Ingen har oversikt over brakkene

Ingen har oversikt over brakkene

 

Plan- og bygningsetaten har ingen samlet oversikt over midlertidige brakkebyer i Groruddalen. - Skandaløst! Dette er ute av kontroll, mener bystyrerepresentant Bjørn Lundberg (Ap).

Tekst:

Publisert:

Plan- og bygningsetaten (PBE) innrømmer at de ikke har noen samlet oversikt over hvor mange midlertidige brakkebyer som finnes i Groruddalen.

- Det lages ikke noe statistikk på det, forteller informasjonssjef Dagny Gãrtner Hovig i PBE.

Hun legger til at når det gis midlertidig tillatelse til oppføring av brakker, så gjelder tillatelsen kun for et angitt tidspunkt.

- Men brakkene kan bli stående lenger?

 - Det kan søkes om forlengelse. Da vil søknaden bli vurdert, svarer Gãrtner Hovig.

- Vurderes faktorer som støy når det gis tillatelse til å sette opp boligbrakker?

- Støy er ikke det største problemet hvis det er boligbrakker, men vi vurderer adkomst til brakkene, svarer hun.

- Dette er ille

Bystyrerepresentant Bjørn Lundberg (Ap) mener det er skandaløst at kommunen ikke har oversikt over hvor de midlertidige brakkebyene er.

- Plan- og bygningsetaten gir tillatelser til brakkebyer over en lav sko. At de ikke engang har peiling på antallet er ille, sier han og fortsetter:

- De vet ikke i hvilken grad de bidrar til å forslumme dalen. Dette er helt ute av kontroll.

Lundberg mener at ut fra PBEs resonnement, så kan brakkene bli stående lenge.

- Det ligger jo ikke noe begrensing i dette, hvis de kan søke på nytt når tillatelsen går ut, sier han.

løsningen. Det vil bli bedre boforhold for arbeiderne og ryddigere for kommunen, sier hun.

 

Lite logikk

Lundberg trekker også fram at det ikke er mye logikk i hva som blir godkjent av PBE og hva som blir avslått. Han bruker Sikh-templet på Alnabru som eksempel. Etaten mener at tilbygget som er oppført bør rives.

- Begrunnelsen er blant annet at tiltaket både i seg selv og i forhold til omgivelsene var i strid med estetikkbestemmelsene i plan og bygningsloven, sier han og legger til:

- Gjelder ikke dette når det gis tillatelse til midlertidige brakker. Jeg må si det er litt underlig om estetikkbestemmelsene bare gjelder permanente prosjekter.

Trekker ned

Lundberg vet selv om flere brakkerigger som har blitt stående i mange år. Han trekker fram brakkeriggene på Stubberudfyllinga som et eksempel.

- Vi har jobbet i mange år for å få et bedre estetisk miljø i Groruddalen. PBE godtar midlertidigheter som trekker ned og ikke opp det estetiske, sier han.

- Her har byråden en stor utfordring. Hun må gå i dialog med Plan- og bygningsetaten, mener han.

- En stor utfordring

Byutviklingsbyråd Merete Agerbak-Jensen (H) innrømmer at hovedstaden har en stor utfordring når det gjelder å huse alle anleggsarbeiderne som jobber i hovedstaden.

- Vi har en utfordring. Det gjelder ikke bare Groruddalen, men overalt hvor det er ubebygd grunn, sier byråd for byutvikling Merete Agerbak-Jensen (H).

At Plan- og bygningsetaten ikke har en oversikt over brakkene mener hun har en enkel forklaring.

- I utgangspunktet skal Plan- og bygningsetaten se hver sak i seg selv. Hver sak blir behandlet individuelt og sånn må det nesten være, sier hun.

- Hva med estetikkbestemmelsene?

- I utgangspunktet gjelder ikke disse når det er et midlertidig tiltak. Det får være en trøst at de ikke skal stå der til evig tid. De har en streng tidsbegrensning på to år.

- Men dette kan bli utvidet?

- Det skal veldig gode grunner til å få utvidet, men det har sikkert skjedd at brakker har blitt stående i mer enn to år, sier hun.

Bygård

Hun påpeker imidlertid at problemet også går andre veien.

- Byggebransjen har også et problem. Der leies man inn for å bygge, men da må man også ha kontorer å boliger.

Agerbak-Jensen forteller at hun har hatt egne møter med byggebransjen.

- Jeg skjønner at ingen synes det er stas med brakker i nærområdet sitt. Utforsringen er hva man skal gjøre med dette.

Byråden har selv rådet de store entreprenørene i bransjen til å gå sammen til å leie for eksempel en bygård hvor arbeiderne kan bo.

- Dette tror jeg er den beste

Siste nytt i Nyheter

Ny turvei med <BR>bekk og belysning

Det blir ny bekk, turvei og belysning på Rommensletta. Første tak med gravemaskinen er allerede tatt – og alt skal stå klart til høsten 2017. Hovedmålet er å rense overvannet som siver inn til søppelfyllingen under sletta.

36 nye leiligheter <BR>der det før var butikk

Planene for Lavrans vei 1B er å rive bygget til den tidligere nærbutikken i Smalvollskogens borettslag og erstatte den med en boligblokk.

 
Vurderer beboerparkering i Bjerke bydel

Bydel Bjerke har tatt opp beboerparkering som et aktuelt tiltak mot villparkering.

– Kommer ikke til <BR>huset på prærien

De første 56 boligene av totalt 800 OBOS-leiligheter på Vollebekk hadde salgsstart tirsdag 25. april.

Pusser opp kjøkkenet

Nestemann ut som får tildelt IKEA nabofond er Furuset Fotball IF og deres møteplass på Furuset stadion. I ni år har de søkt om midler til oppussing av oppholdsrommet sitt. Nå skal drømmen gå i oppfyllelse.