Ingen jul uten grøt og marsipan

Ingen jul uten grøt og marsipan

 

Myten om at innvandrerkvinner ikke feirer jul eksisterer blant enkelte nordmenn. Men for kvinnene i Internasjonal Kvinneklubb på Haugenstua er julegrøt og julemarsipan en nødvendighet.

- Jeg har jobbet på kjøkken i 20 år, så jeg trenger ikke noe mål. Julegrøt har jeg laget før, sier Channeh Joof Storvik og heller først litt vann oppi grøtkjelen, så litt melk.

Hun kom til Norge i september 1986. Da var det både spennende og litt rart å oppleve den aller første, tradisjonelle julehøytiden.

- Det var særlig spesielt med all julematen. Jeg var ikke vant med å spise svin, siden jeg er muslim. Men jeg ble invitert på en julemiddag, og spiste alt bortsett fra ribbe. Det var ikke akkurat vanlig for 25 år siden å gå rundt og spørre om halal-kjøtt, ler Channeh.

En fin tradisjon

Ahmadiyya-muslimen Amtul Noor Monim kommer fra Pakistan. Kurderen Tala Azami fra Iran tilhører yari-religionen, mens Ap-politiker Channeh Joof Storvik er muslim fra Gambia. De tre kvinnene har bakgrunn fra ulike trossamfunn, men møtes hver måned i Internasjonal Kvinneklubb sammen med andre kvinner med ulik nasjonalitet.

I morgen skal de som vanlig markere julaften.

- Jeg feirer jul med ribbe og alt tilbehør. Vi er en stor familie som kjøper julegaver til hverandre, og vi pynter med julelys og alt annet akkurat som nordmenn, sier Tala Azami.

Hennes sønn, Daryan Khalifeh (6), har allerede levert en ønskeliste til julegaver.

- Jeg gleder meg mest til å åpne pakker. Men det blir også godt med julemat, smiler 6-åringen før han tar en skje julegrøt med kanel, sukker og smør.

En usann myte

Selv om ribbemiddag er ute av bildet for Channeh Joof Storvik, så blir det uansett julefeiring. I dag, på lillejulaften, står lutefisk på menyen. På julaften blir det lammeribbe.

- Jeg er forelsket i lutefisk. Selv om jeg er muslim så er julen viktig. Myten om at muslimer og innvandrere ikke feirer jul er usann, sier Channeh.

- Barna mine kommer alltid med julegaveønsker til familien, de får hver sin julekalender og følger den samme juletradisjonen som andre, norske barn, fortsetter Tala.

- Det er jo ingen tvil om at det å feire jul bare er koselig, legger Amtul Noor Monim til.

- Julen er jo også en del av deg fordi du er en del av det norske samfunnet, mener Channeh.

Førsteinntrykket

Julefeiringen har ikke alltid vært en tradisjon for de tre kvinnene. De husker godt første gang de fikk føle den norske julestemningen på kroppen.

- Alle var så opptatt av å pynte, og så var det hysteri rundt alle disse gavene. Det føltes som at man brukte opp alle pengene man hadde spart opp hele året. Vi er også vant til å gi gaver, men det var litt merkelig å oppleve dette staset over julen for første gang, mimrer Tala.

Hun kom til Norge 14. desember fra en flyktningeleir i Irak. Julestri og juleglede ble derfor førsteinntrykket av Norge og nordmenn.

- Jeg er ikke muslim, men visste egentlig ikke så mye om den norske juletradisjonen da.

- Feigt å flytte ut

I norske medier leser man stadig om hvordan flere etnisk norske velger å flytte ut av Groruddalen fordi andelen innvandrere øker. Åtte Stovner-mødre sto blant annet fram i Dagsavisen for å fortelle at «vi er kraftig provosert av feige politikere som sitter stille og ser på at bydelen vår tømmes for etniske nordmenn, mens barna våre betaler prisen».

