I mai måned vaier det norske flagget

I mai måned vaier det norske flagget

 

...og flaggstangfestet er av Grorudgranitt.

Skrevet av: Bjørn H. Syversen

I vårmåneden mai bruker groruddøler og andre nordmenn nasjonalsymbolet sitt mye.

Når det norske flagget for eksempel er heist til festdagen 17. mai og vaier i vårsolen mens bjørketrærne er i ferd med å få løvprakten på plass, er det få nordmenn som ikke kjenner nasjonalfølelsen sitre, eller kanskje til og med svulme, i kroppen. Alle flaggstenger i hele kongeriket, både de som står på bakken og de som er verandamontert, har rødt, hvitt og blått i toppen. Denne dagen kjenner vi at vi er nordmenn. I dag skal jeg fortelle om hvordan flagget vårt har utviklet seg og hvorfor det er som det er. I tillegg får du lese om en spesiell gjenstand som Groruddalen Historielag har fått i gave, og som de ønsker å plassere i sitt rette element.

I antikken og middelalderen var det slett ikke vanlig at land hadde egne nasjonalflagg. Det var derimot herskere og stormenn som hadde sine flagg, og kongens flagg var det som hans krigsfolk skulle samle seg rundt. Det er vanskelig å finne ut helt sikkert hva som var det tidligste norske flagget. Det er kjent at  Olav den hellige (1015-1028) brukte et hvitt merke med en slange i. Inge Krokrygg (1136-1161) brukte en rød  løve på gyllen duk, og Sverre Sigurdsson (1177-1202) brukte en  ørn i gull og rødt. Eirik Magnusson førte som våpen, fra 1280, en gulløve med krone og øks på rød bunn. Det ble antagelig brukt av senere norske konger og ble etter hvert også brukt som skips- og festningsflagg. Innholdsmessig er det identisk med  kongeflagget som brukes i dag. Løvebanneret vaiet blant annet over  Akershus festning så sent som i 1698. I 1641 ble  den norske løve plassert i fanene til alle norske regimenter. Løvebanneret ble gradvis faset ut på 1600- og 1700-tallet.

På 1500-tallet ble det vanlig at skip i internasjonal fart brukte hjemlandets flagg for å signalisere hvor de kom fra, men befalingen om at Danmarks flagg, Dannebrog, skulle være det eneste lovlige handelsflagget kom ikke før i 1748. På grunn av unionen med  Danmark brukte Norge  Dannebrog på skip og festninger fra og med 1600-tallet. I  1814 innførte den selvstendige norske stat  riksvåpenets løve i øvre venstre felt av det danske flagget. I 1815, etter at unionen med Sverige var et faktum, ble det innført et svensk-norsk stats- og orlogsflagg for begge riker. Det var Sveriges flagg med et hvitt kryss på rød bunn i det øvre feltet nærmest stangen. I 1818 fikk unionsrikene også et handelsflagg etter samme mønster, men rettskåret. Det ble brukt i fjerne farvann (sør for Kapp Finisterre) til beskyttelse mot nordafrikanske pirater, som mottok frikjøpspenger fra Sverige. Norske skip kunne også velge å seile under det rene svenske flagget i fjerne farvann.

I 1821 fremla stortingsmann Frederik Meltzer et flaggforslag for Stortinget. Meltzer tok inn elementer fra både det danske og det svenske  flagget. Han brukte Danmarks røde og hvite farger med Sveriges blå lagt inn midt i korset, og han holdt seg til den   skandinaviske korsflaggtradisjonen. Fargekombinasjonen rødt-hvitt-blått videreførte samtidig en tradisjon fra flere  demokratiske staters flagg - det revolusjonære Frankrike, Storbritannia og Nederland.  Stortinget vedtok Meltzers flaggforslag, men kong  Karl Johan avslo å sanksjonere vedtaket som lov. I stedet ble flagget approbert ved kongelig resolusjon av 13. juli 1821. Det er dette norske flagget vi kjenner i dag. En ny kongelig resolusjon av 17. juli samme år bestemte at det nye trefargede flagget bare kunne brukes i nordlige farvann. Fra nå av måtte begge lands skip sør for Kapp Finisterre bruke det felles unionshandelsflagget av 1818, det svenske flagg med "norske" farger i øvre felt nærmest stangen. Etter at Frankrike i 1830 hadde erobret de nordafrikanske sjørøverstatene, i dag kjent som Marokko, Algerie, Tunisia og Libya, opphørte Sveriges betaling av løsepenger til piratene. Fra norsk politisk hold ble det derfor arbeidet for å få godkjent det norske flagg for bruk også i fjerne farvann. Den såkalte "Flaggets frigjøring" ble gjennomført i 1838. Siden orlogsflagget i henhold til den norske Grunnloven av 4. november 1814 skulle være et unionsflagg, ble orlogsflagget av 1815 fortsatt brukt av begge land.

Gjennom Karl Johans regjeringstid tiltok den norske misnøyen med et flaggsystem som markerte svensk overhøyhet i unionen. Etter forslag fra en felles svensk-norsk komité innførte Kong Oscar I i 1844 nye flagg som imøtekom de norske krav ved å markere full likestilling mellom rikene. Begge land fikk sine egne handels- og orlogsflagg, men med et felles unionsmerke. Merket kombinerte begge lands flaggfarger, likelig fordelt. Unionsmerket gikk blant folk i begge land under navnet Sildesalaten" fordi det minnet om en fargerik rett som var kjent fra begge lands frokostbord. Tilnavnet oppsto først i Sverige, hvor det var en viss motstand mot tapet av det rene svenske flagget. Unionsmerket ble derimot bedre mottatt i Norge, som omsider hadde fått symbolkravene oppfylt.

