Historien bak småhusene på Romsås

Historien bak småhusene på Romsås

 

Det var Rød Valgallianses gruppe i Romsås bydelsutvalg som først fremmet forslaget om å bygge rekkehus i Ravnkollbakken. Daværende representant Pål Ravnsborg-Gjertsen står fortsatt ved at området trenger en mer variert bebyggelse.

Tekst:

Publisert:

Gjennom 90-tallet hadde RV én representant i bydelsutvalget på Romsås. Bydelen ble på begynnelsen av 2000-tallet slått sammen med Grorud bydel. Først satt Per Salvesen i bydelsutvalget. Han er naturekspert og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Salvesen drev med undersøkelser i områdene Rommen og Bånkallåsen for å kartlegge naturverdiene rundt Romsås. Salvesen slo fast at Bånkallåsen, som er i byggesonen, var et meget artsrikt område som blant annet består av myr, artsrik flora, vinterbeite for rådyr og blodstorknebb.

Etter Salvesen tok arkitekt Pål Ravnsborg-Gjertsen over som RVs representant i bydelsutvalget. På 90-tallet diskuterte lokalpolitikerne muligheten for å bygge småhus i Ravnkollen, som ligger innenfor markagrensa.

-  Med bakgrunn i rapporten fra Salvesen ønsket vi å utføre et makeskifte som gikk ut på at Bånkallåsen ble overført til marka, mens vi ønsket å regulere Ravnkollen innenfor byggesonen. Bydelsutvalget var enig med en klar forutsetning om et makeskifte, forteller Pål Ravnsborg-Gjertsen til Akers Avis Groruddalen.

 

Het debatt

Han var mannen, som sammen med Høyre-damenen Brigitte Chauvin og Tove Lagerquist, fremmet forslaget om makeskifte og småhusbebyggelse.

- Dette ble snakket om på store deler av 90-tallet, men skjøt for alvor fart da Plan- og bygningsetaten begynte å jobbe med kommunedelplanen for Rommen og Bånkall-området der også Romsås lå inne, forteller Ravnsborg-Gjertsen, som er utdannet arkitekt.

Til høsten kommer en ny kommunedelplan for Oslo. Byrådet med Høyres Bård Folke Fredriksen og Arbeiderpartiet med Romsås-beboer Anders Røberg-Larsen i spissen ønsker å bygge småhus i Ravnkollen. Markavenner har engasjert seg sterkt i saken - det samme har Rødt og SV. Partiene ønsker ikke boliger på den idylliske skrenten fordi de ønsker å bevare naturområdene.

 

Fortsatt ja

På slutten av 90-tallet ble det avholdt folkemøter om småhus-planene. Ravnsborg-Gjertsen husker at det var en unison positivitet rundt planene. Han mener fortsatt at Romsås trenger rekkehus.

-  Argumentasjonen vår var enkel: Mange familier flyttet fra Romsås fordi de ønsket seg større plass og et rekkehus på bakkeplan. Folk trivdes, men området kunne ikke tilby de rette boligene, noe som førte til at folk dro sin vei. Med Salvesens rapport i hånd mente vi et makeskifte var det som skulle til for å få småhus her, sier han.

Plan- og bygningsetaten skisserte 200 rekkehus i Ravnkollben. Ravnsborg-Gjertsen synes det er langt mer hensiktsmessig å bygge der enn i Bånkallåsen.

-  Det er slett ikke umulig å bygge i en kupert åsside, men det vil gi mye større utfordringer fordi det er bratt, man må lage veier, og dessuten finnes det verken vann, avløp eller annen nødvendig infrastruktur. Et annet motargument er naturverdiene, sier han.

 

Kun Ravnkollen

I Anders Røberg-Larsens moderniserte forslag har han tegnet inn småhus i skogen som går midt på Romsås, fra sentret og opp til Svarttjern. Dette er friområder som ikke ligger i byggesonen, og Ravnsborg-Gjertsen synes det er et dårlig forslag.

-  Vi ønsket kun småhus i Ravnkollen. Å bygge i den indre delen av Romsås er helt i strid med idégrunnlaget bak Romsås. Tanken var å ha boliger og friområder i midten og en ringvei rundt. Så fort man begynner med ytterligere utbygging forsvinner mye av tanken bak Romsås. Dette forslaget ville neppe fått støtte i bydelsutvalget på 90-tallet, sier han.

Han påpeker også at det aldri var snakk om å ødelegge turområdene i Ravnkollen.

- I våre planer skulle utsiktspunktene, stiene og turområdene bevares. Rekkehus-området skulle også være bilfritt, avslutter Ravnsborg-Gjertsen.

 

Mener folk er positive

Anders Røberg-Larsen opplever at det fortsatt er bred enighet om småhus-planene om småhus-planene på Romsås. Han bor selv på Romsås og representerer Arbeiderpartiet i bystyret. Han har fremmet forslag om å bygge småhus. Selv om en beboeraksjon har mobilisert for å yte sin motstand mot planene, opplever han at mange også er positive.

-  I gamle Romsås bydelsutvalg var man enig, og det tror jeg de fleste fortsatt er. Før områdeløftet på Romsås ble 700 beboere intervjuet og et stort flertall sa at de ønsket seg en mer variert bebyggelse, sier Røberg-Larsen.

Han opplever at argumentene på 90-tallet er de samme som i dag.

-  Folk flytter fordi de ønsker seg bedre plass og kanskje litt gress under tærne. Vi vil gjerne at de som trives på Romsås skal fortsette å bo her.

Røberg-Larsen understreker at den foreslåtte utbyggingen i den indre skogen på Romsås er helt fersk, men han ønsker en diskusjon om saken.

Rødt Grorud med Ben Borgen i spissen har engasjert seg sterkt mot utbyggingen. Paradoksalt nok var det RV som tok initiativ til planene. Forslaget var i sin tid også programfestet i RV.

-  Markaloven trådte i kraft i 2009 og det har naturlig nok endret situasjonen, noe som gjør at vi stiller oss negative til utbygging i marka på Romsås. Rødts generelle synspunkt er at markagrensa er hellig.

- Dessuten er Ravnkollen et spesielt populært turområde. Vi mener Romsås er et fantastisk boligområde som ikke trenger ny bebyggelse.

Siste nytt i Nyheter

36 nye leiligheter <BR>der det før var butikk

Planene for Lavrans vei 1B er å rive bygget til den tidligere nærbutikken i Smalvollskogens borettslag og erstatte den med en boligblokk.

Vurderer beboerparkering i Bjerke bydel

Bydel Bjerke har tatt opp beboerparkering som et aktuelt tiltak mot villparkering. Stovner og Alna har allerede vedtatt det. I tillegg mangler bydelen nesten hundre barnehageplasser.

 
– Kommer ikke til <BR>huset på prærien

De første 56 boligene av totalt 800 OBOS-leiligheter på Vollebekk hadde salgsstart tirsdag 25. april.

Ny turvei med <BR>bekk og belysning

Det blir ny bekk, turvei og belysning på Rommensletta.

Pusser opp kjøkkenet

Nestemann ut som får tildelt IKEA nabofond er Furuset Fotball IF og deres møteplass på Furuset stadion. I ni år har de søkt om midler til oppussing av oppholdsrommet sitt. Nå skal drømmen gå i oppfyllelse.