsk og ikke en tospråklig opplæring. Men like viktig er det at man snakker morsmålet hjemme, slår Eger fast.

Hun er født i Volda, og logisk nok fulgte hun med familien til Aukra og Lillehammer, før de kom til Oslo da hun var åtte år gammel og flyttet inn i besteforeldrenes hus på Vinderen. Men familiens røtter i Oslo strekker seg lengre tilbake enn besteforeldrene.

- Egertorget er oppkalt etter familiens stammor. Hun solgte øl og brennevin på slutten av 1700-tallet og startet etter hvert Eger bryggeri som holdt til på Oslo havn, mens man hadde lager i Akersgata, smiler Eger.

Karin Eger gikk på Vinderen skole, så Ris, før hun tok Oslo offentlige lærerskole, samt engelsk hovedfag ved Cambridge University. Hun har også Statens lærerskole i design på samvittigheten.

- Jeg rakk ikke mer enn et tre ukers vikariat som nyutdannet lærer på Lakkegata skole i 1968, før jeg havnet ved Utdanningsetaten/skolesjefens kontor på Helsfyr. Jeg ble engasjert i organiseringen av utdannelse av minoritetsspråklige elever. Det vil si at jeg har fulgt «elevinnvandringen» siden den først viste seg i Osloskolen, forteller Eger.

Hun var tilbake på Lakkegata skole 1969/70 og husker godt at hun tok i mot de to første minoritetselevene - fra Polen.

- Siden kom det grupper fra Tyrkia og Pakistan, så fulgte Vietnam og Thailand, og i senere tid flere afrikanske nasjoner som for eksempel Somalia, og selvsagt fra Øst-Europa og Midtøsten. Osloskolen merker direkte hva som skjer med verdensutviklingen. Krig, naturkatastrofer og arbeiderinnvandring - det får en naturlig konsekvens for skolene, spesielt i Oslo øst, påpeker Eger.

Hun har alltid utsatt seg for en kontrastenes hverdag. Hun bor på vestkanten, men har valgt å jobbe i de østre deler av byen.

- Vi er alle mennesker. Samme hvor vi kommer fra i verden er vi alle vanlige folk. Skillelinjer blir skapt av mennesker uten erfaring. Hvis du erfarer og kommer i kontakt med mennesker fra mange kulturer, ser du at alle er unike individer, og alle har krav på å bli respektert som det. Vi må alle se på hverandre med det som utgangspunkt og innfallsvinkel - og ferdig med det, poengterer Eger.

Et ufortjent stempel

Etter at Gamlebyen ble nedlagt som barneskole, ville man få den i gang igjen i 1994 - og rektorstillingen ville Eger simpelthen ha.

- Det var midt i blinken for meg siden jeg hadde spesiell kunnskap om elever med minoritetsbakgrunn. Dessuten er jeg veldig glad i å reise og er simpelthen interessert i verden - og jeg så en hel verden representert i dette distriktet. Jeg visste det ville bli spennende og lærerikt å ta på seg rektoroppgaven på Gamlebyen skole. Men samtidig ser jeg på meg selv som en representant for norsk kultur. Det er jeg veldig trygg på. Jeg godtar ikke hva som helst og setter grenser hvis det går på tvers av det jeg finner riktig, sier Eger bestemt.

Hun synes Gamlebyen skole - som ble nedlagt i tre år fordi det var få som ville la barna sine gå der - hadde fått et ufortjent stempel.

-Jeg synes det var ille. Sånn skal det ikke være. Jeg kjente elevgrunnlaget og kunne sammenligne det direkte med Lakkegata skole. Når jeg da så muligheten og anledningen til å begynne på nytt med en skole hvor jeg kunne bruke erfaringen jeg hadde høstet, kan du jo skjønne hvorfor jeg "ville ha" Gamlebyen, smiler Eger.

Hun startet rektoroppgaven med en blyant, ett viskelær, en bunke papirer, en krakk, en kurv med fem kilo nøkler - og en nedslitt skole. Datoen var 1. juli - og skolen skulle åpnes i august! Men det gikk - og i løpet av fire år ble skolen pusset opp fra kjeller til loft uten at det gikk ut over undervisningen.

- Jeg bestemte umiddelbart at vi skulle legge alle våre ressurser på forsterket tilpasset norsk. Lærere som kommer hit vet at vi har norsk og ikke tospråklig opplæring. Det er imidlertid ikke noe i veien for at det kan være tospråklige lærere her - men da kreves det at de har allmenn lærerutdanning, at de kan norsk like godt som morsmålet, og at de kjenner samfunnet her som om det skulle ha vært deres egen bukselomme. Det er ikke lett å finne, men de kommer etter hvert, sier Eger.

På Gamlebyen skole er det 40 ulike språk representert blant elevene.