- Jeg synes det er litt feigt å flytte vekk. Nøkkelen til integrering er bedre kommunikasjon. Men for å kommunisere må man møtes på midten. Her er det ikke bare nordmenn som må gå inn i seg selv, for det er mange innvandrere som er dårlige til å ta initiativ, mener Tala. -

Hvorfor ikke se den positive siden av det? Vi har mye å lære av hverandre bare vi viser respekt for hverandre. Internasjonal Kvinneklubb har dialogmøte med kristne kvinner fra Høybråten menighet. Bli med oss på møtene våre, sier Channeh og utfordrer både etnisk norske og ikke-etnisk norske til å delta.

Løse utfordringer

Statistikk viser at andelen foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn er overrepresentert i den gruppen som ikke møter opp på foreldremøter eller på dugnad i borettslag. I stedet for at ulike grupperinger skal svartmale hverandre, tror Channeh det er viktig å heller løse utfordringene.

- Det er nok mange innvandrere som ikke tør å møte opp på for eksempel et foreldremøte fordi de snakker dårlig norsk. Men et sted må man begynne. Har du flyttet til Norge er du en del av samfunnet.

- Vi må tenke på barna våre. De trenger både etnisk norske og innvandrere. Vi har kommet til Norge for å bli, og hva kommer til å skje med samfunnet om man ignorderer det, fortsetter Tala.

Skape trygghet

Den beste medisinen mot fremmedfrykt er å bli kjent med andre mennesker som er annerledes. Channeh tror det er først da man kan kvitte seg med fordommer.

- Det er ikke hudfargen og religionen som definerer et menneske. Man må bli kjent med personen og ha et åpent sinn. Man må også være stolt av sin egen kultur og respektere seg selv, før man kan respektere andre. Men om du er innvandrer, og ikke føler deg norsk i det hele tatt, da har du et stort problem, mener Channeh og fortsetter:

- Det samme gjelder etnisk norske. Nå bor vi på samme sted, og da får vi også leve sammen, og ikke flytte vekk. Vi skal skape trygghet i området vårt i fellesskap, og da må vi vite at naboen bryr seg.

På danskebåten

I januar møtes Internasjonal Kvinneklubb nok en gang. Da skal alle damene, som til sammen representerer syv ulike nasjonaliteter, lære seg å lage pinnekjøtt.

- Vi har besøkt Slottet, vært i Den Norske Opera og på Nobels Fredssenter. Ja, vi har til og med vært på Eidsvoll 1814, sier Channeh.

Ikke minst dro ni av damene fra klubben på danskebåten i midten av november.

- Selv om alle som var på turen kommer fra et annet land enn Norge, så snakket vi norsk. En mann kom bort til oss og lurte på hvorfor vi snakket norsk med hverandre. Det gjør vi alltid når vi prater med hverandre, sa jeg til han. Og så koste vi oss med masse julemat. Han ble litt sjokkert, men på en positiv måte, smiler Channeh.

Siste nytt i Nyheter

Kjemper for å dele bil på Rødtvet

Bell Batta Torheim i Grorud MDG ønsker at det kommer bildelingsplass på Rødtvet. Både hun og sjef for Bilkollektivet, Arne Lindelien, ønsker å utfordre byrådet i saken.

– Forandrer ikke på <BR>noe som fungerer

I januar i år fikk Radisson-hotellet på Alna ny direktør. For Lars Kristian Amundsen er planen å fortsette det gode arbeidet som har blitt gjort før han.

 
Google Maps

Beboerne i Smalvollskogen borettslag ser flere ulemper ved boligprosjektet i Lavrans vei 1B. De har servert utbygger Cura Eiendom en god dose med motargumenter.

- Går fra ord til handling

Siden 2014 har flerbrukshallen på Tokerud vært godkjent av bystyret, men det har ikke ligget penger på bordet. I revidert budsjett gir byrådet 5,6 millioner til et forprosjekt som skal forme fremtidens hall.

Alle leietakere må ut

Avisen har skrevet om Kristen Leth (89) som risikerer å kastes ut av leiligheten sin på Grorud. Saken har skapt stort engasjement, og nå svarer eiendomsselskapet på hvorfor de har sendt ut brev om oppsigelse av leieforholdet.