Økende motstand mot unionen gjorde etter hvert unionsmerket upopulært, og "det rene flagg" ble en merkesak for Venstre. Det ble vedtatt av Stortinget i 1892, 1895 og 1898, lovfestet uten kongelig sanksjon 10. desember 1898 og innført 15. desember 1899 for handels- og nasjonalflagget. Samtidig ble det innført et statsflagg for bruk på statens sivile bygninger, et rent norsk flagg med splitt og tunge. Det grunnlovsfestede orlogsflagget måtte beholde unionsmerket til unionsoppløsningen i 1905. Det rene orlogsflagget uten unionsmerke ble heist 9. juni 1905, like etter at unionen med Sverige var avsluttet. Det svenske flagget beholdt unionsmerket til utgangen av 1905.

Det er viktig å vise respekt for flagget. Det norske flagg skal ikke tråkkes på eller misbrukes på andre måter.  

Etter den flagghistoriske gjennomgangen ovenfor kan det kanskje være passende å avslutte med hvordan flaggreglementet foreskriver at utrangerte flagg skal behandles: Falmete og slitte flagg bør fornyes, da de ikke lenger er verdige som nasjonalsymbol. Hvis et flagg kasseres skal det sprettes opp i sømmene slik at fargene skilles. Fargene skal så, hver for seg, enten graves ned eller brennes.

Det er selvsagt viktig at flaggstengene er godt forankret i grunnen. De fleste fundamenteringer er utført i metall, men for noen år siden fikk historielaget et flaggstangfeste av Grorudgranitt i gave fra et medlem på Ammerud. Gaven har ligget lagret, men etter at kommunegårdene i Grorudveien 3 og 5 er restaurert har håpet våknet om at flaggstangfestet kunne få sin plass der. Det vil passe fint ved siden av Steinhoggermuseet i Grorudveien 3.  

Ha en god helg, og sving flagget ditt på Grunnlovsdagen!


 

Siste nytt i Nyheter

Bjerke bydel flytter fra høyblokka

Flytter fra høyblokka

  • bydel bjerke

Fredag flytter Bjerke bydel ut av ni etasjer i høyblokka på Økern. På mandag er de på plass i nye lokaler på Ulven.

Vil ha 76-bussen tilbake

Vil ha 76-bussen tilbake

  • Buss

Etter at bussen sluttet å kjøre innom Prost Hallings vei og Regnbueveien ved Bryn skole, har beboerne på Teisen og Fjellhus prøvd å få til en dialog med Ruter. Først nå får de svar.

Annonse: Grorud Senter
Den nye møteplassen

Grorud Senter

Den nye møteplassen

  • Grorud senter

Om ikke lenge er Grorud Senter ferdig oppusset, med nye butikker, nye fasader og ikke minst et nytt bakeri og en sushirestaurant.

 
Ruter gjør om rutene

Ruter endrer rutene

  • ruter

Fra og med søndag 2. april kjører t-banen med tidligere avganger om morgenen og flere bussruter i Groruddalen får flere avganger, noe som gleder byrådsleder Raymond Johansen. Linje 22 mot Ellingsrudåsen blir derimot historie.

Kontraktene er signert

«Nye» Tveten gård

Kontraktene signert

  • historie

I lang tid har Tveten gård vært under oppussing i regi av Kulturetaten. Nå er nye kontrakter signert med frivilligheten og bydelen om aktivitet på gården fremover.

– Det er dette som <BR>skaper lokalsamfunn

Kronprinsparet på turné i Bjerke bydel:

– Det er dette som
skaper lokalsamfunn

  • Kronprinsparet

Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit besøkte Bjerke bydel og fikk være med på flere av aktivitetene. Blant annet lærte kronprinsessen å sjonglere av Nysirkus på Veitvet og fikk møte over tusen aktive barn og unge på Isdammen.

 
Er det sommer, <BR>vår eller påske?

Er det sommer,
vår eller påske?

  • Sommer

Det er ikke lenge siden det snødde, men i helgen kom sommeren så å si over natta. Turen gikk til Steinbruvann for en liten stemningsrapport.

Byutviklings-status i Groruddalen

Årsmøte Groruddalen Miljøforum

Byutviklings-status
i Groruddalen

  • miljø

Tirsdag 28. mars skal Groruddalen Miljøforum ha sitt årsmøte. Det blir utdeling av hederspris, samt et blikk på byutviklingen i Groruddalen fremover.

Maks sikkerhet

Brukere av trygghetsalarm får røykvarsler:

Maks sikkerhet

  • Bydel Stovner

Bydelsutvalget i Bydel Stovner har bestemt at alle som får innvilget trygghetsalarm får installasjon av røykvarsel på kjøpet. Dette viser bydelens digitale satsing.

 
Tar standpunkt mot hatkriminalitet

Markerte den internasjonale dagen mot rasisme

Tar standpunkt mot hatkriminalitet

  • Rasisme

Byråd Geir Lippestad (Ap) vil ha et tydelig perspektiv i kampen mot rasisme og diskriminering. Ifølge politiet finnes det store mørketall innenfor hatkriminalitet.

Sterkt om overgrep

Foredrag på Vestli skole:

Sterkt om overgrep

  • Foredrag

Det var mange følelser og mye lærdom på Vestli skole da FAU hadde invitert Annett Berntsberg Eck. Hun fortalte sin historie og ga flere gode tips.

Tar barnas helse på alvor

Barnas kosthold og
bevegelse på alvor

  • Barn

Barnehagematen.no leverer varm og hjemmelaget mat som er spiseklar til barnehager, skoler og aktivitetsskoler. Nå har de ansatt en lokalkjent person i Groruddalen som skal passe på at alt går som det skal.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!