Flyhelten fra Strømsveien

Flyhelten fra Strømsveien

 

Strømsveien var tidligere en av hovedferdselsårene gjennom dalen. Den beholdt sin posisjon fram til 1970-årene da E6 kom til. I dag oppstykket og delt, men fremdeles en viktig gjennomfartsåre.

Mye har skjedd langs veien og tusener har levd ved den. Men den største eventyreren som har hatt veien som sin adresse (et steinkast fra dalen) er sannsynligvis Max Ulf Møller - fra Sotahjørnet. Ukjent for oss - men en flylegende i USA.

Max har familiemessig vært tilknyttet Strømsveien helt siden 1870-tallet - da bestefaren Alf Larsen slo seg ned i nummer 53. Selv ble Max født i Schweigaards gate 50 i 1893. Men siden flyttet moren Louise, og faren Carl Octavius Møller (fra Holstebro på Jylland) sammen med Max og hans to yngre brødre Odd Elith og Ulf Ragnar til morfaren i Strømsveien 53.

Når morfaren døde vet man ikke helt. Heller ikke faren og en tredje bror Carl Ove (født 1899). De var imidlertid alle døde da det var folketelling i 1900.

Havnet på Filippinene

Max var en villstyring som liten, med et brennende ønske om å se verden. Moren har oppgitt i offentlige dokumenter at han var sjømann og at han dro til Amerika i 1911 uten at man vet dette med sikkerhet.

Men han forandret navnet til Miller da han ankom Amerika - og sikkert er det at han havnet på Filippinene i 1912. Den amerikanske hæren var der i et forsøk på å beholde makten på øyriket.

En løytnant Lahm drev med flygeropplæring der, hvilket pirret Max sin lyst på å fly. I 1913 var han i California på grensen mot Mexico hvor han var flymekaniker. Han fort-satte i hæren, og tok steget opp til å bli flyger. Mens han tjenestegjorde i Mexico fra 1914 til 1917, hadde han en total flytid på i alt 727 timer.

Men Max var litt av en luring. Han oppga at han var tre år eldre enn han egentlig var. Antakelig ble dette gjort fordi han ikke skulle ha noen hindringer fordi han var for ung i militæret. I tillegg har han sagt at hans far var engelsk sjøkaptein og bodde i New York, og at han selv kom fra Hull i England - selv om hans mor var norsk. Dette har han sannsynligvis gjort for å overbevise om at han var god nok i engelsk. Moren Louise var imidlertid en språkmektig dame, ikke bare i engelsk, men i flere språk - så han fikk nok sin opplæring på hjemmebane.

Helt i Amerika

I 1918 åpnet postvesenet i USA en ny postrute med fly på østkysten fra Washington via Philadelphia til New York - og dermed ble Max postflyger. Den 6. august 1918 gjennomførte Max den første prøveturen i Elizabeth på New Jersey. Den 12. august fløy han den første nord/sørgående postruteturen i klarvær med over 100 kg. post mellom College Park i Maryland og Philadelphia. Turen tok 1 time og 25 minutter.

Den 5. september samme år ble han valgt ut da langruta mellom New York og Chicago skulle startes opp. Denne turen tok 8,5 timer og hadde seks mellomlandinger inkludert én overnatting. Det var en stor hendelse i USA. Max, som ikke engang turte vedkjenne seg sitt opphav fra Strømsveien og Sotahjørnet, var blitt en helt i det store Amerika - og fikk sin fortjente hyllest av flere celebriteter i Grant Park i Chicago.

I februar 1919 giftet Max seg med Marie Thomas. Hun var sekretær for hans sjef ved det postkontoret hvor han ble ansatt rett før han fikk flygerjobben. Selv overfor henne fortalte ikke Max sin opprinnelige historie. Han fortalte riktignok at han var født i Oslo, men at han vokste opp i England.

Han fortalte om sin oppdiktede engelske far, og at han dro til sjøs som han. Faren skal senere ha blitt kaptein på en linjebåt og bodde i New York. Han fortalte også at han først ble amerikansk statsborger da han tjenestegjorde i den amerikanske hæren. 

Uforutsette landinger

Det ble mange flyturer på Max Miller etter langturen mellom New York og Chicago i september 1918.

Postrutene på østkysten hadde riktignok konkurranse fordi det på grunn av korte avstander gikk nesten like raskt å sende post med tog. Dessuten kunne flyene bare ta av i dagslys mens togene også gikk om natta. Det var dyrt å sende brev med fly - 16 cent sammenliknet med 2 cent for tog.

