I fjor besluttet Alna bydelsutvalg å ha et såkalt måltall på 395 sykehjemsplasser i bydelen. Tallene fra 2014 viser at de i gjennomsnitt har brukt cirka 405 plasser.
Under budsjettmøtet tirsdag besluttet bydelsutvalget å senke måltallet til 385 plasser i 2015.– Det er helt urealistisk å redusere antallet sykehjemsplasser. Vi har allerede brukt for mange i år og da forstår jeg ikke hvorfor vi skal redusere enda mer, sier Nils-Petter Komerud, Frps gruppeleder.
Frp foreslo å øke potten til sykehjem med 5,4 millioner kroner. I stedet blir det altså et kutt. Årsaken til dette er at byrådet har tvunget Alna bydel til å kutte budsjettet med over 100 millioner de siste fire årene. Nå går de inn i en tøff omstilling.
Bydelsutvalget har vedtatt å opprette tre stillinger som skal jobbe med hverdagsrehabilitering. Målet er å gjøre eldre selvhjulpne og på den måten utsette behovet for sykehjemsplass.
– Risikabelt budsjett
Bydelsutvalget er klokkeklare på at alle som har behov for sykehjemsplass, skal få det. Lederen i Eldrerådet, Kari Fagernæs Pedersen, er skeptisk.
– Jeg håper virkelig at det ikke blir vanskeligere å få sykehjemsplass. I verste fall blir inntakskriteriene enda strengere, men det går nesten ikke, for de er allerede veldig strenge.
– Helsa til folk som kommer på sykehjem er allerede veldig dårlig. Nåløyet må ikke bli trangere, sier hun.
Etter budsjettforliket i bystyret får Alna 7,2 millioner mer enn først forespeilet. I 2015-budsjettet settes det av en «buffer» på 10 millioner i tilfelle sykehjemsbudsjettet sprekker. I tillegg har bydelen cirka 14 millioner i frie midler i 2015.
– Dette er et budsjett med en vesentlig risiko: Om vi ikke lykkes med hverdagsrehabiliteringen, så må jeg komme tilbake til bydelsutvalget med nye tall ganske raskt. Å ha med seg en solid buffer er viktig for ikke å komme i en vanskelig situasjon, sier bydelsdirektør Tore Olsen Pran.
Skal ha oversikt
Pedersen i Eldrerådet sier at eldre flest ønsker å bo lenger hjemme, men hun tviler på at effektene av hverdagsrehabilitering vil komme over natta.
– Jeg tror det er lite sannsynlig at behovet for sykehjemsplasser blir kraftig redusert på så kort sikt. Hverdagsrehabilitering er bra, men jeg tror ikke at politikerne er realistiske nok, sier hun.
Bydelsutvalget vil motta tall på antall søkere, antall bevilgede plasser og antall avslag for å se hvordan politikken deres påvirker tildelingen av sykehjemsplasser.
– Antall personer i aldersgruppen som trenger sykehjemplass vil gå noe ned, så vi tror at dette skal gå bra. Men det er en risiko og et utfordrende budsjett. Vi vet ikke hvordan satsingen på hverdagsrehabilitering vil slå ut. Derfor er det bra at vi har en buffer i bakhånd, sier bydelsutvalgets leder Knut Røli (Ap).
Garanterer plass
Røli tror ikke at et lavere måltall vil gjøre det vanskeligere å få plass på sykehjem.
– Nei, jeg tror ikke det.
– Vi får tilbakemeldinger fra hjemmetjenesten som sier at mange eldre kunne bodd lenger hjemme om de fikk litt bedre oppfølging. Dessuten viser «all forskning» at eldre vil bo hjemme så lenge de kan, og det skal de få anledning til, sier Røli.
Høyres gruppeleder, Børge Ingvaldsen, sier han tror det vil ta ett til fem år før resultatene av hverdagsrehabilitering blir merkbare.
– Vi er klare og tydelige på at alle som har behov, skal få sykehjemsplass. Måltallet på 385 er kun en prognose vi jobber etter, sier Ingvaldsen.
– Tror du nåløyet for å få sykehjemsplass blir trangere?
– Nei. Jeg kan forsikre befolkningen i Alna bydel om at det ikke vil skje.
Les alt om Alna-budsjettet i vår E-avis.