-Herlig, men de snakker også alle sammen norsk. Det vi gjør er å forene disse 40 ulike språkene ved hjelp av norsk. Norsk blir kommunikasjonsspråket. Vi lærer dem norsk, så er det foreldrenes ansvar at de holder morsmålet ved like og utvikler det på hjemmebane, sier rektoren som står i skolesporten hver eneste morgen og håndhilser på hver eneste elev.

Når Avisa Østbyen ber om at vi må ta noen bilder i skolegården mens det er frikvarter, tar det kun få sekunder etter at hun viser seg før den kjære rektoren er omfavnet av en haug med unger. Det er en høyt respekter og elsket rektor som nå snart skal ta avskjed med skolen.

Når skolen var ferdig oppusset, har man siden sørget for at det er pent, rent og ryddig der - og med god kunst på veggene. Dessuten er fargevalg riktig, det estetiske i miljøet.

- Det var det vi startet med, så bygde vi opp innholdet etter hvert. Det er førsteinntrykket av skolen som sitter og som blir med i minnet hele tiden. Etter hvert fant vi også frem til skolens symbol - fisk og fiske. Her finner du fisk over alt. Vi har fliser med fisk, bilder av fisk og fiskedekorasjoner i uværsskjulet. Enkelte fisker er ikke lette å se, du må gå på oppdagelsesferd for å oppdage dem. I tillegg er det egen karpedam og akvarium her, og vi har kurs i fiske og isfiske og drar på fisketur, både til sjøs og i tjern rund omkring, sier Eger.

Fisk ble valgt som symbol fordi fisk og fiske finnes over hele verden, og er samtidig et symbol i flere religioner. Dessuten er fisker flest fredelige, de er dekorative - og festlige å fargelegge. 

- Elevene liker seg her og ønsker å lære. Vi har hatt ambisjoner på deres vegne og resultatene har jevnt over vært gode. Når du i tillegg har et strålende personale og foreldrene støtter opp om skolen på en veldig flott måte, kan jeg ikke ønsker mer. Da er det bare nødt til å bli vellykket, sier Eger - som synes at det har vært anstrengende moro å være rektor.

-Selvsagt kommer jeg til å savne mye. Men det er en tid for alt, og når du i store trekk har gjennomført det du har sett for deg, er det greit å slutte. Det gjør det lettere å gå inn i en ny fase av livet, sier Eger.

Den fasen skal inneholde reising - spesielt i India - men også i andre deler av Asia og til storbyer i Europa, og ikke minst skal hun designe smykker og tekstiler. Det skal også bli mye hagearbeid, for dette er en rektor som elsker å se at det spirer og gror både i barnesinn og i blomsterbed. Hytta på fjellet og turer i naturen. Ha tid til å sitte og se på fugler. Jo da, hun ser frem til en aktiv pensjonisttilværelse.

- Det blir et savn. Det er kanskje best at jeg holder meg unna både skole og området. Få det på avstand. Kanskje savnet blir mindre på den måten. Men det skal holde hardt da, smiler Eger lurt.

Men når hun går ut av porten for siste gang, er det i visshet om at hun har sørget for at hundrevis på hundrevis av elever har skaffet seg den nødvendige lærdom som skal til for å skape en god fremtid for seg selv i Norge - til glede både for dem selv og samfunnet. Og veldig mange av dem kommer til å lykkes fordi de har vært så heldige å ha kommet under vingene til en rektor som visste hva som skulle til for å skape en god skole for dem, og at hun har sett på alle som et like bra menneske og et unikt individ som alle andre, uansett hvor i verden de eller deres familie har kommet fra.

Fra neste skoleårsstart er det Hanne Hauge som overtar som rektor på Gamlebyen skole. Hun er i dag assisterende rektor ved Tåsen skole.

Siste nytt i Nyheter

36 nye leiligheter <BR>der det før var butikk

Planene for Lavrans vei 1B er å rive bygget til den tidligere nærbutikken i Smalvollskogens borettslag og erstatte den med en boligblokk.

Vurderer beboerparkering i Bjerke bydel

Bydel Bjerke har tatt opp beboerparkering som et aktuelt tiltak mot villparkering.

 
– Kommer ikke til <BR>huset på prærien

De første 56 boligene av totalt 800 OBOS-leiligheter på Vollebekk hadde salgsstart tirsdag 25. april.

Ny turvei med <BR>bekk og belysning

Det blir ny bekk, turvei og belysning på Rommensletta. Første tak med gravemaskinen er allerede tatt – og alt skal stå klart til høsten 2017. Hovedmålet er å rense overvannet som siver inn til søppelfyllingen under sletta.

Pusser opp kjøkkenet

Nestemann ut som får tildelt IKEA nabofond er Furuset Fotball IF og deres møteplass på Furuset stadion. I ni år har de søkt om midler til oppussing av oppholdsrommet sitt. Nå skal drømmen gå i oppfyllelse.