Fra hønse-bygd til bydel

Fra hønse-bygd til bydel

 

For over 80 år siden var det ikke det arkitektoniske ved boligblokker som skapte hete samfunnsdebatter, men på hvilken måte man begynte å bygge en større by.

I 1970 sto de 16 første Romsås-blokkene ferdig. Det ble begynnelsen på et helt nytt sentrum i «granskauen». Utbyggingen var basert på kommunens reguleringsplan fra 1950, som slo fast at det må drives byutvikling i mindre knutepunkter. Her skulle man lage mindre lokalsentre, for så å binde det hele sammen ved hjelp av infrastruktur - som etter hvert ble t-banen.

Kunsthistoriker Anne-Kristine Kronborg har i boka «100 borettslag 1929-2013» plukket ut hundre bebyggelser utført av OBOS i løpet av denne 84-årsperioden. Romsås er ett av de utvalgte stedene.

- Romsås ble bygd av et trekløver som besto av Oslo kommune, som hadde tomtene, Husbanken som var datidens viktigste verktøy for å finansiere, og OBOS som bygde.

Det oppsto rabalder flere steder i dalen, men ikke på grunn av misnøye med arkitekturen.

- Det var denne typen å bygge by på som ble diskutert på den tida. Man bygde et helt nytt lokalsamfunn fra bunnen av, og de som skulle bo der kunne ikke være delaktig i utviklingen i det hele tatt, forklarer Kronborg.

Ammerud var et av disse stedene. Stedet særpreges av bananblokka, selv om denne bygningen kanskje ikke har fått den oppmerksomheten som er fortjent.

- Bananblokka er et flott stykke arkitektur tegnet av Håkon Mjelva. Tilbake på 60- og 70-tallet var han med på å sette arkitektur på dagsordenen.

- Uansett hvor man står, så forsvinner en bit av den blokka ut av synsfeltet. Det synes jeg er så elegant. Den er som en UFO som har landet i skogen, fortsetter Kronborg.

Det kokte da Tveita-blokkene skulle bygges, og det var på grunn av det arkitektoniske.

- Man trengte så sårt nye boliger, og på Tveita hadde man et platå som etter planen skulle romme så og så mange boliger. Og man ville ha en blanding av lav og høy bebyggelse.

Tveita-blokkene var i utgangspunktet tegnet opp mye høyere og tettere.

- Naboene i villaene oppe ved Hellerud protesterte. De så for seg at all utsikt og sol ville forsvinne. Til slutt kom man fram til et kompromiss, som er dagens høyde og avstand. Til gjengjeld ble blokkene litt tykkere enn det som opprinnelig var planlagt, opplyser Kronborg.

- I dag er det befolkningsvekst i Oslo. Hvordan vil boligutviklingen se ut?

- Bor man i en storby, må man tillate at det blir både høyt og tett. Vi har muligheter for å fortette byen, uten at det skal gå utover markagrensa, svarer Kronborg.

Kalbakken var det første stedet OBOS bygde ut i Groruddalen. Dette startet etter krigen da Aker og Oslo ble slått sammen, nærmere bestemt i 1948.

- Før denne tiden var det bare den gamle bykjernen som var aktuell å bygge ut. Men så kom altså Kalbakken med de første småhusene i 1948, og da spredde det seg i rekordfart utover resten av Groruddalen, forteller Kronborg.

Selv om boligutbygging sto øverst på agendaen til politikerne, var det ikke konfliktløst å skulle bygge på gamle eiendommer som hadde vært gårder med egen «sjel».

- Gamle gårder ble ekspropriert av kommunen veldig kjapt. Den prosessen gikk ikke smertefritt for seg. Mange tenkte at dette er livsverket til familien min, og så skal de bygge boliger her. På Ammerud fikk man de store blokkene med kuer og hester vegg i vegg.

  • Kronborg har fått hjelp av den svenske fotografen Ivan Brody til å ta bilder, og boka er gitt ut av OBOS Press.

Siste nytt i Nyheter

Blir et pilotsykehjem

Flytteprosessen fra Lindeberg sykehjem er over. Beboere og ansatte er på plass i Ellingsrudhjemmet - som etter flere år og kamper har blitt et heldigitalt sykehjem med store rom for beboerne.

Tradisjonsrik frokost 1. mai

Bjerke SV inviterer nok en gang til frokost på arbeidernes dag førstkommende mandag.

 
Vil ha kasino på Bjerkebanen

Bjerke Frp har besluttet å ta med bygging av kasino på Bjerke travbane i sitt lokalpartiprogram, selv om det pr. i dag er ulovlig.

Oslo kommune kjøper opp Hafslund

Oslo kommune har kjøpt Hafslunds strømnett og kraftproduksjon. Raymond Johansen (Ap) kaller det for den største krafttransaksjonen gjennomført i Norge noensinne.

Ny turvei med <BR>bekk og belysning

Det blir ny bekk, turvei og belysning på Rommensletta. Første tak med gravemaskinen er allerede tatt – og alt skal stå klart til høsten 2017. Hovedmålet er å rense overvannet som siver inn til søppelfyllingen under sletta.