Ser vi på landene som er lokalisert tett inntil begge sider av ekvator, er situasjonen en annen. Her finnes det i dag store konflikter på grunn av religiøse, politiske og sosiale uenigheter.
Zoomer vi inn på norgeskartet og Oslo, har vi lokalisert landets mest klassedelte by. Peiler vi oss videre opp mot den nordøstlige delen av hovedstaden finner vi Stovner - et sted de nasjonale mediene ofte beskriver som en «bydel med utfordringer»: en bydel med lavere levealder enn mange andre Oslo-bydeler, en bydel som nærmer seg et innbyggerskifte hvor snart over halvparten har ikke-etnisk norsk bakgrunn, en bydel som fikk et negativt rykte etter den mye omtalte Stovner-rapporten. Betyr dette at Stovner også er et sted med god grobunn for fremtidige konflikter? Nei.
I helgen var det Midgardsfest på Nedre Fossum gård med Åsmund Gylder fra One People som initiativtaker. Målet med festen er at mennesker med ulik bakgrunn møtes med respekt og nysgjerrighet for hverandres forskjellighet. I dagens avis sier Gylder at Midgardsfest ikke handler om å glemme Norges egen kulturhistorie i møtet med andre sterke kulturer, men at det er «langt mer spennende å møtes i det vi deler enn å separeres av det vi ikke forstår». En smeltedigel av forskjeller betyr altså ikke nødvendigvis at det skaper konflikter, så lenge man møter hverandre med gjensidig respekt og et åpent sinn.
Åsmund Gylder mener det er vanskelig å få skeptiske nordmenn til å bli med på Midgardsfests grunntanke. Drar vi det litt lengre kan vi jo også spørre hvorfor vi her i Groruddalen må bruke midler fra Groruddals-satsingen på «omdømmebygging». Hvem er det egentlig vi bygger en bedre dal for? De nasjonale mediene, vestkanten eller oss selv?
Mon tro hvordan dalstrøket hadde sett ut dersom alle midlene hadde gått til bygging av idrettshaller, kulturhus, gratis kjernetid, nedgradering av trafik-kerte veier og alt annet som gagner dalens beboere - fremfor å lære innvandrerkvinner å vanne blomster...
