I mai måned vaier det norske flagget

I mai måned vaier det norske flagget

 

...og flaggstangfestet er av Grorudgranitt.

Skrevet av: Bjørn H. Syversen

I vårmåneden mai bruker groruddøler og andre nordmenn nasjonalsymbolet sitt mye.

Når det norske flagget for eksempel er heist til festdagen 17. mai og vaier i vårsolen mens bjørketrærne er i ferd med å få løvprakten på plass, er det få nordmenn som ikke kjenner nasjonalfølelsen sitre, eller kanskje til og med svulme, i kroppen. Alle flaggstenger i hele kongeriket, både de som står på bakken og de som er verandamontert, har rødt, hvitt og blått i toppen. Denne dagen kjenner vi at vi er nordmenn. I dag skal jeg fortelle om hvordan flagget vårt har utviklet seg og hvorfor det er som det er. I tillegg får du lese om en spesiell gjenstand som Groruddalen Historielag har fått i gave, og som de ønsker å plassere i sitt rette element.

I antikken og middelalderen var det slett ikke vanlig at land hadde egne nasjonalflagg. Det var derimot herskere og stormenn som hadde sine flagg, og kongens flagg var det som hans krigsfolk skulle samle seg rundt. Det er vanskelig å finne ut helt sikkert hva som var det tidligste norske flagget. Det er kjent at  Olav den hellige (1015-1028) brukte et hvitt merke med en slange i. Inge Krokrygg (1136-1161) brukte en rød  løve på gyllen duk, og Sverre Sigurdsson (1177-1202) brukte en  ørn i gull og rødt. Eirik Magnusson førte som våpen, fra 1280, en gulløve med krone og øks på rød bunn. Det ble antagelig brukt av senere norske konger og ble etter hvert også brukt som skips- og festningsflagg. Innholdsmessig er det identisk med  kongeflagget som brukes i dag. Løvebanneret vaiet blant annet over  Akershus festning så sent som i 1698. I 1641 ble  den norske løve plassert i fanene til alle norske regimenter. Løvebanneret ble gradvis faset ut på 1600- og 1700-tallet.

På 1500-tallet ble det vanlig at skip i internasjonal fart brukte hjemlandets flagg for å signalisere hvor de kom fra, men befalingen om at Danmarks flagg, Dannebrog, skulle være det eneste lovlige handelsflagget kom ikke før i 1748. På grunn av unionen med  Danmark brukte Norge  Dannebrog på skip og festninger fra og med 1600-tallet. I  1814 innførte den selvstendige norske stat  riksvåpenets løve i øvre venstre felt av det danske flagget. I 1815, etter at unionen med Sverige var et faktum, ble det innført et svensk-norsk stats- og orlogsflagg for begge riker. Det var Sveriges flagg med et hvitt kryss på rød bunn i det øvre feltet nærmest stangen. I 1818 fikk unionsrikene også et handelsflagg etter samme mønster, men rettskåret. Det ble brukt i fjerne farvann (sør for Kapp Finisterre) til beskyttelse mot nordafrikanske pirater, som mottok frikjøpspenger fra Sverige. Norske skip kunne også velge å seile under det rene svenske flagget i fjerne farvann.

I 1821 fremla stortingsmann Frederik Meltzer et flaggforslag for Stortinget. Meltzer tok inn elementer fra både det danske og det svenske  flagget. Han brukte Danmarks røde og hvite farger med Sveriges blå lagt inn midt i korset, og han holdt seg til den   skandinaviske korsflaggtradisjonen. Fargekombinasjonen rødt-hvitt-blått videreførte samtidig en tradisjon fra flere  demokratiske staters flagg - det revolusjonære Frankrike, Storbritannia og Nederland.  Stortinget vedtok Meltzers flaggforslag, men kong  Karl Johan avslo å sanksjonere vedtaket som lov. I stedet ble flagget approbert ved kongelig resolusjon av 13. juli 1821. Det er dette norske flagget vi kjenner i dag. En ny kongelig resolusjon av 17. juli samme år bestemte at det nye trefargede flagget bare kunne brukes i nordlige farvann. Fra nå av måtte begge lands skip sør for Kapp Finisterre bruke det felles unionshandelsflagget av 1818, det svenske flagg med "norske" farger i øvre felt nærmest stangen. Etter at Frankrike i 1830 hadde erobret de nordafrikanske sjørøverstatene, i dag kjent som Marokko, Algerie, Tunisia og Libya, opphørte Sveriges betaling av løsepenger til piratene. Fra norsk politisk hold ble det derfor arbeidet for å få godkjent det norske flagg for bruk også i fjerne farvann. Den såkalte "Flaggets frigjøring" ble gjennomført i 1838. Siden orlogsflagget i henhold til den norske Grunnloven av 4. november 1814 skulle være et unionsflagg, ble orlogsflagget av 1815 fortsatt brukt av begge land.

Gjennom Karl Johans regjeringstid tiltok den norske misnøyen med et flaggsystem som markerte svensk overhøyhet i unionen. Etter forslag fra en felles svensk-norsk komité innførte Kong Oscar I i 1844 nye flagg som imøtekom de norske krav ved å markere full likestilling mellom rikene. Begge land fikk sine egne handels- og orlogsflagg, men med et felles unionsmerke. Merket kombinerte begge lands flaggfarger, likelig fordelt. Unionsmerket gikk blant folk i begge land under navnet Sildesalaten" fordi det minnet om en fargerik rett som var kjent fra begge lands frokostbord. Tilnavnet oppsto først i Sverige, hvor det var en viss motstand mot tapet av det rene svenske flagget. Unionsmerket ble derimot bedre mottatt i Norge, som omsider hadde fått symbolkravene oppfylt.

