I mai måned vaier det norske flagget

I mai måned vaier det norske flagget

 

...og flaggstangfestet er av Grorudgranitt.

Skrevet av:

Skrevet av: Bjørn H. Syversen

I vårmåneden mai bruker groruddøler og andre nordmenn nasjonalsymbolet sitt mye.

Når det norske flagget for eksempel er heist til festdagen 17. mai og vaier i vårsolen mens bjørketrærne er i ferd med å få løvprakten på plass, er det få nordmenn som ikke kjenner nasjonalfølelsen sitre, eller kanskje til og med svulme, i kroppen. Alle flaggstenger i hele kongeriket, både de som står på bakken og de som er verandamontert, har rødt, hvitt og blått i toppen. Denne dagen kjenner vi at vi er nordmenn. I dag skal jeg fortelle om hvordan flagget vårt har utviklet seg og hvorfor det er som det er. I tillegg får du lese om en spesiell gjenstand som Groruddalen Historielag har fått i gave, og som de ønsker å plassere i sitt rette element.

I antikken og middelalderen var det slett ikke vanlig at land hadde egne nasjonalflagg. Det var derimot herskere og stormenn som hadde sine flagg, og kongens flagg var det som hans krigsfolk skulle samle seg rundt. Det er vanskelig å finne ut helt sikkert hva som var det tidligste norske flagget. Det er kjent at  Olav den hellige (1015-1028) brukte et hvitt merke med en slange i. Inge Krokrygg (1136-1161) brukte en rød  løve på gyllen duk, og Sverre Sigurdsson (1177-1202) brukte en  ørn i gull og rødt. Eirik Magnusson førte som våpen, fra 1280, en gulløve med krone og øks på rød bunn. Det ble antagelig brukt av senere norske konger og ble etter hvert også brukt som skips- og festningsflagg. Innholdsmessig er det identisk med  kongeflagget som brukes i dag. Løvebanneret vaiet blant annet over  Akershus festning så sent som i 1698. I 1641 ble  den norske løve plassert i fanene til alle norske regimenter. Løvebanneret ble gradvis faset ut på 1600- og 1700-tallet.

På 1500-tallet ble det vanlig at skip i internasjonal fart brukte hjemlandets flagg for å signalisere hvor de kom fra, men befalingen om at Danmarks flagg, Dannebrog, skulle være det eneste lovlige handelsflagget kom ikke før i 1748. På grunn av unionen med  Danmark brukte Norge  Dannebrog på skip og festninger fra og med 1600-tallet. I  1814 innførte den selvstendige norske stat  riksvåpenets løve i øvre venstre felt av det danske flagget. I 1815, etter at unionen med Sverige var et faktum, ble det innført et svensk-norsk stats- og orlogsflagg for begge riker. Det var Sveriges flagg med et hvitt kryss på rød bunn i det øvre feltet nærmest stangen. I 1818 fikk unionsrikene også et handelsflagg etter samme mønster, men rettskåret. Det ble brukt i fjerne farvann (sør for Kapp Finisterre) til beskyttelse mot nordafrikanske pirater, som mottok frikjøpspenger fra Sverige. Norske skip kunne også velge å seile under det rene svenske flagget i fjerne farvann.

I 1821 fremla stortingsmann Frederik Meltzer et flaggforslag for Stortinget. Meltzer tok inn elementer fra både det danske og det svenske  flagget. Han brukte Danmarks røde og hvite farger med Sveriges blå lagt inn midt i korset, og han holdt seg til den   skandinaviske korsflaggtradisjonen. Fargekombinasjonen rødt-hvitt-blått videreførte samtidig en tradisjon fra flere  demokratiske staters flagg - det revolusjonære Frankrike, Storbritannia og Nederland.  Stortinget vedtok Meltzers flaggforslag, men kong  Karl Johan avslo å sanksjonere vedtaket som lov. I stedet ble flagget approbert ved kongelig resolusjon av 13. juli 1821. Det er dette norske flagget vi kjenner i dag. En ny kongelig resolusjon av 17. juli samme år bestemte at det nye trefargede flagget bare kunne brukes i nordlige farvann. Fra nå av måtte begge lands skip sør for Kapp Finisterre bruke det felles unionshandelsflagget av 1818, det svenske flagg med "norske" farger i øvre felt nærmest stangen. Etter at Frankrike i 1830 hadde erobret de nordafrikanske sjørøverstatene, i dag kjent som Marokko, Algerie, Tunisia og Libya, opphørte Sveriges betaling av løsepenger til piratene. Fra norsk politisk hold ble det derfor arbeidet for å få godkjent det norske flagg for bruk også i fjerne farvann. Den såkalte "Flaggets frigjøring" ble gjennomført i 1838. Siden orlogsflagget i henhold til den norske Grunnloven av 4. november 1814 skulle være et unionsflagg, ble orlogsflagget av 1815 fortsatt brukt av begge land.

Gjennom Karl Johans regjeringstid tiltok den norske misnøyen med et flaggsystem som markerte svensk overhøyhet i unionen. Etter forslag fra en felles svensk-norsk komité innførte Kong Oscar I i 1844 nye flagg som imøtekom de norske krav ved å markere full likestilling mellom rikene. Begge land fikk sine egne handels- og orlogsflagg, men med et felles unionsmerke. Merket kombinerte begge lands flaggfarger, likelig fordelt. Unionsmerket gikk blant folk i begge land under navnet Sildesalaten" fordi det minnet om en fargerik rett som var kjent fra begge lands frokostbord. Tilnavnet oppsto først i Sverige, hvor det var en viss motstand mot tapet av det rene svenske flagget. Unionsmerket ble derimot bedre mottatt i Norge, som omsider hadde fått symbolkravene oppfylt.