Forfatteren A.D. Jones har i sine bøker samlet utallige rapporter fra turene hans. Mange av dem forteller om så vel tekniske problemer som problemer med vær og værvarsling. Det ble feilnavigeringer og uforutsette landinger som kunne medføre ikke-planlagte overnattinger underveis. Overraskelsen var også stor da folk plutselig fikk besøk av Max med flyet sitt som tilfeldigvis landet på jordet deres.

I august i 1919 fant det sted et flystevne i Cleveland, Ohio. Der ble blant andre kona Marie - til tross for sin redsel for å fly - med på en tur. I etterkant syntes hun det var både bedre og tryggere enn å kjøre bil. Men når en leser gjennom Max sine egne rapporter, kan en undre seg over at han kom seg helskinnet fram. Mange av turene ble avbrutt av forskjellige grunner.

Den 11. august 1920 nektet han å fly fordi han mente at flyet var utrygt. Han ble også flyttet rundt til forskjellige steder der det var behov for han. Men det gikk galt til slutt. Den 1. september tok Max og hans mekaniker Gustav Reierson av fra New York til Cleveland med rundt 300 kg. post i 18 sekker. Ikke lenge etter avgang så tilskuere på landsbygda i New Jersey at noe var galt.

De hadde tydelig motortrøbbel. Max forsøkte å unngå tretoppene og mekanikeren kastet ut postsekker. Kort etter tok flyet bakken. De to rakk ikke å komme seg ut før flyet sto i flammer, og begge omkom. Rett sør for Morristown i New Jersey sluttet eventyret for vår unge villstyring og helt fra Strømsveien.

Et mysterium

Samme dag gikk det et telegram fra postmester Otto Praeger til Mrs. Louise Miller, Strømsveien 53, Christiania (Norway). I tillegg ga han instruks om at John Miller i New York, som angivelig skulle være hans far, skulle kontaktes. I denne instruksen ble det oppgitt riktig alder for Max, 27 år.

John Miller ble funnet, og det ble bekreftet at han ville stille som bårebærer i begravelsen. Hvem denne John Miller egentlig var, og at alderen til Max plutselig stemmer her, er faktisk en gåte. Hvorfor Max innbilte sin kone og andre at han hadde en far i New York er også et mysterium. Antakelig vil man aldri få svar på dette.

Max Miller ble gravlagt på familiegravstedet til svigerfaren James E. Thomas på Glenwood gravlund i Washington DC. Gravsteinen står der fortsatt.

Enken Marie fortsatte å skrive med svigermor Louise Møller på Vålerenga, men hun møtte aldri verken henne eller brødrene Odd og Ulf. Marie beskrev Max som høy og slank med krøllete, blondt hår. Han drakk ikke, men røkte sigaretter i ett sett.

Han likte hester, og da de bodde i College Park (Maryland) kunne han sitte utenfor huset og se på fugler fly i timevis. Hun har også sagt at hun aldri ble skikkelig kjent med han. Det er kanskje ikke så rart i og med at de kjente hverandre så kort tid - og at han var ute og fløy store deler av denne tida.

Artikkelen er bearbeidet ut fra Even Haugseths artikkel om Max Miller i «Mer gammelt enn nytt» - medlemsbladet til Vålerenga Historielag. Han har igjen funnet materiale i forfatteren A. D. Jones bøker om Max («MAX I didn't get to know him very well» og «Aerial Mail Service»), samt samtaler med Max sin niese Gerd Møller Eriksen, hennes niese Turid Møller Bricen og Max sin nevø Jim Miller Minnesota). Bildene er gjengitt med tillatelse fra Vålerenga Historielag.

Siste nytt i Nyheter

Ungdom kastet steiner og tente på bil

Politiet avviser at hendelsene i på Stovner og Vestli i helga er i forbindelse med gjengkriminalitet. De etterforsker nå flere forhold fra helga, blant annet skal ungdom ha kastet en tung stein ned fra en bro på Vestli og tent på bil og søppelkasser.

Ung gutt falt igjennom skoletak

En femten år gammel gutt falt igjennom skoletaket til Tiurleiken skole på Romsås søndag ettermiddag. Gutten ble fraktet til sykehus og tilstanden er fremdeles alvorlig.

 
Kan få slutt på utleie-haiene

På mandag skal Stortinget behandle saken om ny eierseksjonslov. Går det igjennom, kan det bety at både hyblifisering og utleie av leiligheter til hotellvirksomhet begrenses.

Kjemper for å dele bil på Rødtvet

Bell Batta Torheim i Grorud MDG ønsker at det kommer bildelingsplass på Rødtvet. Både hun og sjef for Bilkollektivet, Arne Lindelien, ønsker å utfordre byrådet i saken.

– Forandrer ikke på <BR>noe som fungerer

I januar i år fikk Radisson-hotellet på Alna ny direktør. For Lars Kristian Amundsen er planen å fortsette det gode arbeidet som har blitt gjort før han.