I mai måned vaier det norske flagget

I mai måned vaier det norske flagget

 

...og flaggstangfestet er av Grorudgranitt.

Skrevet av:

Skrevet av: Bjørn H. Syversen

I vårmåneden mai bruker groruddøler og andre nordmenn nasjonalsymbolet sitt mye.

Når det norske flagget for eksempel er heist til festdagen 17. mai og vaier i vårsolen mens bjørketrærne er i ferd med å få løvprakten på plass, er det få nordmenn som ikke kjenner nasjonalfølelsen sitre, eller kanskje til og med svulme, i kroppen. Alle flaggstenger i hele kongeriket, både de som står på bakken og de som er verandamontert, har rødt, hvitt og blått i toppen. Denne dagen kjenner vi at vi er nordmenn. I dag skal jeg fortelle om hvordan flagget vårt har utviklet seg og hvorfor det er som det er. I tillegg får du lese om en spesiell gjenstand som Groruddalen Historielag har fått i gave, og som de ønsker å plassere i sitt rette element.

I antikken og middelalderen var det slett ikke vanlig at land hadde egne nasjonalflagg. Det var derimot herskere og stormenn som hadde sine flagg, og kongens flagg var det som hans krigsfolk skulle samle seg rundt. Det er vanskelig å finne ut helt sikkert hva som var det tidligste norske flagget. Det er kjent at  Olav den hellige (1015-1028) brukte et hvitt merke med en slange i. Inge Krokrygg (1136-1161) brukte en rød  løve på gyllen duk, og Sverre Sigurdsson (1177-1202) brukte en  ørn i gull og rødt. Eirik Magnusson førte som våpen, fra 1280, en gulløve med krone og øks på rød bunn. Det ble antagelig brukt av senere norske konger og ble etter hvert også brukt som skips- og festningsflagg. Innholdsmessig er det identisk med  kongeflagget som brukes i dag. Løvebanneret vaiet blant annet over  Akershus festning så sent som i 1698. I 1641 ble  den norske løve plassert i fanene til alle norske regimenter. Løvebanneret ble gradvis faset ut på 1600- og 1700-tallet.

På 1500-tallet ble det vanlig at skip i internasjonal fart brukte hjemlandets flagg for å signalisere hvor de kom fra, men befalingen om at Danmarks flagg, Dannebrog, skulle være det eneste lovlige handelsflagget kom ikke før i 1748. På grunn av unionen med  Danmark brukte Norge  Dannebrog på skip og festninger fra og med 1600-tallet. I  1814 innførte den selvstendige norske stat  riksvåpenets løve i øvre venstre felt av det danske flagget. I 1815, etter at unionen med Sverige var et faktum, ble det innført et svensk-norsk stats- og orlogsflagg for begge riker. Det var Sveriges flagg med et hvitt kryss på rød bunn i det øvre feltet nærmest stangen. I 1818 fikk unionsrikene også et handelsflagg etter samme mønster, men rettskåret. Det ble brukt i fjerne farvann (sør for Kapp Finisterre) til beskyttelse mot nordafrikanske pirater, som mottok frikjøpspenger fra Sverige. Norske skip kunne også velge å seile under det rene svenske flagget i fjerne farvann.

