Folk trives på Stovner

Folk trives på Stovner

 

Bjørn Petterson har bodd på Stovner med kona Bjørg siden 1972. De er omringet av barn og barnebarn, og ville ikke bodd noe annet sted. Hva er det egentlig med dette stedet som gjør at over 80 prosent trives?

Bjørn Willy og Bjørg Petterson flyttet til Stovner fra høyblokka på Ammerud i 1972 sammen med barna Tom Willy, Anita Lill og Kristin. Da hadde de fått rekkehuset i Olaus Fjørtofts vei på loddtrekning. Senere ble barna voksne og flyttet ut. De dannet egne familier. Men det finnes en fellesnevner - alle bor i Stovner bydel.

- Vi trives godt på Stovner. Det er fint å ha hele familien så nærme. Jeg vokste opp på Majorstua, men kunne ikke tenke meg å flytte tilbake dit, smiler Bjørn Willy Petterson.

Bjørn er min morfar. Dette er min familie, og vi trives alle på Stovner. Ingen kan tenke seg å bo noe annet sted.

- Vi er nær marka, og det er flotte idrettsmuligheter her. Også har vi et godt forhold til naboene våre. Det er også et godt kulturmiljø, som for eksempel Rommen scene, understreker Anita Lill.

Nære relasjoner, kort avstand

Anita Lill er min mor. Hun bor i Fjellstuveien med mannen Trond og lillebroren min Martin (17). Han har bodd på Stovner hele livet. Jeg var med på flyttelasset da jeg var veldig liten. Ti minutter unna bor tante Kristin og onkel Jardar med sønnen Marius (21) og datteren Cecilie (17). I Tangerudbakken bor onkel Tom med kona Birgit og sønnene Christian (16) og Andreas (20).

Nå har Kristin og Jardar invitert til familiebursdag for Marius som fyller 21 år.

- Det er flott å ha familien nær, sier Kristin.

Det har alltid vært kort vei til familiesammenkomster. Og stedet kjenner vi så godt som vår egen bukselomme.

To undersøkelser om bydelen

I forbindelse med Områdeløft Stovner sentrum har bydelen bestilt mer kunnskap om befolkningen som bor i denne mye omtalte delen av Groruddalen.

Olav Elgvin, John Rogstad og Sarah Fossen Sinnathamby fra Fafo tok tak i det kvalitative, mens Linn Synnøve Skutlaberg og Hege Hellvik fra Rambøll Management Consulting kastet seg over det kvantitative.

- Bydelen har kommet med spesifikke ting de ønsker å innhente mer kunnskap om, og vi har utarbeidet to forskjellige undersøkelser, forteller Hege Hellvik.

Hellvik og Linn Synnøve Skutlaberg har ringt til 400 beboere i Bydel Stovner.

- Det gikk faktisk overraskende bra. Folk var villige til å svare, og vi fikk gode resultater, forteller hun.

Marka og offentlig kommunikasjon

Den generelle konklusjonen fra begge parter er at folk trives på Stovner. Fire av fem trives. Men hva er det egentlig med stedet som gjør at så mange mennesker liker seg der?

- Det er særlig to kvaliteter som trekkes fram i vår undersøkelse. Det er grøntområder og avstanden til Oslo sentrum, forteller Hege Hellvik.

Og grøntområdene vet folk å benytte seg av. Spesielt marka, og skogsområdene. I Fafos undersøkelse beskriver en frivillig Liastua slik: «Se på den hytta, a. Den ble bygget bare på dugnad. Alt på dugnad. Den drives på dugnad. Hadde noe slikt vært mulig i dag? Tror jeg ikke. Jeg skal si deg noe, at denne hytta er liksom Stovner slik det var før...».  

- Jeg husker at vi gikk mye på ski til Liastua og Gjelleråsen da vi var små. Det gjør vi ennå. Men da vi var små, var det hoppbakke ved Liastua. Der hoppa jeg på jetski, ler Tom.

Ungdommen er fargeblind

Forholdene mellom menneskene i bydelen er også belyst. I den kvalitative undersøkelsen til Fafo kommer det fram at ungdom på Stovner ikke bryr seg om hudfarge. Det kommer også fram at den voksne generasjonen er mer bekymret for innvandring og dårlige norskkunnskaper, mens ungdommen kalles fargeblinde.

- Vi tenker ikke over at en venn har en annen hudfarge. Vi er venner, og så lenge vi har samme interesser, betyr det ingenting, sier Cecilie.