Økende motstand mot unionen gjorde etter hvert unionsmerket upopulært, og "det rene flagg" ble en merkesak for Venstre. Det ble vedtatt av Stortinget i 1892, 1895 og 1898, lovfestet uten kongelig sanksjon 10. desember 1898 og innført 15. desember 1899 for handels- og nasjonalflagget. Samtidig ble det innført et statsflagg for bruk på statens sivile bygninger, et rent norsk flagg med splitt og tunge. Det grunnlovsfestede orlogsflagget måtte beholde unionsmerket til unionsoppløsningen i 1905. Det rene orlogsflagget uten unionsmerke ble heist 9. juni 1905, like etter at unionen med Sverige var avsluttet. Det svenske flagget beholdt unionsmerket til utgangen av 1905.

Det er viktig å vise respekt for flagget. Det norske flagg skal ikke tråkkes på eller misbrukes på andre måter.  

Etter den flagghistoriske gjennomgangen ovenfor kan det kanskje være passende å avslutte med hvordan flaggreglementet foreskriver at utrangerte flagg skal behandles: Falmete og slitte flagg bør fornyes, da de ikke lenger er verdige som nasjonalsymbol. Hvis et flagg kasseres skal det sprettes opp i sømmene slik at fargene skilles. Fargene skal så, hver for seg, enten graves ned eller brennes.

Det er selvsagt viktig at flaggstengene er godt forankret i grunnen. De fleste fundamenteringer er utført i metall, men for noen år siden fikk historielaget et flaggstangfeste av Grorudgranitt i gave fra et medlem på Ammerud. Gaven har ligget lagret, men etter at kommunegårdene i Grorudveien 3 og 5 er restaurert har håpet våknet om at flaggstangfestet kunne få sin plass der. Det vil passe fint ved siden av Steinhoggermuseet i Grorudveien 3.  

Ha en god helg, og sving flagget ditt på Grunnlovsdagen!

 

Siste nytt i Nyheter

Ny næring på Hasle

Ny næring på Hasle

  • Næring

Hovedkontoret til COWI flytter fra Helsfyr til HasleLinje Næring som eies av Höegh Eiendom og AF Gruppen. Bygget er kjent for sin grønne drakt.

Salgsboom av boliger

Salgsboom av boliger

  • Boligbygging

Vi må tilbake til 80-tallet for å finne en tid som slår dagens høye salgsnivå. I takt med dette vokser boliggjelden. Derfor vil Finanstilsynet gjøre det vanskeligere å skaffe seg boliglån.

Lekkasjen på Grorud

Lekkasjen på Grorud

  • trafikk

Torsdag ettermiddag kræsjet en kranbil inni broa over Østre Aker vei ved Jernkroken. Det kuttet varmtvannet til nærmeste bygg.

 
Ekstrem forvandling

Villa Nyborg fra 1912 til 2016:

Ekstrem forvandling

  • Boligbygging

Et stort villahus og en romslig hage boltret seg over fem dekar i 1912. Hundre år etter ble 14 eneboliger i Høybråtenveien 52 solgt unna på samme tomt - på bare én dag.

Ser til Kuben for inspirasjon

Ser til Kuben for inspirasjon

  • Kuben

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) er opptatt av å gi Norge flere bein å stå på enn bare olje- og gassektoren. Derfor besøkte hun Kuben yrkesarena for å lære mer om teknologilinja.

Skviser ut spekulantene

Skviser ut spekulantene

  • Næring

Å investere i en bolig for den er ferdig bygd, for å enten selge den videre eller leie den ut, er et økende fenomen i Oslo. Nå har OBOS satt ned et forbud på praksisen.

 
Feide om strategisk plan

Feide om strategisk plan

  • Alna BU

Ap mener Høyre ikke setter seg godt nok inn i politikken når det kommer til en strategisk plan for Bydel Alna. Høyre kontrer med at Ap har et markeringsbehov.

Vil bygge 650 boliger

Karihaugen boligprosjekt:

Vil bygge 650 boliger

  • Boligbygging

Det var flere år siden aksjonær Esben Sondre Svalastog så potensialet for å bygge boliger i Karihaugveien 22. Nå har han et håp om å sette spaden i jorda allerede neste år.

En død person <BR>funnet på gangvei

En død person
funnet på gangvei

  • politi

Politiet fikk i dag tidlig melding om at en død person var funnet på gangstien mellom Økernveien og Økernhjemmet i Bjerke bydel.

 
Bydelen varsler bråk

Bydelen varsler bråk

  • Stovner bad

Bydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) i Bydel Stovner varsler at det kan bli bråk dersom det ikke skjer noe med Stovner bad snart.

Kritiserer trafikkanalyse

Kritiserer trafikkanalyse

  • trafikk

Omsorgsbygg vil føre opp ny barnehage i Rødtvetveien, men Sandås Vel mener selve trafikkanalysen fra 2014 er utdatert og en tragikomisk skrivebom.

Ber Melby om å ikke <BR>kaste stein i glasshus

Ber Melby om å ikke
kaste stein i glasshus

  • byrådet

Idrett- og kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) forteller at de som venter på noe godt ikke venter forgjeves – og synes det er frekt av Melby å være utålmodig nå.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!