I 1821 fremla stortingsmann Frederik Meltzer et flaggforslag for Stortinget. Meltzer tok inn elementer fra både det danske og det svenske  flagget. Han brukte Danmarks røde og hvite farger med Sveriges blå lagt inn midt i korset, og han holdt seg til den   skandinaviske korsflaggtradisjonen. Fargekombinasjonen rødt-hvitt-blått videreførte samtidig en tradisjon fra flere  demokratiske staters flagg - det revolusjonære Frankrike, Storbritannia og Nederland.  Stortinget vedtok Meltzers flaggforslag, men kong  Karl Johan avslo å sanksjonere vedtaket som lov. I stedet ble flagget approbert ved kongelig resolusjon av 13. juli 1821. Det er dette norske flagget vi kjenner i dag. En ny kongelig resolusjon av 17. juli samme år bestemte at det nye trefargede flagget bare kunne brukes i nordlige farvann. Fra nå av måtte begge lands skip sør for Kapp Finisterre bruke det felles unionshandelsflagget av 1818, det svenske flagg med "norske" farger i øvre felt nærmest stangen. Etter at Frankrike i 1830 hadde erobret de nordafrikanske sjørøverstatene, i dag kjent som Marokko, Algerie, Tunisia og Libya, opphørte Sveriges betaling av løsepenger til piratene. Fra norsk politisk hold ble det derfor arbeidet for å få godkjent det norske flagg for bruk også i fjerne farvann. Den såkalte "Flaggets frigjøring" ble gjennomført i 1838. Siden orlogsflagget i henhold til den norske Grunnloven av 4. november 1814 skulle være et unionsflagg, ble orlogsflagget av 1815 fortsatt brukt av begge land.

Gjennom Karl Johans regjeringstid tiltok den norske misnøyen med et flaggsystem som markerte svensk overhøyhet i unionen. Etter forslag fra en felles svensk-norsk komité innførte Kong Oscar I i 1844 nye flagg som imøtekom de norske krav ved å markere full likestilling mellom rikene. Begge land fikk sine egne handels- og orlogsflagg, men med et felles unionsmerke. Merket kombinerte begge lands flaggfarger, likelig fordelt. Unionsmerket gikk blant folk i begge land under navnet Sildesalaten" fordi det minnet om en fargerik rett som var kjent fra begge lands frokostbord. Tilnavnet oppsto først i Sverige, hvor det var en viss motstand mot tapet av det rene svenske flagget. Unionsmerket ble derimot bedre mottatt i Norge, som omsider hadde fått symbolkravene oppfylt.

Økende motstand mot unionen gjorde etter hvert unionsmerket upopulært, og "det rene flagg" ble en merkesak for Venstre. Det ble vedtatt av Stortinget i 1892, 1895 og 1898, lovfestet uten kongelig sanksjon 10. desember 1898 og innført 15. desember 1899 for handels- og nasjonalflagget. Samtidig ble det innført et statsflagg for bruk på statens sivile bygninger, et rent norsk flagg med splitt og tunge. Det grunnlovsfestede orlogsflagget måtte beholde unionsmerket til unionsoppløsningen i 1905. Det rene orlogsflagget uten unionsmerke ble heist 9. juni 1905, like etter at unionen med Sverige var avsluttet. Det svenske flagget beholdt unionsmerket til utgangen av 1905.

Det er viktig å vise respekt for flagget. Det norske flagg skal ikke tråkkes på eller misbrukes på andre måter.  

Etter den flagghistoriske gjennomgangen ovenfor kan det kanskje være passende å avslutte med hvordan flaggreglementet foreskriver at utrangerte flagg skal behandles: Falmete og slitte flagg bør fornyes, da de ikke lenger er verdige som nasjonalsymbol. Hvis et flagg kasseres skal det sprettes opp i sømmene slik at fargene skilles. Fargene skal så, hver for seg, enten graves ned eller brennes.

Det er selvsagt viktig at flaggstengene er godt forankret i grunnen. De fleste fundamenteringer er utført i metall, men for noen år siden fikk historielaget et flaggstangfeste av Grorudgranitt i gave fra et medlem på Ammerud. Gaven har ligget lagret, men etter at kommunegårdene i Grorudveien 3 og 5 er restaurert har håpet våknet om at flaggstangfestet kunne få sin plass der. Det vil passe fint ved siden av Steinhoggermuseet i Grorudveien 3.  

Ha en god helg, og sving flagget ditt på Grunnlovsdagen!