«Fargeblindhet: Ungdom på Stovner ser i motsetning til foreldregenerasjonen ut til å bry seg lite om hudfarge og etnisk bakgrunn. Etnisk norske som vokser opp i området, virker i hovedsak å trives» står det i undersøkelsen.

- Stovner har så klart utviklet seg siden vi flyttet hit. Vi er heldige som har et så flerkulturelt og mangfoldig miljø, forteller Tom.

Endte opp på Stovner

Tom Willy, Anita Lill og Kristin har alle vært på visninger andre steder, og bodd andre steder. Men de endte opp på Stovner. Barna har også gått i samme barnehage og flere på samme skole.

- Hele familien har blant annet vært medlem av Groruddalen golfklubb. Barna har holdt på med flere idretter, og det er så mye å finne på her. Det er mye å velge mellom, sier Anita Lill.

Kristin påpeker også at flere av hennes egne klassekamerater fra Stovner har flyttet tilbake med sine familier.

- Jeg har fortsatt venner i nærheten som jeg gikk på skole med.

«En stor andel ser for seg å bli boende i mange år fremover, de synes det er et godt sted å vokse opp» står det i Rambølls undersøkelse.  Innbyggere mellom 20 og 29 år er positive til Stovner som oppvekststed. Kun én av fem føler seg utrygg i bydelen.

Grunnlag for historie

Skutlaberg mener undersøkelsene kan balansere som motvekt til undersøkelser gjort i Oslo som helhet.

- Noe har blitt oppfattet som negativt, at det er få som svarer på slike undersøkelser i bydelen. Vi mener denne undersøkelsen kan være med på å tegne et godt bilde av bydelen, og vi har som mål å gi bydelsadministrasjonen konkret informasjon, forteller hun.

- Undersøkelsen gir et kunnskapsgrunnlag til å fortelle en historie om Stovner. Den gir rom for videre omdømmebygging, legger Skutlaberg til.

Men det finnes alltid rom for forbedring. De ungdommene som ikke er med på faste aktiviteter, trives dårligere. De som kun har Stovner senter å henge på, eller t-banestasjonen.

- De aktive trives, mens bydelen kan ta tak i de som ikke har så mange fritidssysler, forteller Skutlaberg.

Rom for forbedring

Selv om Tom Willy, Anita Lill og Kristin trives, er det flere ting de savner i sin elskede bydel.

- En svømmehall. Det har vi kjempet for i alle år, ler Tom.

- Ja, og kanskje en kino eller en kafé. Vi skulle gjerne sett at det kom en restaurant eller to utenfor sentret, legger Anita Lill til.

Stovner sentrum har god tilgang på offentlig kommunikasjon og varehandel. I Rambølls undersøkelse kommer det fram at Stovner senter er en viktig møteplass. 94 prosent oppgir at de benytter seg av sentret ofte, eller av og til. Fafo kommer fram til samme konklusjon.

Det hersker ingen tvil om at Stovner senter er en populær møteplass. Ta en tur til Stovners knutepunkt. Gå litt forbi butikkene. Se på menneskene. Kjenn på inntrykkene. Det er kanskje ikke så rart at folk trives i den mye omtalte bydelen med det store mangfoldet:

«Det første og mest åpenbare er at sentret fungerer som et handlesenter, der befolkningen går for å kjøpe det de trenger. Videre fungerer det som et sted å henge, der både unge og gamle fra ulike grupper møter kjente, eller der man bare beveger seg gjennom for å se på livet».

Siste nytt i Nyheter

Ny turvei med <BR>bekk og belysning

Det blir ny bekk, turvei og belysning på Rommensletta. Første tak med gravemaskinen er allerede tatt – og alt skal stå klart til høsten 2017. Hovedmålet er å rense overvannet som siver inn til søppelfyllingen under sletta.

36 nye leiligheter <BR>der det før var butikk

Planene for Lavrans vei 1B er å rive bygget til den tidligere nærbutikken i Smalvollskogens borettslag og erstatte den med en boligblokk.

 
Vurderer beboerparkering i Bjerke bydel

Bydel Bjerke har tatt opp beboerparkering som et aktuelt tiltak mot villparkering.

– Kommer ikke til <BR>huset på prærien

De første 56 boligene av totalt 800 OBOS-leiligheter på Vollebekk hadde salgsstart tirsdag 25. april.

Pusser opp kjøkkenet

Nestemann ut som får tildelt IKEA nabofond er Furuset Fotball IF og deres møteplass på Furuset stadion. I ni år har de søkt om midler til oppussing av oppholdsrommet sitt. Nå skal drømmen gå i oppfyllelse.