Økende motstand mot unionen gjorde etter hvert unionsmerket upopulært, og "det rene flagg" ble en merkesak for Venstre. Det ble vedtatt av Stortinget i 1892, 1895 og 1898, lovfestet uten kongelig sanksjon 10. desember 1898 og innført 15. desember 1899 for handels- og nasjonalflagget. Samtidig ble det innført et statsflagg for bruk på statens sivile bygninger, et rent norsk flagg med splitt og tunge. Det grunnlovsfestede orlogsflagget måtte beholde unionsmerket til unionsoppløsningen i 1905. Det rene orlogsflagget uten unionsmerke ble heist 9. juni 1905, like etter at unionen med Sverige var avsluttet. Det svenske flagget beholdt unionsmerket til utgangen av 1905.

Det er viktig å vise respekt for flagget. Det norske flagg skal ikke tråkkes på eller misbrukes på andre måter.  

Etter den flagghistoriske gjennomgangen ovenfor kan det kanskje være passende å avslutte med hvordan flaggreglementet foreskriver at utrangerte flagg skal behandles: Falmete og slitte flagg bør fornyes, da de ikke lenger er verdige som nasjonalsymbol. Hvis et flagg kasseres skal det sprettes opp i sømmene slik at fargene skilles. Fargene skal så, hver for seg, enten graves ned eller brennes.

Det er selvsagt viktig at flaggstengene er godt forankret i grunnen. De fleste fundamenteringer er utført i metall, men for noen år siden fikk historielaget et flaggstangfeste av Grorudgranitt i gave fra et medlem på Ammerud. Gaven har ligget lagret, men etter at kommunegårdene i Grorudveien 3 og 5 er restaurert har håpet våknet om at flaggstangfestet kunne få sin plass der. Det vil passe fint ved siden av Steinhoggermuseet i Grorudveien 3.  

Ha en god helg, og sving flagget ditt på Grunnlovsdagen!


 

Siste nytt i Nyheter

...vent med applausen

Ja til storbylegevakta på Aker

...vent med applausen

  • Aker sykehus

Styret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres på Aker sykehus. Det skal oppføres som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har ennå ikke lagt seg.

– Det dummeste jeg har hørt

– Det dummeste jeg har hørt

  • politihøgskolen

Raymond Johansen (Ap) er mildt sagt opprørt etter Venstre-toppens argumenter om politihøgskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.

Tar igjen opp kampen for politihøgskolen til Groruddalen

Kampen om politihøgskolen

  • politihøgskolen

Regjeringen skapte debatt da det kom fram at de ønsker å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo og politihøgskolen står høyt på lista. Ola Elvestuen (V) gjentar likevel ordene han selv brukte i valgkampen i 2011; få politihøgskolen til Groruddalen. Selv om utflyttings-lista er et kompromiss mello...

 
Raser mot uforutsigbar eiendomsskatt

– Useriøst!

  • Eiendomsskatt

Næringen selv er ikke videre fornøyd med byrådets planer om eiendomsskatt på næringsbygg, verk og bruk. Nina Solli i NHO Oslo og Akershus kaller prosessen for å finne eiendomsverdien for useriøs.

Nå skal også næringen punge ut

Eiendomsskatten øker mest på østkanten i 2017

Nå skal også næringen punge ut

  • Eiendomsskatt

Oslo kommune vil få inn tre ganger så mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at næringseiendommer i år skal beskattes. Finansbyråd Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.

Kommunen tar over Oslo-søppelet

Kommunen tar over Oslo-søppelet

  • Oslo kommune

Etter månedsvis med manglende søppelhenting og anmeldte brudd på arbeidsmiljøloven var endelig begeret fullt for byrådet. Nå tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.

 
Groruddalen på «tinget»

Høring om endring av eierseksjonsloven:

Groruddalen på «tinget»

  • Eierseksjonsloven

For å vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen møtte mange representanter opp til høringen på Stortinget sist tirsdag.

– Kontantstøtte hindrer integrering

– Kontantstøtte hindrer integrering

Bydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) på Stovner langer ut mot kontantstøtten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest størst andel av beboere som mottar kontantstøtte i Oslo.

Bekymret for kutt i ungdomstiltak

Bekymret for kutt i ungdomstiltak

  • Bydel Grorud

I Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan Bøhler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr Støre for å møte folkene bak tiltakene – og høre deres bønn om hjelp.

 
Stovner kan få <BR>varmtvannsbasseng

Stovner kan få
varmtvannsbasseng

  • Stovner bad

Det nye badet i Fossumdumpa på Stovner kan bli et varmtvannsbasseng med vannsklie. Spaden skal i jorda i 2019 – om ikke prosessen blir ferdig før.

Utbygging av ny E6 på Smalvollen

Debatt

Ny E6 på Smalvollen

  • debatt

I Alnaelvas Venner er vi svært overrasket over at Statens vegvesen nå foreslår å legge E6 i dagen langs Smalvollveien.

Legg dritten til Groruddalen!

Legg dritten til Groruddalen!

  • Innlegg

Jeg har hatt gleden av å skrive biografien til et par profilerte politikere og i den forbindelse har jeg også intervjuet andre politikere. Rikspolitikere med stortingsplass. Bystyrepolitikere. Ordførere i Norge. Noen av dem spurte jeg: «Hva kommer det av at all dritten blir lagt til Groruddalen?» Je...

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!