 

Siste nytt i Nyheter

Groruddalens rolle<BR> i byutviklingen

Stor konferanse om Groruddals-satsing og boligbygging:

Groruddalens rolle
i byutviklingen

  • Boligbygging

På torsdag og fredag samles politikere og fagfolk til to konferanser om utviklingen i Groruddalen med vekt på Groruddals-satsingen og boligbygging. Målet er å markere dalens innflytelse fra 2007 og inn i fremtiden.

Glemmer ikke <BR>Alna ridesenter

Budsjettforhandling 2017:

Glemmer ikke
Alna ridesenter

  • Alna ridesenter

Frp velger å sette av én million kroner i sitt alternative budsjett til å nedbetale deler av Alna ridesenters lån og håper på bred politisk støtte. Budsjettet skal vedtas i dag.

Folkehelsebydelen

Folkehelsebydelen

  • politikk

Ved månedsskiftet la bydelsdirektør Øystein Eriksen Søreide frem budsjettforslaget for Bydel Grorud i 2017. Solid økonomisk styring de siste årene medfører ingen store overraskelser i budsjettet, der videreføring av satsingen på folkehelse er den store fellesnevneren.

 
Trenger din stemme

Skal sette ut ti benker:

Trenger din stemme

  • områdeløft

Programleder Ingvild Risnes for områdeløft Trosterud-Haugerud vil ha forslag til hvor ti benker i området kan plasseres. Områdeløftet har fått 400.000 kroner til strakstiltak.

Vil prøveselge på Furuset

Vil prøveselge på Furuset

  • Furuset

Boligvekstutvalget lanserte sin sluttrapport «Økt boligvekst i Oslo» med 59 ulike tiltak som skal øke takten i boligbyggingen. Et av dem er prøvesalg av tomter på Furuset.

Skapte bånd til Paris

Skapte bånd til Paris

  • Grorudungdom

Siden 2009 har ungdom i Bydel Grorud jobbet med dialogarbeid. Nå har de innledet et samarbeid med Nansens fredssenter og den norske ambassaden i Paris.

 
- Vi kan ikke <BR>miste Bydelsrusken

- Vi kan ikke
miste Bydelsrusken

  • Bydelsrusken

Næringsbyråd Geir Lippestad (Ap) vil styrke tilbud som Bydelsrusken fremover. Sammen med finansbyråd Robert Steen (Ap) og Rusken-general Jan Hauger tok han turen til Alna for å få inspirasjon.

Undervarme skal <BR>minske forskjeller

Ny kunstgressbane på Kalbakken:

Undervarme skal
minske forskjeller

  • Kunstgress

Byrådet og Obos vil utjevne en skjev fordeling av kunstgressbaner med undervarme i Oslo. Derfor foreslås det å bygge ny bane på Kalbakken - som klubbene kan dele på.

- Prosessen har stoppet opp

- Prosessen har stoppet opp

Statens vegvesen regulerer ny gang- og sykkelbro mellom Ulven-Teisen. Nå stikker ulike offentlige etater kjepper i hjulene for hverandre, noe FAU-leder Attia Mirza Mehmood og Tore Syvert Haga (SV) reagerer på.

 
Kan toppe stortingslista

SV-topp flytter til Veitvet:

Kan toppe stortingslista

  • SV

I morgen blir det kampvotering om plass på SVs stortingsliste 2017 - og flere groruddøler har en sjanse. Toppkandidat Kari Elisabeth Kaski har nettopp kjøpt hus på Veitvet.

Vil legge ned <BR>Kulturhuset Påbanen

Vil legge ned
Kulturhuset Påbanen

  • bydel bjerke

Bydelsdirektør Kari-Anne Mathisen har behandlet sitt siste budsjett for Bydel Bjerke. Bydelen står overfor store kutt - og et av forslagene er å legge ned tilbudet til Kulturhuset Påbanen.

Åpnet Jesperudjordet

Åpnet Jesperudjordet

– en møteplass for alle

På torsdag åpnet Jesperudjordet som skal være for alle. Beboerne har vært med på å bestemme hvordan det skal se ut og nå er det dem som skal bruke det.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!