Fikk utviklingsprisen for norskopplæring

Fikk utviklingsprisen for norskopplæring

 

I 2007 begynte Malaka Izzati å gå fra hjem til hjem i Groruddalen for å få flere barn med innvandrerbakgrunn til å begynne i barnehagen. Nå, to år senere, fikk Izzati og resten av norskopplæringsteamet i Bydel Alna Oslos utviklingspris for sin iherdige innsats for å få småbarna til å lære norsk.

Tekst:

Publisert:

- Det føles helt utrolig å vinne denne prisen. Det er en anerkjennelse for meg og de 400 ansatte som jobber i barnehagesektoren og helsestasjonene i bydelen, sier en henrykt Izzati.

Erik Kjeldstadli, bydelsdirektør i Alna, Mariann Munthe, prosjektleder for språkløftet og gratis kjernetid i bydelen, og resten av teamet fikk sammen med Izzati applaus og jubel da det ble klart at Bydel Alna får utviklingsprisen. Diplom, bilde og en sjekk på 50.000 kroner var premien vinneren fikk for det beste utviklingsprosjektet i år.

- Alle finalistene fortjente å bli nominert. Selv om vi var én av tre kandidater som sto igjen, er det overraskende å få denne prisen. Det er en ære, sier Izzati til Akers Avis Groruddalen.

I alt var 15 kandidater nominert til utviklingsprisen for 2008, og tre av dem fra Grorudalen. Av disse var det tre finalister som skulle presentere sine ideer for juryen, publikum og pressekorpset som var til stede på Elvebakken videregående skole.

Plan- og bygningsetaten viste fram sitt identitetsprosjekt der de hadde invitert barn fra 7. klasse ved forskjellige skoler i Groruddalen til å ta bilder, observere og reflektere over sitt nærmiljø for å skape identitet til nærområdene. Bildene og montasjene har vært utstilt på skolene i dalen og fått stor oppmerksomhet av beboerne og politikerne i Groruddalen.

Sykehjemsetaten viste fram sin lommeparlør. Hensikten var å samle alle mulige medisinske ord og uttrykk med forklaringer for å gjøre hverdagen enklere for personalet og pasienter på sykehus.

Men det var Bydel Alna og arbeidet med språkutvikling blant innvandrere som stakk av med prisen. Deres fokus på språkets makt i samfunnet og mulighetene det gir å beherske norsk gjorde inntrykk på publikum.

- Hensikten er å gi barna like muligheter som på sikt kan være med på å utjevne levekårene. Barn som behersker språket før skolestart, vil kunne henge med i fagene og utvikle seg på lik linje med etnisk norske, forteller Mariann Munthe i presentasjonen.

Inspirert av egne erfaringer

Det var Malaka Izzatis egne erfaringer som ny i Norge som startet det hele. Izzati, som var politisk aktiv i hjemlandet Iran, flyktet sammen med mann og barn fra forfølgelse. Hun beskriver den første tiden i Norge som vanskelig.

- Jeg har vært i samme situasjon som mange av dem vi prøver å hjelpe. Da jeg kom hit kunne jeg ikke språket og sto på bar bakke. Det var vanskelig å skaffe barnehageplass til dattera mi, noe som gjorde det umulig å gå på norskkurs og delta i arbeidslivet, forteller Izzati.

Etter å ha kjempet seg gjennom systemet, fikk hun barnehageplass. Hun begynte på norskkurs og besto eksamen. Deretter tok det ikke langt tid før både jobb og bolig var på plass.

- Det var språket som gjorde at jeg fikk det til. Hadde jeg ikke kunnet norsk hadde jeg ikke vært der jeg er nå. Derfor er språket viktig for å klare seg.

I

zzatis erfaringer som ny i landet inspirerte henne til å ta kontakt med andre i samme situasjon som hun hadde vært i. Hun tenkte at det kunne være bra å opplyse andre innvandrerfamilier i bydelen om mulighetene de og barna kunne få.

- Jeg skjønte at det var utrolig mange som ikke visste noe om systemet i Norge. Mange sendte ikke barna sine til barnehagen rett og slett fordi de ikke visste hva det var, forteller hun.

Gikk fra dør til dør

Dermed ble ideen med å drive oppsøkende arbeid født. Fra jobben på helsestasjonen hadde hun erfaring med hjemmebesøk hos familier i bydelen. Izzati ønsket å ta det ett steg videre.

- Vi var vant til å ringe familier før et eventuelt besøk. Jeg ville helst bare ta sjansen og ringe på døra for å snakke med dem der og da. Hvis de ville snakke, kunne vi ta det på stedet. Hvis ikke, kunne vi avtale et møte en annen dag, forteller hun.

På denne måten har hun jobbet de siste årene, i tillegg til sitt daglige arbeid som faglig leder i språkopplæringen i barnehagen og helsestasjonen. Til sammen har hun og kollega Molok Sarei snakket med over 150 familier. Barnehageplass og språklige tilbud var sentrale temaer i samtalene.

- I et samfunn der papir tar mye plass blir den muntlige informasjonen viktigere. Verbale meldinger har mye større påvirkningskraft enn skrevne ord. Derfor snakket jeg med familiene om mulighetene de hadde, forteller hun.

Arbeidet førte til at antall 4- og 5-åringer med innvandrerforeldre i barnehagen gikk opp fra 72 til 98 prosent på to år. I tillegg deltok mange foreldre på norskkurs.

- Å beherske språk er det viktigste middelet til å lykkes. Derfor vil vi hjelpe barna så godt vi kan tidligst mulig. Noe barnehagene bidrar til, forteller hun.

 

Siste nytt i Nyheter

36 nye leiligheter <BR>der det før var butikk

Planene for Lavrans vei 1B er å rive bygget til den tidligere nærbutikken i Smalvollskogens borettslag og erstatte den med en boligblokk.

Vurderer beboerparkering i Bjerke bydel

Bydel Bjerke har tatt opp beboerparkering som et aktuelt tiltak mot villparkering.

 
– Kommer ikke til <BR>huset på prærien

De første 56 boligene av totalt 800 OBOS-leiligheter på Vollebekk hadde salgsstart tirsdag 25. april.

Ny turvei med <BR>bekk og belysning

Det blir ny bekk, turvei og belysning på Rommensletta. Første tak med gravemaskinen er allerede tatt – og alt skal stå klart til høsten 2017. Hovedmålet er å rense overvannet som siver inn til søppelfyllingen under sletta.

Pusser opp kjøkkenet

Nestemann ut som får tildelt IKEA nabofond er Furuset Fotball IF og deres møteplass på Furuset stadion. I ni år har de søkt om midler til oppussing av oppholdsrommet sitt. Nå skal drømmen gå i oppfyllelse.