Byråden om Romsås:

– Ikke en debatt om markagrensa

– Ikke en debatt om markagrensa

IKKE EN MARKADEBATT: Bård Folke Fredriksen nyter en kaffekopp på skogstur i Bånkallia, som er det foreslåtte erstatningsområdet dersom Ravnkollen blir bygd ut. Han synes ikke at Bånkall har dårligere bruksverdi enn Ravnkollen.

Byråd Bård Folke Fredriksen (H) mener at utbygging av Ravnkollen ikke er en debatt om markagrensa, men en diskusjon om hva som kan tilføre Romsås nye kvaliteter. Han forstår seg heller ikke på argumentene om at Bånkallia har dårligere bruksverdi enn Ravnkollen.

Tekst:

Publisert:

Akers Avis Groruddalen møter byråden over en kopp kaffe i Bånkallia som i dag er i byggesonen. Om byrådet får vilja si skal dette bli en del av Marka, mens Ravnkollen tas ut for å bygge omlag 300 småhus.

– Jeg føler at Bånkallia ofte beskrives som et «plaster på såret», men det er jeg ikke enig i. Her finnes naturverdier av nasjonal interesse. Alternativet er at dette området vil bli bygget ut i fremtiden, men det ville vært synd. Bånkall fortjener vern og Romsås fortjener mer variert boligbebyggelse, sier Folke Fredriksen.

– Hva med bruksverdien, er den dårligere her enn på Ravnkollen?

– Det spørs jo hvor du bor. Ravnkollen ligger sydvest på Romsås, mens Bånkall ligger nordøst. Jeg opplever dette som et lett tilgjengelig område som i tillegg besitter rike naturverdier. Jeg vil også påpeke at Romsås er blant de stedene i byen med best tilgjengelighet til marka, sier han.

Markagrensen er viktig

Folke Fredriksen bedyrer at han er en svoren tilhenger av markagrensa.

– Jeg tror det er sunt at en by har en grense å vokse mot, for det utfordrer oss til å finne optimale løsninger. Det betyr imidlertid ikke at man ikke kan justere grensa når man finner tungtveiende argumenter forutsatt at arealet kompenseres. Vi tar 123 dekar og gir nøyaktig like mye tilbake i et fullgodt område, sier han.

– Det går jo en kraftlinje tvers gjennom området...

– Ja, og den er kanskje 100 meter bred og det totale området er 123 dekar stort. Jeg forstår de som liker å gå tur i Ravnkollen, men jeg vil samtidig oppfordre motstanderne til å se saken i et helikopter-perspektiv og vurdere hva som er bra for Romsås som helhet, sier han.

– Motstanderne av utbyggingen vil bevare Ravnkollen og føre Bånkallia inn i marka. Er det aktuelt?

– Nei, det ville jo vært veldig rart, for da er ikke markagrensen så «hellig» likevel. Forøvrig trenger også fremtidige generasjoner arealreserver.

Bevarer turstien

I kommuneplanen er det åpnet for justeringer av marka på Romsås og på Gjersrud-Stensrud sør i Oslo.

– I et byutviklings-perspektiv er dessuten Ravnkollen et mer egnet utbyggings-område enn Bånkallia fordi det ligger nærmere sentret og t-banen. Vi tror at nye boliger ved sentret vil føre til økt bruk og mer aktivitet, noe vi sterkt ønsker fra politisk hold i Rådhuset. Å se på boligstrukturen er et naturlig grep for å øke bruken, sier Folke Fredriksen.

– Vil utbygging forringe Ravnkollen som turområde?

– Akkurat i byggeområdet blir det ikke mulig å gå på tur, men Oslos småhus-områder er jo yndete turområder. Vi har fått mange innspill om at den blåmerkede stien bør bevares, og det vil vi til å sørge for i det videre planarbeidet, sier han.

En het potet

Saken har vært en het potet i Oslo-pressen de senere månedene. Det overrasker ikke byråden.

– Jeg regnet med at det ville bli debatt, og jeg forstår at folk er redd for at dette er et «første jafs» av marka. Derfor er forslaget grundig forberedt, naturverdier registrert og erstatningsområdet vi tilbyr er fullgodt. Dette er en ikke en diskusjon om markagrensa, men om hva vi kan tilføre Romsås, sier han.

– Hvorfor trenger Romsås 300 rekkehus?

– Romsås ligger for seg selv og er ikke i sammenheng med den øvrige byveven fra Grorud og opp. Ved å bygge rekkehus vil vi kunne tilføre Romsås noe stedet ikke har i dag - nemlig varierte boliger. Mange er sikkert fornøyd med botilbudet i dag, men det betyr ikke at vi kan sette strek, det kan bli enda bedre, mener Folke Fredriksen.

Sa nei lokalt

Han synes det er feil at barnefamilier må flytte og dermed bytte skole dersom de får behov for større plass eller ønsker en annen boligtype.

– Hva tenker du om at Grorud Høyre gikk i mot utbyggingen?

– Dette er en sak som engasjerer og skaper ulike meninger. Jeg vil samtidig minne om at utbyggingen har vært en kampsak for Grorud Høyre, og flere andre partier på Romsås, i over 20 år. Ønsket har vært der lenge, men dette er første gang vi formelt foreslår maktskiftet og utbygging. Det gir selvsagt noen reaksjoner.

Byråden understreker at hvis man sier nei til utbygging i Ravnkollen, så sier man også nei til variasjon i boligmassen.

De store er enig

– Har du noen teorier om hvorfor både Høyre og Ap er enig i denne saken?

– Ja, jeg tror årsaken er at saken har fått tid på seg til å modne etter at det lokale initiativet kom på 90-tallet. Gjennom Groruddals-satsingen og områdeløft har vi utviklet mange felles standpunkter om hva som er fornuftig å skape et enda bedre bomiljø på Romsås, svarer Folke Fredriksen.

Nå har høringsfristen for kommuneplanen gått ut. Plan- og bygningsetaten skal gå gjennom disse og ta med seg forslagene som er kommet. Deretter sender byrådet saken til bystyret med en innstilling.

– Hva skal til for at byrådet snur?

– Det har jeg ikke noe fasit på, men høringen er reell og alle skal få sagt sitt. Vi konkluderer ikke før innstillingen er klar, avslutter byråden.

Siste nytt i Nyheter

Blir et pilotsykehjem

Flytteprosessen fra Lindeberg sykehjem er over.

Tradisjonsrik frokost 1. mai

Bjerke SV inviterer nok en gang til frokost på arbeidernes dag førstkommende mandag.

 
Vil ha kasino på Bjerkebanen

Bjerke Frp har besluttet å ta med bygging av kasino på Bjerke travbane i sitt lokalpartiprogram, selv om det pr. i dag er ulovlig.

Oslo kommune kjøper opp Hafslund

Oslo kommune har kjøpt Hafslunds strømnett og kraftproduksjon. Raymond Johansen (Ap) kaller det for den største krafttransaksjonen gjennomført i Norge noensinne.

Ny turvei med <BR>bekk og belysning

Det blir ny bekk, turvei og belysning på Rommensletta. Første tak med gravemaskinen er allerede tatt – og alt skal stå klart til høsten 2017. Hovedmålet er å rense overvannet som siver inn til søppelfyllingen under sletta.